2 De økonomiske utsiktene
2.1 Den internasjonale utviklingen
2.2 Innenlandsk etterspørsel
2.3 Sysselsetting og produksjon
Ramme:
Etterprøving av Norges Banks anslag for 2000
Fortsatt risiko for at tilbakeslaget varer ved
Det er relativt små endringer i vekstbildet internasjonalt siden forrige rapport. Etter svak utvikling gjennom 2001 venter vi at ekspansiv penge- og finanspolitikk og lavere oljepris skal gi grunnlag for tiltakende etterspørsel gjennom året. Nedbyggingen av lagre i fjor tilsier at økt etterspørsel etter hvert vil slå ut i økt produksjon. Lettelsene i den økonomiske politikken har vært størst i USA. Styringsrentene er satt ned også i Europa. I euroområdet legges det ikke opp til vesentlige lettelser i finanspolitikken utover at de automatiske stabilisatorene får virke. Det ventes høy vekst i offentlig etterspørsel i Storbritannia og skattelettelser i Sverige. I Japan er det ikke utsikter til snarlig oppgang.
Tabell 2.1
Risikoen for et dypt og vedvarende tilbakeslag i verdensøkonomien er fortsatt til stede, men vurderes som mindre enn i forrige inflasjonsrapport. Usikkerheten knyttet til situasjonen i Afghanistan er redusert. Økte aksjekurser og høyere rente på statsobligasjoner indikerer at aktørene i finansmarkedene vurderer nå usikkerheten som mindre enn umiddelbart etter hendelsene 11. september.
Moderat oppgang i amerikansk økonomi
Vi legger til grunn at BNP-veksten i USA tiltar gjennom 2002, se figur 2.1. Det er fortsatt usikkerhet, men flere indikatorer tyder på at utviklingen er i ferd med å snu. Økt tillit til den økonomiske utviklingen fremover og høy reallønnsvekst vil kunne trekke opp forbruksveksten og gi positiv BNP-vekst fra andre kvartal i år. Veksten vil ta seg ytterligere opp etter hvert som bedriftene øker sine investeringer.
Figur 2.1
Oppgangen ventes å bli moderat. Husholdningene har økt sitt konsum gjennom hele tilbakeslaget slik at spareraten er lav, se figur 2.2. Samtidig har boliginvesteringene holdt seg oppe. Selv om bedriftenes investeringer falt kraftig i fjor, er de på et relativt høyt nivå i forhold til BNP. Bedriftenes lønnsomhet og kapasitetsutnyttelse er lav. Vi venter derfor moderat vekst i konsumet og at det vil ta tid før investeringene øker. Selv om veksten ventes å ta seg opp, bidrar den svake utviklingen mot slutten av fjoråret og i begynnelsen av inneværende år til at BNP-veksten i 2002 bare anslås til ¾ prosentpoeng. Neste år venter vi en BNP-vekst på 3¼ prosent.
Figur 2.2
En oppgang i USA vil etter hvert føre til høyere vekst internasjonalt. Vi legger til grunn at utviklingen i Europa vil følge omtrent samme forløp som i USA, selv om veksten ventes å bli noe lavere som følge av mindre penge- og finanspolitiske stimulanser. I tillegg vil det trolig ta lenger tid før økt produksjon gir vekst i sysselsettingen og dermed i husholdningenes etterspørsel.
I euroområdet har det foreløpig ikke vært et like markert omslag i tilliten til de økonomiske utsiktene som i USA, se figurene 2.3 og 2.4. Vurderingen av utviklingen fremover har imidlertid blitt noe mer positiv, både blant husholdningene og bedriftene. Det er små endringer i anslagene for veksten i euroområdet. Blant de større landene ventes veksten å holde seg best oppe i Frankrike. I Tyskland er utsiktene svakere. Ifo-indeksen, som måler tyske bedrifters forventninger til sysselsetting og produksjon, har steget noe de siste månedene. Den er imidlertid fortsatt på et lavt nivå. Det indikerer at tysk industri vil ha lav produksjon de nærmeste månedene. Vekstanslaget for Tyskland er noe nedjustert i år.
Figur 2.3 Figur 2.4
I Sverige vil skattelettelser bidra til høyere privat etterspørsel samtidig som den svake kronen tilsier at bedriftene raskt vil kunne utnytte økt internasjonal etterspørsel. I Storbritannia vil fortsatt kraftig vekst i offentlige utgifter holde veksten i etterspørselen oppe.
