Vi venter lav økonomisk vekst internasjonalt det nærmeste året. Det vil ramme eksportnæringene i Norge. Svakere inntjening i næringslivet, lavere aksjekurser og økt usikkerhet vil kunne gi et markert fall i investeringene. En ekspansiv finanspolitikk og sterk inntektsvekst i husholdningene vil bidra til fortsatt vekst i etterspørselen innenlands. Utvidet ferie og lav vekst i arbeidsstyrken fører til et fortsatt stramt arbeidsmarked. BNP for Fastlands-Norge anslås å vokse med 11/2 prosent i 2002 og 13/4 prosent i 2003. Det vil være om lag i takt med veksten i kapasiteten.
I løpet av sommeren bidro flere faktorer til å svekke utsiktene for et raskt oppsving i USA. Økt ledighet, kombinert med vedvarende fall i verdien av husholdningenes aksjeformue, svekket grunnlaget for fortsatt vekst i privat konsum, se figur 2.1. Etterspørselen etter amerikansk eksport avtok som følge av svakere vekst både i Europa, Asia og Latin-Amerika. Utviklingen medførte en markert reduksjon i kapasitetsutnyttelsen i industrien. Sammen med svekket lønnsomhet i næringslivet og nedgang i aksjekursene bidro dette til fortsatt fall i investeringene.
Terrorangrepet kom på et tidspunkt da økonomien var svært sårbar. Vurderingene av de økonomiske konsekvensene av terrorangrepet er meget usikre. Økt ledighet i berørte næringer og frykt for nye terrorhandlinger vil isolert sett virke negativt på konsumentenes fremtidsutsikter og dermed dempe privat konsum og den økonomiske veksten. Usikkerheten vil også kunne virke negativt på bedriftenes investeringer. Mer ekspansiv penge- og finanspolitikk vil etter hvert trekke i motsatt retning. Styringsrenten i USA er blitt satt ned med til sammen 4 prosentpoeng hittil i år. Etter terrorangrepet er det lagt opp til finanspolitiske stimulanser tilsvarende om lag 1 prosent av BNP. I tillegg kommer allerede vedtatte skattelettelser.
På usikkert grunnlag legger vi til grunn en nedgang i amerikansk BNP i andre halvår i år. I løpet av neste år ventes imidlertid den ekspansive penge- og finanspolitikken å bidra til at veksten i BNP kommer opp i underkant av den trendmessige økningen i produksjonskapasiteten. I så fall vil den rekordlange oppgangsperioden gjennom 1990-tallet bli etterfulgt av en toårsperiode med relativt svak utvikling, se figur 2.2. Selv om veksten skulle ta seg opp fra annet halvår neste år, fører den svake utviklingen mot slutten av inneværende år til at årsveksten fra 2001 til 2002 blir lav.
Det er betydelig usikkerhet om hvordan husholdningenes og bedriftenes etterspørsel fremover vil bli påvirket. Det vil blant annet avhenge av om det inntreffer nye hendelser som påvirker fremtidstroen. En tilsvarende nedgang i amerikansk økonomi som under Gulfkrigen i 1990-91 vil gi negativ vekst for USA i 2002. Det er først og fremst den relativt lave oljeprisen og de penge- og finanspolitiske stimulansene som bidrar til at vi venter moderate utslag i etterspørselen denne gangen. Det er likevel en klar risiko for at det blir en lengre periode med lav vekst i USA. Etter flere år med lav sparing kan både husholdninger og bedrifter nå ønske å styrke sin finansielle stilling. Den sterke veksten i bedriftenes investeringer har økt kapitalbeholdningen. Endrede fremtidsutsikter kan medføre at bedriftene nå ønsker å redusere investeringene. Det kan ta tid før kapitalbeholdningen tilpasses.
