1 Utviklingen den siste tiden

Inflasjonsrapport 3/2001 | Innhold
1.1 Etterspørsel og tilbud
1.2 Konsumprisutviklingen
Tilbakeslag i verdensøkonomien
For første gang siden 1974 er det nå stagnasjon eller nedgang i USA, Tyskland og Japan samtidig. Nasjonalregnskapstall for andre kvartal viser at veksten i USA og euroområdet har stoppet opp. I Japan har BNP falt, se figur 1.1.
Figur 1.1
I USA falt industriproduksjonen, private investeringer og eksporten gjennom første halvår. En økning i privat konsum hindret en nedgang i BNP. Den svake utviklingen fortsatte i tredje kvartal. I september falt industriproduksjonen for tolvte måned på rad. Indikatorer for fremtidsutsiktene for industrien tilsier at fallet i industriproduksjonen vil fortsette. I september økte arbeidsledigheten til 4,9 prosent, det høyeste nivået siden mai 1997. De siste tallene for detaljhandelen viser et fall. Det har vært et sterkt fall i husholdningenes forventninger om den økonomiske utviklingen fremover, se figur 1.2, og spareraten har økt. Terrorangrepene i september har redusert den innenlandske etterspørselen ytterligere. Flyselskaper, flyprodusenter og reiseliv er blitt hardt rammet og har varslet kraftige nedbemanninger.
Figur 1.2
Den svake utviklingen i USA har bidratt til nedgang i verdenshandelen. Det er nå klart at veksten blir vesentlig svakere enn tidligere antatt også i Asia og Europa. Som i USA har industriproduksjonen falt. Bedrifter og husholdninger er blitt mer forsiktige etter hendelsene i september. Høy oljepris og økte matvarepriser har redusert veksten i husholdningenes disponible realinntekt i Europa. Det private forbruket har økt mindre enn ventet.
Det har vært et markert fall i aksjekursene det siste året, se figur 1.3. Aksjekursene falt umiddelbart etter terrorangrepet, selv om utslagene i finansmarkedene ble mindre enn mange fryktet. Myndighetene i USA og andre land satte i verk tiltak som bidro til ordnede markedsforhold og tilstrekkelig likviditet. Aksjekursene internasjonalt har tatt seg opp i de fleste landene og var i slutten av oktober høyere enn før terrorangrepet. Aksjekursene på Oslo Børs fulgte i stor grad det sterke fallet på internasjonale aksjebørser i september og begynnelsen av oktober, men har i liten grad tatt del i oppgangen den siste tiden.
Figur 1.3
Lavere renter internasjonalt og styrket krone
Siden forrige inflasjonsrapport har Norges Bank holdt foliorenten uendret på 7 prosent. Internasjonalt har det vært lettelser i pengepolitikken i flere land. I USA og euroområdet er styringsrentene redusert med henholdsvis 1,5 og 0,75 prosentpoeng siden juni i år. En høy og økende rentedifferanse kan være en av årsakene til at kronen har styrket seg gjennom det siste året, se figur 1.4. Styrkingen følger imidlertid etter en tilsvarende svekkelse fra våren 1999. Den effektive kronekursen er nå tilbake om lag på det nivået den hadde midt på 1990-tallet.
Figur 1.4
Deler av eksportnæringene i Norge har begynt å merke lavere etterspørsel
Den svake utviklingen internasjonalt har ført til fall i prisene på råvarer, og dermed også på mange av Norges viktigste eksportvarer. Oljeprisen har falt til rundt 20 USD per fat. De siste månedene har prisen på aluminium gått ned fra et historisk sett meget høyt nivå. Også fiskeprisene har avtatt markert, se figur 1.5.
Figur 1.5
Eksportetterspørselen holdt seg oppe første halvår i år etter sterk vekst mot slutten av fjoråret og inn i første kvartal. Eksportvolumet av tradisjonelle varer falt imidlertid sesongjustert med 6,2 prosent fra andre kvartal til tredje kvartal i år. Det var særlig lavere fiskeeksport som bidro til nedgangen. Dette reflekterer trolig ikke bare lavere etterspørsel. Oppdrettsnæringen har tapt markedsandeler den siste tiden. Eksporten av jern og stål og metallvarer falt også betydelig i tredje kvartal. Det er fortsatt vekst i aluminiumseksporten.