Utsiktene er fortsatt svake i Japan. Bankenes stilling er utsatt. Husholdningenes realinntekter og formuer faller. Fallende prisnivå bidrar til at innkjøp av varige forbruksgoder utsettes. Det er ikke utsikter til en snarlig oppgang i japansk etterspørsel og produksjon, selv om internasjonal oppgang og svekkelsen av den japanske valutaen etter hvert kan gi økt eksport. Utsiktene har bedret seg noe for de fleste andre asiatiske landene.
Det internasjonale tilbakeslaget bidrar til lavere eksportvekst
Industrien står for nær 90 prosent av den tradisjonelle vareeksporten fra Norge, resten er i hovedsak fersk fisk. I Norge er eksporten mindre rammet av nedgangen internasjonalt enn i mange andre land, selv om industri-produksjonen var lav i desember. Det har trolig sammenheng med ulik industristruktur. Den industrielle IKT-sektoren i Norge er svært liten. Nedgangen internasjonalt i fjor gikk særlig hardt utover denne sektoren. Norge tok på den annen side heller ikke del i den sterke oppgangen på slutten av 1990-tallet og inn i 2000, se figur 2.5.
Figur 2.5
Den mest eksportrettede delen av norsk industri er den kapitalintensive prosessindustrien, som står for over 50 prosent av tradisjonell vareeksport. For aluminiumsindustrien har lavere spotpriser i liten grad slått ut i lavere produksjon og eksport. Markedssituasjonen har særlig forverret seg innenfor ferroindustrien. Også deler av treforedlingsindustrien møter lavere etterspørsel og priser. For den mer arbeidsintensive teknologiindustrien forverret ordresituasjonen seg noe utover høsten både i mekanisk industri og i elektroteknisk industri, se figur 2.6. Nedgangen ute har skapt ytterligere vanskeligheter for den delen av ferdigvareindustrien som produserer for det internasjonale forbrukermarkedet.
Figur 2.6
Vi venter fortsatt lavere eksport i år enn i fjor. Dersom den internasjonale veksten gradvis tar seg opp i løpet av inneværende år, er det grunn til å tro at både eksportprisene og eksportvolumet etter hvert kan stige noe. Veksten i verdenshandelen vil trolig være klart høyere enn eksportveksten. Flere år med høy vekst i lønnskostnadene har bidratt til at mange eksportbedrifter nå opererer med pressede marginer. Dette gjelder særlig de mest arbeidsintensive delene av konkurranseutsatt industri, men også innenfor deler av prosessindustrien som ferroindustrien.
Oppjusterte vekstutsikter for norsk økonomi
Vekstutsiktene for norsk økonomi er oppjustert for de nærmeste årene sammenlignet med anslagene i forrige rapport. Det skyldes særlig en kraftig oppjustering av anslagene for oljeinvesteringene. Nye anslag fra Oljedirektoratet tyder nå på at oljeinvesteringene igjen vil stige etter å ha vist en avtakende trend siden toppåret 1998, se figur 2.7. Oppjusteringen av investeringsanslagene skyldes i hovedsak økte investeringer på felt i drift og forventet fremskynding av byggestart på større gassfunn. Vi anslår nå uendrede investeringer i år og en økning på 15 prosent neste år. I forrige inflasjonsrapport anslo vi et fall på 5 prosent hvert av årene. Investeringene i 2002 og 2003 anslås nå i alt 18 milliarder kroner høyere enn sist.
Tabell 2.2 Figur 2.7
Økte oljeinvesteringer vil bidra til høyere produksjon i deler av verfts- og verkstedsindustrien. Dette vil i sin tur gi økt etterspørsel rettet mot øvrige deler av fastlandsøkonomien. Det er imidlertid en viss usikkerhet knyttet til hvor mye av etterspørselsimpulsen som slår inn i norsk økonomi, og hvor mye som retter seg mot import. Innenlandske leveranser til investeringer på felt i drift har tradisjonelt vært store. Nylig fikk Aker Stord en kontrakt til en verdi av 5 milliarder kroner knyttet til utbyggingen av Kristin-feltet. Selv om norsk landbasert industri får ordrene, vil trolig en del av produksjonen bli satt ut til utlandet. De siste årene har et stigende kostnadsnivå i Norge gjort det stadig mer lønnsomt å benytte utenlandske underleverandører og sette ut hele eller deler av oppdrag til produsenter i land med et lavere kostnadsnivå. Denne tendensen vil kunne fortsette og forsterkes. Det vil i så fall tilsi at etterspørselsvirkningen til Fastlands-Norge blir mindre enn tidligere. Samtidig vil en stor del av den anslåtte økningen i oljeinvesteringene fra i år til neste år være knyttet til anlegg og installasjoner som trolig vil ha en høy importandel.