Nedgangen i USA vil redusere eksporten fra resten av verden. I tillegg kan økt usikkerhet etter terrorangrepet medføre redusert etterspørsel fra husholdninger og bedrifter utenfor USA. Vi legger til grunn at utviklingen internasjonalt vil følge om lag samme forløp som i USA med svak utvikling resten av året og første del av neste år. Deretter ventes sterkere vekst også utenfor USA. Betydelige forskjeller mellom landenes og regionenes utgangssituasjon påvirker imidlertid anslagene.
I Asia er flere av de fremvoksende økonomiene rammet av nedgangen i IKT-sektoren og i eksportetterspørselen. Det er utsikter til at denne utviklingen varer ved de nærmeste månedene. Japan vil rammes av svak vekst i Asia. Samtidig vil negative formueseffekter, usikkerhet om bankenes finansielle stilling, økende ledighet og fallende inntekter dempe privat konsum og boliginvesteringer ytterligere. Høy offentlig gjeld, store budsjettunderskudd og lave nominelle renter innebærer at myndighetene har begrenset mulighet til å føre en mer ekspansiv økonomisk politikk. Med økt internasjonal etterspørselsvekst gjennom neste år og en noe bedre utvikling i IKT-sektoren ventes eksporten å ta seg opp, men ikke tilstrekkelig til å gi positiv BNP-vekst neste år.
I Europa har høy oljepris, dyresykdommer og redusert etterspørsel fra USA ført til at veksten inneværende år har avtatt. I land som Tyskland, Sverige og Finland har BNP-veksten falt kraftig, mens nedgangen har vært mindre i Frankrike og Storbritannia der innenlandsk etterspørsel har holdt seg bedre oppe. Terroraksjonen har redusert etterspørselen rettet mot flyselskaper og reiseliv og forsterket nedgangen i forventningsindikatorene i Europa, se figur 2.4. Fremover venter vi at reduksjonene i styringsrentene og skattelettelser i flere europeiske land vil motvirke den svake utviklingen og at BNP-veksten tar seg opp fra sommeren 2002. Lav vekst inneværende år og første kvartal neste år ventes likevel å bidra til at veksten fra 2001 til 2002 blir lav.
Deler av eksportnæringene i Norge har begynt å merke lavere etterspørsel og lavere priser på verdensmarkedet, se figur 2.5. Virkningene av avmatningen internasjonalt har også kommet gjennom et kraftig kursfall på det norske aksjemarkedet, se figur 2.6. Det er grunn til å tro at lavere aksjeverdier og usikkerhet om den videre utviklingen vil påvirke investeringsklimaet i Norge. Lavere aksjekurser kan føre til at bedriftene vil utsette planlagte investeringer. Det blir vanskeligere å hente inn ny egenkapital. Selskaper med høy gjeldsgrad vil kunne få økte lånekostnader og deretter eventuelt problemer med å refinansiere lån.
Det internasjonale tilbakeslaget får også virkninger for selskaper med relativt brede kontaktflater mot utlandet eller med virksomheter i flere land. Svake resultater i et område blir møtt med nedbemanning og utsettelse av investeringer i hele virksomheten. På denne måten kan det internasjonale tilbakeslaget få virkninger også for tradisjonelt sett relativt skjermede næringer.
Også utviklingen i kronekursen kan få betydning for aktiviteten i Norge. I løpet av det siste året er svenske kroner svekket med 15-20 prosent mot norske kroner. Dette har bidratt til økt konkurransetrykk i varehandelen og annen tjenesteyting i Østlandsområdet og nordover langs svenskegrensen. Det kan føre til økt handelslekkasje til Sverige og lave investeringer i Norge. Samlet anslår vi nå et fall på nærmere 5 prosent i fastlandsbedriftenes investeringer neste år. Dette er en betydelig nedjustering fra forrige inflasjonsrapport.