Norsk industri tok ikke del i den kraftige oppgangen som fant sted i IKT-næringen i årene opp til tusenårsskiftet, men den har heller ikke vært like sterkt rammet av nedgangen etterpå, se figur 1.6. Industriproduksjonen i Norge påvirkes sterkt av utviklingen i oljeinvesteringene. Fallende oljeinvesteringer fra 1998 bidro til lavere aktivitet i leverandørindustrien. Så langt i år har oljeinvesteringene stabilisert seg om lag på nivået fra i fjor. Dette kan være med på å forklare at også den samlede industriproduksjonen i Norge har vært mer stabil.
Figur 1.6
BNP for Fastlands-Norge økte sesongjustert med 0,3 prosent fra første til andre kvartal i år, etter en vekst på 0,7 prosent kvartalet før. Et fall i kraftproduksjonen trakk veksten ned. Korrigert for dette var veksten i overkant av 0,5 prosent i andre kvartal, eller 2,2 prosent målt i årlig rate. Veksten var særlig sterk i tjenesteytende næringer.
Husholdningenes forventninger holdt seg oppe gjennom sommeren
Norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi holdt seg oppe gjennom sommeren, i motsetning til i USA og store deler av Europa. Det må trolig ses i lys av fortsatt lav arbeidsledighet, høy lønnsvekst og en husholdningssektor som i utgangspunktet er lite påvirket av utviklingen i aksjemarkedet. Varekonsumet viste ny vekst mot slutten av fjoråret og på nyåret i år etter å ha falt i fjor sommer og høst, se figur 1.7. Gjennom våren og sommeren holdt varekonsumet seg relativt stabilt. Det kan ses i sammenheng med renteoppgangen gjennom fjoråret og midlertidig høy prisvekst første halvår i år. Varekonsumet steg imidlertid igjen i august. Tall for detaljomsetningen og bilsalget kan indikere et lite fall i varekonsumet i september.
Figur 1.7
Kredittveksten til husholdningene var 11,0 prosent ved utgangen av august. Samtidig er byggeaktiviteten høy. I løpet av de første åtte månedene ble det satt i gang bygging av over 16 000 boliger, en økning på nærmere 20 prosent fra samme periode i fjor.
Fortsatt stramt arbeidsmarked
I etterkant av terrorhandlingene i september har lufttransport- og reiselivsnæringen meldt om nedbemanninger. Deler av IKT-bransjen møter lavere etterspørsel. Det er varslet nedbygging av industri blant annet i Grenlandsområdet. Det er fortsatt vekst i sysselsettingen, særlig i offentlig sektor og i bygge- og anleggssektoren. Den registrerte arbeidsledigheten har vært stabil på om lag 2,5 prosent av arbeidsstyrken siden begynnelsen av 1998.
Figur 1.8
Lavere avgifter trakk ned konsumprisveksten
Konsumprisveksten tok seg markert opp i begynnelsen av inneværende år. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen steg fra 3,0 prosent i desember i fjor til 4,3 prosent i mai. Siden har prisveksten avtatt til 2,4 prosent i september, se figur 1.9. Hittil i år har KPI i gjennomsnitt steget med 3,4 prosent.
Figur 1.9
Veksten i KPI har vært sterkt preget av endringer i merverdiavgiften og enkelte særavgifter. Den generelle mer-verdiavgiften ble satt opp fra 23 til 24 prosent 1. januar i år. Også el-avgiften ble økt mens bensinavgiften ble redusert. Fra 1. juli ble merverdiavgiften på matvarer satt ned fra 24 prosent til 12 prosent, grunnlaget for merverdiavgift på tjenester ble utvidet og bensinavgiften ytterligere redusert.
Prisveksten har også vært sterkt påvirket av utviklingen i strømprisene. Økt etterspørsel etter kraft og lavere kraft-produksjon har presset strømprisene oppover. Strømprisene har vært relativt stabile de siste månedene, men nivået var i september 37 prosent høyere enn i samme måned i fjor, se figur 1.10.