Innfasing av oljeinntekter gir årlige stimulanser til norsk økonomi
Handlingsregelen for finanspolitikken innebærer en bruk av oljeinntekter tilsvarende den forventede realavkastningen av Petroleumsfondet. Handlingsregelen betyr at statsbudsjettene vil bidra til å stimulere aktiviteten i norsk økonomi i årene fremover.
Figur 2.8
Rammene for statsbudsjettet for 2002 ble vedtatt i Stortinget i slutten av november. Bruken av oljeinntekter økes med 6 milliarder kroner fra 2001, eller 0,6 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Dette svarer til forutsetningen lagt til grunn i forrige inflasjonsrapport. Gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget i høst ble det imidlertid vedtatt større skatte- og avgiftslettelser enn tidligere lagt til grunn. I påløpt verdi er det gitt lettelser tilsvarende 12 milliarder kroner i 2002, eller rundt 1 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Til sammenligning beløp skattelettelsene i forbindelse med skattereformen i 1992 seg til rundt ½ prosent av BNP for Fastlands-Norge. Statsbudsjettets underliggende reelle utgiftsvekst fra 2001 til 2002 anslås nå til 1¼ prosent. Dette er noe lavere enn tidligere antatt og skyldes i hovedsak lavere overføringer til privat sektor. Skatter og avgifter ble redusert vesentlig mer enn utgiftene. Dette ble dekket inn blant annet gjennom å øke utbyttene fra statsselskapene.
For 2003 tilsier anslagene i Nasjonalbudsjettet og handlingsregelen for finanspolitikken en merbruk av oljeinntekter på noe over 7 milliarder kroner i forhold til året før. For 2004 anslås bruken av oljeinntekter å øke med ytterligere 6 milliarder kroner. Vi har som en beregningsteknisk forutsetning lagt til grunn at endringen i budsjettet fordeler seg likt mellom offentlige utgifter og skattelettelser til husholdninger og bedrifter. Vi har ikke lagt til grunn bestemte avgiftslettelser som påvirker konsumprisveksten.
Sterk forbruksvekst
I år vil halveringen av matmomsen, redusert boligbeskatning, heving av grensen for toppskatt og økt minstefradrag gi betydelige bidrag til realinntektsveksten for husholdningene. Rentereduksjonen i desember vil også bidra. Sammen med fortsatt høy lønnsstigning og vekst i sysselsettingen er det utsikter til at netto disponibel realinntekt for husholdningene kan øke med drøye 4 prosent i år. Noe av inntektsveksten anslås å bli spart. Selv med en viss økning i sparingen kan likevel veksten i privat konsum bli betydelig høyere enn de to siste årene. Forbruksveksten anslås til 3½ prosent i år. Dette er en klar oppjustering fra forrige rapport. Privat konsum anslås å kunne øke med 3¼ prosent i 2003 og med 3 prosent i 2004.
De siste årene har staten hatt store overskudd som følge av høye petroleumsinntekter. I fjor var overskuddet over 17 prosent av BNP. I andre land, som for eksempel USA, har det over tid vært en klar tendens til at høy offentlig sparing er blitt motsvart av lav privat sparing. I Norge har høy sparing på statens hånd gått sammen med høy og økende sparing også blant husholdningene, se figur 2.9. I fjor sparte husholdningene om lag 7½ prosent av inntektene. En forklaring kan være at en stadig større del av befolkningen kommer i aldersgrupper hvor sparingen er høy. I gjennomsnitt vil derfor husholdningssektoren spare mer selv om hver enkelt aldersgruppe ikke endrer sin spareadferd.
Figur 2.9
Gjelden vokser kraftig i husholdningssektoren. Som andel av disponibel inntekt har gjelden økt de to siste årene, se figur 2.10. Høy og økende sparing og betydelig boligprisvekst over mange år har på den annen side bidratt til at formuessituasjonen i gjennomsnitt er god. Husholdningssektorens finansielle stilling er derfor samlet sett fortsatt sterk.
