Roaccutan (isotretinoin) brukes i behandling av alvorlig akne (kviser). Preparatet har lenge vært i fokus både i Norge og internasjonalt på grunn av bivirkningsproblemer. Som et ledd i bivirkningsovervåkningen av Roaccutan, har Legemiddelverket hatt en gjennomgang av bivirkningsmeldinger som er mottatt i Norge fra 1985 til 2005. Betydningen av enkelte av disse meldingene er vurdert i samarbeid med de europeiske legemiddelmyndighetene i 2006.
Rapporterte bivirkninger
I Norge blir ca 2000 pasienter behandlet årlig med Roaccutan. Statens legemiddelverk har mottatt 91 bivirkningsrapporter på Roaccutan i perioden 1985-2005. Flest bivirkninger ble meldt i 1991-92 og i 2003. Dette kan delvis forklares av økt mediefokus på langtidsbivirkninger i 1990 og fokus på selvmordsrisiko i 2002.
De fleste rapportene beskriver kjente bivirkninger i hud, muskel og skjelett. Flere rapporter beskriver psykiske bivirkninger og hukommelse - og konsentrasjonsproblemer. 43 % av meldingene gjelder pasienter som har hatt plager i lang tid etter avsluttet Roaccutan-behandling. Legemiddelverket har mottatt 15 rapporter hvor pasienter har fått gjort en SPECT-undersøkelse (SPECT = Single Photon Emission Computed Tomography) for å se på gjennomblødningen i ulike deler av hjernen. Disse undersøkelsene viste at pasientene hadde sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen med redusert eller ujevn blodstrøm. Betydningen av disse rapportene er vurdert av Legemiddelverket i samarbeid med de europeiske legemiddelmyndigheter i 2006.
Vurdering av årsakssammenheng
Deler av det norske datamaterialet ble i 1994 vurdert av en svensk ekspertgruppe. Det ble konkludert med at man ikke hadde holdepunkter for at langtidsbivirkningene hadde en sammenheng med Roaccutan-behandlingen. En norsk spesialist i nevrologi vurderte en større del av materialet i 2003. Her ble det konkludert med at det ikke var mulig å si om de cerebral vaskulære forstyrrelsene skyldtes organisk skade på sentralnervesystemet eller om de var et resultat av behandling med Roaccutan.
Samarbeid med de europeiske legemiddelmyndigheter
I oktober 2003 ble produktinformasjonen for Roaccutan gjennomgått i Europa. Som en følge av dette ble preparatomtalen og pakningsvedlegget for produktet oppdatert med informasjon om psykiske bivirkninger. Nevrologiske bivirkninger knyttet til mulig sirkulasjonsforstyrrelse i hjernen ble ikke utredet i gjennomgangen fra 2003.
Statens legemiddelverk har gått igjennom alle tilgjengelige studier over mulige nevrologiske bivirkninger av isotretinoin. Disse studiene og de nevrologiske bivirkningene sett i de norske bivirkningsmeldingene er diskutert i en rapport utarbeidet av Legemiddelverket. Rapporten ble diskutert i Pharmacovigilance Working Party (PhVWP) i begynnelsen av 2006. Det ble konkludert med at rapporten i seg selv gir ingen, eller få, holdepunkter for en årsakssammenheng. Videre ble det konkludert at studier, både hos dyr og mennesker, vil være vanskelig å sette opp med tanke på å påvise en eventuell økt risiko for nevrologiske bivirkninger.
Ekspertmøte
I Norge har Roaccutan (isotretinoin) blitt brukt via ordningen med spesielt godkjenningsfritak. Roaccutan fikk markedsføringstillatelse i Norge i 2006 og vil bli tilgjengelig på vanlig måte fra 15. juni 2007. I juni 2006 arrangerte Statens legemiddelverk et ekspertmøte for å komme frem til en anbefaling om ”Riktig bruk av Roaccutan i behandling av alvorlig akne”.
Videre planer
De periodiske sikkerhetsoppdateringene som kommer inn for isotretinoin-produkter, vil bli evaluert med hensyn på forekomst av langtidsbivirkninger og spesielt nevrologiske reaksjoner.
Legemiddelverket vil minne om at det er av stor interesse at pasienter med bivirkninger under behandling følges opp også etter avsluttet behandling. Det er viktig at alle vedvarende bivirkninger og alle typer nevrologiske bivirkninger rapporteres til RELIS.
Kontaktperson
Ingebjorg Buajordet
Seniorrådgiver/Avd. for legemiddelbruk
ingebjorg.buajordet@legemiddelverket.no