Figur 1.10
Etter en kraftig økning i fjor har prisutviklingen på drivstoff, smøremidler og brensel i gjennomsnitt gitt et negativt bidrag til konsumprisveksten inneværende år. Prisene falt gjennom sommeren og var i september om lag 11 prosent lavere enn i september i fjor.
Høy prisvekst på norskproduserte varer og tjenester
Statistisk sentralbyrå offentliggjorde 10. oktober i år nye mål på underliggende prisvekst, se egen ramme. Justert for endringer i avgifter og energipriser var tolvmånedersveksten i konsumprisene (KPIJAE) 2,3 prosent i september. Hittil i år har prisveksten målt på denne måten vært 2,6 prosent. Tolvmånedersveksten har vist en avtakende trend så langt i år. Nedgangen kan i særlig grad tilskrives lavere prisvekst på tjenester, særlig transporttjenester. Økte drivstoffpriser som følge av oppgangen i oljeprisen bidro til høy prisvekst på transporttjenester gjennom fjoråret. Effekten på tolvmånedersveksten er nå i ferd med å uttømmes.
Knapphet på arbeidskraft har bidratt til at lønnsveksten har holdt seg forholdsvis høy over flere år. Dette har gitt en vedvarende høy prisvekst på tjenester hvor lønn er en dominerende kostnadsfaktor. Justert for endringer i avgifter og energipriser har prisveksten på norskproduserte varer og tjenester samlet vært 3,8 prosent i gjennomsnitt i år, se figur 1.11. I september var prisveksten på denne innenlandske komponenten av konsumprisene 3,3 prosent.
Figur 1.11
Konsumprisveksten justert for endringer i avgifter og energipriser
Norges Bank innretter pengepolitikken mot at inflasjonen over tid skal være 2½ prosent. Pengepolitikken virker med et tidsetterslep. Inflasjonen i dag gir ikke tilstrekkelig holdepunkt for hva renten bør settes til nå. Den aktuelle inflasjonen kan derimot være et mål på den pengepolitikken som har vært ført. I tillegg til at inflasjonen påvirkes av renten, vil prisveksten ofte utsettes for midlertidige forstyrrelser som ikke kan påvirkes av pengepolitikken, og som har liten betydning for utviklingen i inflasjonen over tid. Historisk har særlig avgiftsendringer og kraftige svingninger i energiprisene ført til slike midlertidige utslag i KPI. I gjennomføringen av pengepolitikken skal det i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser.
Statistisk sentralbyrå offentliggjorde 10. oktober i år nye mål på underliggende prisvekst: veksten i KPI justert for endringer i avgifter (KPIJA) og veksten i KPI justert for endringer i avgifter og energipriser (KPIJAE). Norges Bank har tidligere publisert tilsvarende beregninger. Tolvmånedersveksten i KPIJAE er beregnet tilbake til august 2000. Det har gjennomgående vært små avvik mellom tolvmånedersveksten i KPIJAE og Norges Banks beregningsmåte. For eksempel viser begge målene en gjennomsnittlig prisvekst hittil i år på 2,6 prosent. Som mål på konsumprisveksten justert for endringer i avgifter og energipriser vil Norges Bank i inflasjonsrapportene heretter basere seg på veksten i KPIJAE, slik den publiseres fra Statistisk sentralbyrå.
Fortsatt lav prisvekst på importerte konsumvarer
De internasjonale produsentprisene steg kraftig gjennom fjoråret, hovedsakelig som følge av den markerte oppgangen i oljeprisen. Dette bidro også til at konsumprisveksten internasjonalt tok seg opp, se figur 1.12. Virkningene av oljeprisøkningen på konsumprisene er nå uttømt. Prisstigningen internasjonalt er som ventet på vei ned.