Den mest eksportrettede delen av norsk industri er prosessindustrien, som står for over 50 prosent av vareeksporten. Innenfor store deler av denne kapitalintensive delen av industrien er kapasitetsutnyttelsen høy og lønnsomheten har vært god over lang tid. Flere store aluminiumsbedrifter er for tiden inne i en ekspansjonsfase og har igangsatt nye store investeringsprosjekter, blant annet på Sunndalsøra og i Mosjøen. Stadig mer aluminium omsettes på langsiktige prisavtaler, slik at produsentene er mindre sårbare for midlertidige prisfall. Det skjer også en gradvis substitusjon fra jern og stål over til aluminium innenfor nye bruksområder, som i bygninger, biler og båter. Den siste tiden har likevel prisene på aluminium falt. Også for norske produsenter av ferrolegeringer har markedssituasjonen forverret seg.
Norske teknologibedrifter, inklusive verkstedsindustrien, er mer arbeidskraftintensive enn prosessindustrien og produserer i større grad for hjemmemarkedet enn hva som er vanlig i tilsvarende bransjer i mange andre land. To tredeler av produksjonen leveres til hjemmemarkedet og petroleumsvirksomheten. Denne sektoren er i tillegg nisjepreget, har liten grad av masseproduksjon, og det er få store selskaper med omfattende aktivitet i andre land. Dette er forhold som kan gjøre virksomheten noe mindre avhengig av internasjonale konjunkturer.
Innen den arbeidsintensive delen av industrien hadde både mekanisk industri og elektroteknisk industri økt sin ordrebeholdning fram til andre kvartal, se figur 2.7. Metallvareindustrien hadde et visst fall i ordrereservene. Bortfallet av verftsstøtten fra januar i år ga en kraftig økning i ordrebeholdningen til skipsverftene før nyttår, se figur 2.8. Den svake internasjonale utviklingen og usikkerheten som råder vil trolig føre til lavere ordretilgang i annet halvår i år og vil også kunne medføre at eksisterende ordre bortfaller eller utsettes. For eksempel er en ordre på et leilighetsskip ved Fosen verft i Trøndelag til en verdi av 2,6 milliarder kroner blitt utsatt.
Eksportveksten vil trolig bli vesentlig lavere enn tidligere antatt som følge av lavere vekst i den internasjonale etterspørselen, særlig i Europa. Europa er det klart viktigste markedet for norsk eksport. Tilbakeslaget her kom senere enn i USA. Dette trekker i retning av at effektene på norsk industri blir større etter hvert. Vi anslår nå et fall i den tradisjonelle vareeksporten neste år på 1 prosent. Vi venter videre en viss nedgang i eksportprisene. Dette vil redusere lønnsomheten i enkelte bransjer.
Hvis den internasjonale veksten tiltar i løpet av neste år vil det kunne føre til at både norsk eksport og eksportprisene tar seg noe opp i 2003. Selv om konjunkturene snur til det bedre, står norsk industri overfor strukturelle utfordringer på mellomlang sikt. Norsk industri har lenge hatt en høyere kostnadsvekst enn industrien hos de fleste av våre handelspartnere, se figur 2.9. Innen den arbeidsintensive industrien har mange bedrifter flyttet deler av produksjonen til land hvor kostnadsnivået er lavere. Med en anslått kostnadsvekst som fortsetter å være høyere enn blant våre handelspartnere, vil denne trenden fortsette og kunne forsterkes.
I tillegg vil etterspørselen rettet mot leverandørindustrien til oljenæringen trolig falle noe fremover. Med en oljepris om lag som forutsatt i denne rapporten, venter vi at oljeinvesteringene avtar noe de neste to årene, se figur 2.10. Skulle oljeprisen bli vesentlig lavere enn lagt til grunn, vil dette kunne få betydning for oljeinvesteringene. I første omgang vil mindre, ikke-konsesjonspliktige investeringer og leteinvesteringer bli redusert. Skulle oljeprisen holde seg lav over en lengre periode, vil også større planlagte investeringsprosjekter kunne bli skrinlagt. Dette vil i så fall også ramme leverandørindustrien, slik vi så høsten 1998 da oljeprisen nærmet seg 10 USD per fat.