Figur 2.10
Moderat utvikling i fastlandsbedriftenes investeringer
I forrige inflasjonsrapport ble det lagt vekt på at lavere aksjeverdier og usikkerhet om den videre utviklingen kunne påvirke investeringsklimaet i Norge. Aksjekursene hentet seg inn igjen mot slutten av fjoråret etter det kraftige fallet i fjor høst. Den siste tiden har aksjemarkedet vært stabilt, se figur 2.11. Usikkerheten er trolig noe redusert. Veksten i etterspørselen ser ut til å kunne bli høyere enn tidligere antatt. Renten er satt ned. Det skulle kunne bidra til noe høyere vekst i fastlandsbedriftenes investeringer enn anslått i forrige inflasjonsrapport. Vi anslår imidlertid fortsatt relativt lav vekst i fastlandsbedriftenes investeringer. I Stortingets behandling av statsbudsjettet for inneværende år ble det vedtatt å utsette fjerningen av investeringsavgiften til 1. oktober i år. Det er grunn til å tro at mange investeringsprosjekter i varehandelen og i tjenesteytende næringer av denne grunn blir utsatt. Dette vil kunne gi et visst oppsving i investeringene mot slutten av inneværende år og i 2003.
Figur 2.11
Industrien er unntatt fra investeringsavgiften. Statistisk sentralbyrås investeringstelling indikerer økte investeringer i industrien i år. Dette har særlig sammenheng med kraftige utvidelser i aluminiumsindustrien. Det er satt i gang store prosjekter både på Sunndalsøra og i Mosjøen. Industriinvesteringene kan derfor komme til å vokse noe i år. Vi ser ikke for oss særlig vekst i industriinvesteringene på noe lenger sikt. Det har dels sammenheng med avtakende investeringer i metallindustrien etter en topp i investeringene i år, og dels sammenheng med at inntjeningen i norsk industri er under press.
Økt innenlandsk etterspørsel vil holde veksten i sysselsettingen oppe
Sterk vekst i det private konsumet vil gi økt etterspørsel etter arbeidskraft i næringer som særlig retter seg mot forbrukermarkedet, som varehandelen og personlig tjenesteyting. Deler av den oljerelaterte industrien vil kunne øke etterspørselen etter arbeidskraft som følge av økte oljeinvesteringer. Etterspørselen etter arbeidskraft i offentlig sektor vil fortsatt kunne vokse, både som følge av en planlagt økning i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet men også som følge av utbygging av skole-, helse- og omsorgssektoren. Offentlig satsing på skoler og boligbygging, gjennom rentefrie lån til kommunene og økte utlånsrammer i Husbanken, vil gi impulser til økt etterspørsel etter arbeidskraft i byggenæringen allerede i år. Det samme vil fortsatt vekst i boliginvesteringene. Samlet kan dette føre til vedvarende kapasitetsproblemer i byggenæringen.
Næringer utsatt for internasjonal konkurranse bygges ned
Høy kostnadsvekst over flere år og svekket konkurranseevne vil bidra til en nedbygging av næringer som er utsatt for internasjonal konkurranse. Historisk har nedbyggingen av konkurranseutsatt sektor skjedd i bølger. I industrien var det kraftig avskalling særlig i perioden fra 1977 til 1984 og fra 1987 til 1992, se figur 2.12. Forut for begge nedgangsperiodene svekket industriens kostnadsmessige konkurranseevne seg betydelig.
Figur 2.12
Lønnskostnadene i Norge har de siste fem årene økt vesentlig mer enn blant våre handelspartnere, se figur 2.13. Mange bedrifter innen de mest arbeidsintensive og minst spesialiserte delene av industrien har valgt å sette ut deler av produksjonen til land med et lavere kostnadsnivå. Denne tendensen vil trolig fortsette og forsterkes de nærmeste årene og bidra til lavere industrisysselsetting. I ferroindustrien, som er relativt kapitalintensiv, har flere bedrifter midlertidig stengt produksjonen som følge av dårlig lønnsomhet. På Herøya har Norsk Hydro lagt ned sin magnesiumsfabrikk som følge av svak konkurranseevne sammenlignet med nye produksjonsland som blant annet Kina. Det er nylig besluttet at produksjonen av ferrokrom ved Elkem Rana avvikles fram mot sommeren. I aluminiumsindustrien er det derimot planer om å øke produksjonskapasiteten kraftig i løpet av de neste tre årene. Økt kapitalintensitet og ny teknologi innebærer likevel at sysselsettingen trolig vil avta i denne industrien.