Figur 1.12
Den sterke veksten i internasjonale produsentpriser er i liten grad blitt reflektert i prisveksten på importerte konsumvarer til Norge, se figur 1.13. De importerte konsumvarene domineres av biler, klær og sko. Bilprisene har tatt seg opp i år og har således bidratt til høyere importert prisvekst. Det kan trolig ses i sammenheng med den sterke oppgangen i produsentprisene gjennom fjoråret. Prisene på klær og sko har derimot falt betydelig. Det trekker den importerte prisveksten ned. Justert for endringer i avgifter har prisene på importerte konsumvarer så langt i år vært uendret fra samme periode i fjor. I fjor falt prisene med 1 prosent.
Figur 1.13
Hvorfor har prisveksten på importerte konsumvarer vært lav?
Prisveksten på importerte konsumvarer, slik de måles i den norske konsumprisindeksen, har vært lav de seneste årene. Importerte konsumvarer har en vekt på i underkant av 30 prosent i konsumprisindeksen.
Det er en klar sammenheng mellom utviklingen i internasjonale produsentpriser og prisveksten på importvarer i alt, slik disse måles i nasjonalregnskapet. Historisk har det også vært en sammenheng mellom utviklingen i de internasjonale produsentprisene og prisene på importerte konsumvarer i konsumprisindeksen. De siste årene har denne sammenhengen vært mindre klar, se figur 1. Fra juni 1999 til juni 2001 steg produsentprisene med 7,4 prosent, prisene på importvarer slik de måles i nasjonalregnskapet steg med 10,6 prosent mens prisene på importerte konsumvarer i KPI falt med 0,5 prosent. Det er trolig særlig to årsaker til disse forskjellene:
- Produsentprisene er beregnet ut fra en annen varesammensetning enn de importerte konsumvarene som inngår i KPI.
- I økende grad importerer Norge konsumvarer fra flere land enn de tradisjonelle handelspartnerne. Vridning i importen fra høyprisland til lavprisland gir lavere importprisvekst enn det som fanges opp gjennom produsentprisindeksen.
Figur 1
Importen av typiske konsumvarer til Norge domineres av to varegrupper: Import av kjøretøy (biler, motorsykler og tilbehør) og klær og skotøy. Det er særlig prisveksten på klær og skotøy som har vært lav i Norge. Siden 1996 har prisen på klær og skotøy i konsumprisindeksen falt, se figur 2. Økt konkurranse på verdensmarkedet for tekstiler – blant annet som følge av lavere tollsatser – bidrar til å presse ned prisene. For å finne et mer sammenlignbart aggregat for produsentprisene har vi beregnet en indikator for produsentprisindeksen for klær og tekstiler for viktige handelspartnere1. Vi ser imidlertid at prisene på klær og skotøy i den norske konsumprisindeksen har falt mer enn hva de tilsvarende produsentprisene hos disse tradisjonelle handelspartnerne isolert sett skulle tilsi.
Figur 2
1 Det er brukt data for Canada, Finland, Frankrike, Hellas, Italia, Nederland, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Taiwan, Thailand, Tyskland, Ungarn, USA og Østerrike. Disse landene står for omtrent 30 prosent av samlet klesimport til Norge.
Norge importerer konsumvarer i økende grad fra land som ikke er med blant de tradisjonelle handelspartnerne2. Dette gjelder flere land fra Øst-Europa og Asia, men særlig Kina. I august 2001 kom 26,5 prosent av samlet klesimport fra Kina, mot i overkant av 19 prosent i 1994, se tabell. Ved å inkludere Kina i beregningene får vi en indikator for produsentprisene på klær og tekstiler som i større grad samsvarer med utviklingen i norske klespriser.
Tabell
Produsentprisindeksen, slik den er målt her, fanger imidlertid ikke opp effekten av å skifte import fra et land hvor et produkt koster mye, til et land hvor samme produkt koster langt mindre. Indeksen veier kun sammen endringer i prisene i de ulike landene. En slik sammensetningseffekt kan være betydelig i perioder der importører endrer handelsmønsteret. Det er vanskelig å anslå hvor sterk denne effekten er ettersom vi ikke har funnet tall for absolutte prisnivåer i Kina. Det er imidlertid grunn til å tro at prisnivået i Kina er betydelig lavere enn i svært mange andre land.
© 2001 Norges Bank webmaster@norges-bank.no