Usikker oljepris og press på OPEC
Oljeprisen har falt betydelig siden terroraksjonen mot USA i september. Samtidig har usikkerheten om prisen økt. Fallet i prisen gjenspeiler en svakere utvikling i verdens-økonomien. Økningen i usikkerheten skyldes dels den spente internasjonale situasjonen og dels de kryssende hensyn OPEC nå må avveie som svingprodusent i oljemarkedet. Spørsmålet er om OPEC, eventuelt i samarbeid med andre oljeeksportører, har evne og vilje til å tilpasse tilbudet av olje til den lavere oljeetterspørselen.
Figur 1
Lavere økonomisk vekst demper etterspørselen etter olje. Historisk har det vært en klar sammenheng mellom vekst i globalt BNP og global oljeetterspørsel1. Som følge av dårligere utsikter for verdensøkonomien og effektene på flysektoren av terrorangrepet anslår det internasjonale energibyrået at økningen i oljeetterspørselen i år vil bli den laveste siden 1984. Også neste år er anslaget for økningen i oljeetterspørselen godt under gjennomsnittet de siste 25 årene.
Veksten i tilbudet av olje fra land utenfor OPEC i fjerde kvartal i år og for 2002 ser nå ut til å bli høyere enn veksten i global oljeetterspørsel. OPEC har hittil i år kuttet produksjonen tre ganger med i alt 10 prosent. Dersom OPEC har som ambisjon å stabilisere oljeprisen mellom 22 og 28 dollar, kan dette kreve ytterligere kutt i produksjonen.
Siden oljeprisen falt under 10 dollar fatet ved årsskiftet 1998/99 er samholdet mellom medlems-landene i OPEC blitt styrket. Evnen og viljen til å holde oljeprisen oppe har vært til stede blant annet på grunn av finansielle behov i enkelte av medlemslandene. Kommentatorer i oljemarkedet peker på at dette ikke minst gjelder Saudi-Arabia, som er den største OPEC-produsenten. Her utgjør oljeinntektene om lag 90 prosent av eksportinntektene og 70 prosent av statsinntektene. Befolkningsveksten har økt betydelig siden 1980, slik at oljeinntektene per innbygger har falt markert. Saudi-Arabia har hatt underskudd i statsfinansene og utenriksøkonomien gjennom mange år. Det dramatiske fallet i oljeprisen i 1998-99 resulterte i store økonomiske problemer. Vurderinger blant observatører er at for å skape balanse i de offentlige budsjettene er Saudi-Arabia trolig avhengig av oljeinntekter om lag på dagens nivå2. På kort sikt påvirkes etterspørselen etter olje lite av prisen. Et ytterligere prisfall vil dermed trolig slå nokså direkte ut i lavere oljeinntekter. På den annen side kan landet også få et betydelig inntektsbortfall hvis de i nedgangstid alene må ta på seg rollen som svingprodusent.
Figur 2
Inntil begynnelsen av oktober hadde OPEC holdt prisbåndet på 22-28 dollar fatet i ett og et halvt år. Etter det har imidlertid OPECs referansepris (som i gjennomsnitt ligger vel 1 dollar under Brent Blend prisen) ligget under 22 dollar i en måned. OPECs tidligere erklæringer tilsier at produksjonskvotene normalt ville bli kuttet med 500.000 fat per dag etter at oljeprisen hadde ligget ti dager under grensen på 22 dollar fatet. Men observatører peker på at det ikke er normale forhold:
- Med en spent internasjonal situasjon og fare for nedgang i verdensøkonomien, vil trolig OPEC være forsiktig med tiltak som kan forsterke usikkerheten i oljemarkedet.
- OPEC har nå betydelig ledig produksjonskapasitet, noe som kan undergrave kvotedisiplinen. Kartellet produserer vesentlig mer enn produksjonskvotene.
- OPEC har søkt å stabilisere oljeprisen, men har samtidig mistet markedsandeler.
Uansett tar det en viss tid før OPEC-landene tilpasser seg en ny kvote og forbrukerlandene merker produksjonskuttet. Den siste kvotereduksjonen ble innført så sent som 1. september 2001, i underkant av to uker før terroraksjonen mot USA. Endelig gjenstår usikkerheten rundt Iraks oljeeksport.