Figur 2.13
En viss økning i arbeidsledigheten
Samlet sett anslås sysselsettingen å kunne vokse med rundt ½ prosent i gjennomsnitt per år de neste tre årene. Arbeidsledigheten målt ved AKU anslås til 3¾ prosent i år, etter at den steg noe mer enn ventet mot slutten av fjoråret. Anslaget er ¼ prosentpoeng høyere enn i forrige rapport. Virkningene av beslutninger om kostnadskutt og nedbemanninger tatt i høst vil kunne komme til syne i ledighetstallene for noen sektorer utover våren. Det gjelder kanskje særlig flytransport og deler av mediebransjen, men trolig også innen IKT-bransjen. På den annen side venter vi at etterspørselsveksten tar seg opp.
Figur 2.14
Moderat vekst i BNP for Fastlands-Norge
I løpet av de siste ti årene har andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som enten er sysselsatt eller ønsker jobb, kommet opp på et historisk høyt nivå, se figur 2.15. Potensialet for vekst i arbeidsstyrken utover det befolkningsveksten tilsier, er derfor redusert. Med en forutsetning om at andelen innenfor de enkelte aldersgruppene på attføring, tidligpensjonerte, hjemmeværende og studenter holder seg om lag på dagens nivå, er det utsikter til en vekst i arbeidsstyrken de nærmeste årene på 0,3-0,4 prosent årlig.
Figur 2.15
Den lave veksten i arbeidstilbudet innebærer at potensialet for vekst i fastlandsøkonomien er lite i årene som kommer, se egen utdyping i Inflasjonsrapport 3/2001. I år vil trolig det effektive arbeidstilbudet målt i timeverk falle som følge av to ekstra feriedager. Som et utgangspunkt legger vi til grunn en vekst i produktiviteten i fastlandsøkonomien på linje med et historisk gjennomsnitt, rundt 1¾ prosent. Vi anslår en vekst i BNP for Fastlands-Norge på 1¾ prosent i år, 2¼ prosent i 2003 og 2 prosent i 2004.
Norges Banks anslag for utviklingen i norsk og internasjonal økonomi er et viktig grunnlag for de pengepolitiske beslutningene. Norges Bank legger vekt på at prognosene i inflasjonsrapportene skal være etterprøvbare, og at det skal være åpenhet om hvordan vi kommer fram til anslagene. I denne rammen ser vi nærmere på bankens anslag for 2000, slik de ble presentert i Inflasjonsrapport 4/1998 og 4/19991.
Hvor godt traff vi?
Prognosene ved utgangen av 1998 var preget av Asia-krisen i 1997, krisen i Russland i august 1998 og i Brasil i oktober/november samme år. Høsten 1998 var derfor anslagene for den internasjonale økonomiske utviklingen relativt pessimistiske. Samtidig hadde det vært et urolig år i norsk økonomi. Oljeprisen hadde falt ned mot 10 dollar per fat, og lønnsoppgjøret førte til langt høyere lønnsvekst enn ventet. Sammen med uro i finansmarkedene ga dette en kraftig svekkelse av kronekursen. Pengemarkedsrentene økte fra 3,5 prosent til 8 prosent i løpet av 1998. Norges Bank anslo i Inflasjonsrapport 4/1998 at norsk økonomi ville gå inn i en periode med relativt svak økonomisk vekst, fall i sysselsettingen og økt arbeidsledighet. Tilbakeslaget ville komme som følge av svekket konkurranseevne, lavere vekst i verdensøkonomien og et fall i realinvesteringene.
Veksten internasjonalt ble kraftig undervurdert både for 1999 og 2000. Pengepolitiske stimulanser i USA og Europa, rask oppgang i Asia og stabilisering i de internasjonale finansmarkedene medvirket til at veksten tok seg opp langt raskere enn ventet. Også for norsk økonomi tok utviklingen en annen vei enn vi hadde anslått, se figur 1. Den økonomiske veksten i 2000 ble vesentlig høyere enn vi anslo i desember 1998. Vi undervurderte etterspørselsveksten både i 1999 og 2000. Det var særlig veksten i privat konsum som ble undervurdert, men også realinvesteringene ble vesentlig høyere enn anslått. Boligprisene steg kraftig både i 1999 og 2000, mens vi hadde ventet et moderat fall.
Figur 1
Som følge av at etterspørselen tok seg opp raskere enn ventet, økte også sysselsettingen og produksjonen mer enn anslått. BNP for Fastlands-Norge ble i tillegg trukket opp av uventet høy kraftproduksjon i 2000. Antall sysselsatte personer steg, og arbeidsledigheten holdt seg lav.
Med et strammere arbeidsmarked enn det vi hadde lagt til grunn, ble lønnskostnadsveksten i 2000 høyere enn ventet. Også konsumprisveksten ble høyere enn anslått. Oljeprisen gikk opp fra rundt 10 dollar per fat ved utgangen av 1998 til over 30 dollar høsten 2000. Den sterke oppgangen i oljeprisen slo inn i norske konsumpriser via økte bensinpriser. Samtidig ble forbruksavgiften på elektrisitet økt. Prisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer var 2,1 prosent i 2000, om lag som anslått i desember 1998.
I løpet av 1999 ble det klart at tilbakeslaget i norsk økonomi på langt nær ble så markert som vi så for oss ved utgangen av 1998, se figur 1. Virkningene fra Asia-krisen ble mer kortvarige enn fryktet. Etterspørselen – både privat konsum og investeringer – tok seg kraftigere opp enn ventet. Vi oppjusterte prognosene både for etterspørsel og produksjon i løpet av 1999. Til tross for dette undervurderte vi veksten i 2000 betydelig.
Mens anslagene på de fleste realøkonomiske variablene ble oppjustert gjennom 1999, ble anslaget på årslønnsveksten nedjustert. Dette hadde sammenheng med at lønnsveksten ble lavere enn anslått i 1999 og at vi ventet at tilsvarende moderasjon ville prege lønnsoppgjøret i 2000. Anslaget på konsumprisveksten ble likevel opprettholdt som følge av oppgangen i oljeprisen og nye vurderinger av avgiftsopplegget for 2000.
I figur 2 ser vi at også andre institusjoner feilvurderte utviklingen gjennom 2000. I følge anslagene fra Consensus var en del markedsaktører og Statistisk sentralbyrå (SSB) mer optimistiske enn Norges Bank og Finansdepartementet, men alle undervurderte BNP-veksten i 2000. Også konsumprisveksten ble undervurdert. Norges Banks anslag lå her litt høyere enn de andre institusjonene, men alle avvikene var så store som ¾-1 prosentpoeng.
Figur 2
Hva skyldes avvikene?
Prognosefeil kan i ettertid tilskrives feil i forutsetningene som ble brukt, mangler ved modellverktøyet som lå til grunn for analysen eller feil i de vurderingene som ble gjort. Samtidig er det usikkerhet knyttet til løpende statistikk. Selv utsynsregnskapet fra SSB som er første foreløpige regnskap for året som er gått, har store feilmarginer.
I gjennomsnitt var forskjellen mellom foreløpige tall for veksten i BNP for Fastlands-Norge gitt
utsynsregnskapet og endelige nasjonalregnskapstall på nærmere 1 prosentpoeng i perioden 1979-97.
Avvikene mellom våre prognoser for 2000 og den faktiske utviklingen kan i hovedsak forklares med følgende forhold:
- Oljeprisen steg vesentlig mer enn lagt til grunn. Dette var hovedårsaken til prognosefeilen på prisveksten. Den importveide kronekursen svekket seg med 2½ prosent fra 1999 til 2000, mens vi hadde lagt til grunn uendret kurs. Dette kom imidlertid i liten grad til syne i konsumprisveksten. Til tross for oljeprisoppgangen og den sterke svekkelsen i kronen, falt prisene på importerte konsumvarer med 0,9 prosent i 2000. En årsak kan være at kurssvekkelsen bidro til å motvirke et enda større fall i importprisene. Det kan også være slik at endringen i kronekursen påvirker importprisene med et tidsetterslep. Kronekursen styrket seg igjen fra andre halvår 2000, noe som kan tilsi at den forutgående svekkelsen fikk lite gjennomslag i prisene.
- Veksten internasjonalt tok seg raskere opp enn vi hadde ventet. Sammen med økningen i oljeprisen bidro dette til økt optimisme blant husholdningene og bedriftene i Norge.
- Gjennomslaget i norsk økonomi fra rente-nedgangen gjennom 1999 kom raskere og ble sterkere enn ventet. Innenlandsk etterspørsel økte dermed mer enn vi hadde anslått. Som følge av dette undervurderte vi også veksten i sysselsetting og produksjon. Nye estimeringer viser at det kortsiktige rentenivået har hatt en signifikant forklaringskraft på privat konsum siden slutten av 1980-tallet. En konsumlikning med en slik renteeffekt ble første gang tatt i bruk i modellkjøringene våren 2000, se egen utdyping i Inflasjonsrapport 2/2000.
© 2002 Norges Bank webmaster@norges-bank.no