Vi har lagt til grunn at oljeprisen holder seg rundt 20 dollar per fat de neste to årene. Dette er på linje med de prisene som gjelder for fremtidige kontrakter for olje. Beregninger basert på opsjonspriser i oljemarkedet tyder på at markedsaktørene mener det er stor sannsynlighet for en oljepris i området 16 til 24 dollar ett år fram i tid. Samtidig har sannsynligheten økt både for meget lave oljepriser (under 10 dollar) og høye oljepriser (over 30 dollar). Usikkerheten har økt de siste månedene. Markedet vurderer det som like sannsynlig at oljeprisen blir lavere enn det vi har lagt til grunn, som at den blir høyere.
Figur 3
Vekst i husholdningenes realinntekter vil holde innenlandsk etterspørsel oppe
Det er en klar risiko for at den internasjonale nedgangen og usikkerhet generelt kan gi negative utslag i husholdningenes forventninger til egen økonomi, slik vi har sett i USA og Europa. Under krisen i finansmarkedene høsten 1998 falt norske husholdningers forventninger kraftig. Fallet i forventningene den gang må imidlertid også ses i lys av at oljeprisen var svært lav, kronekursen svak og at renten i løpet av få måneder ble økt med 4,5 prosentpoeng.
Selv om norske husholdninger i de senere år har plassert en økende andel av sin formue i aksjer og aksjefond, utgjorde aksjer og verdipapirfond i fjor bare om lag 10 prosent av husholdningenes samlede formue. Husholdningenes formue er fortsatt for en stor del knyttet til egen bolig. Husholdningenes aksjeformue er i særlig grad konsentrert i grupper med høy inntekt. Aksjekursfallet har derfor trolig begrenset direkte effekt på husholdningenes forbruk.
Den finansielle stillingen til husholdningssektoren samlet er god. Spareraten blant husholdningene i Norge har økt de siste 5-6 årene. Dette har trolig sammenheng med at en stadig større del av befolkningen har kommet i de aldersgruppene som erfaringsmessig sparer. I fjor sparte husholdningene nær 8 prosent av inntektene, se figur 2.11. I forhold til situasjonen midt på 1980-tallet er gjelds- og rentebelastningen moderat for husholdningssektoren samlet, se figur 2.12.
Figur 2.11 Figur 2.12
Privat konsum utgjør rundt halvparten av den samlede innenlandske etterspørselen i Norge. Det er mye som tyder på at husholdningene vil holde etterspørselsveksten i norsk økonomi oppe. Kombinasjonen av skattelettelser, en viss vekst i sysselsettingen og fortsatt høy lønnsvekst gir utsikter til høy vekst i realinntektene de neste to årene. Veksten vil være særlig høy neste år som følge av avgiftslettelser og lav vekst i konsumprisene. Vi venter at spareraten øker noe neste år. Det private konsumet kan komme til å vokse med rundt 2¾ prosent både i 2002 og i 2003.
Økt bruk av oljeinntekter gir ekspansiv finanspolitikk
29. mars i år foreslo Regjeringen en ny handlingsregel for finanspolitikken, som innebærer en bruk av oljeinntekter tilsvarende den forventede realavkastningen av Petroleumsfondet. Regjeringen la dessuten vekt på å anvende budsjettpolitikken til å jevne ut svingninger i økonomien. Et klart flertall i Stortinget sluttet seg til Regjeringens langsiktige strategi for bruk av oljeinntektene. Handlingsregelen innebærer at underskuddet utenom oljeinntektene skal øke i årene fremover. Det gir en stimulans til norsk økonomi hvert år. Det nylig fremlagte Statsbudsjettet er det første som er basert på den nye handlingsregelen.
For 2002 har vi tatt utgangspunkt i anslagene for statens utgifter og skatte- og avgiftsopplegget gitt i Statsbudsjettet. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet øker med 6 milliarder kroner, eller 0,6 prosent av trend-BNP, i forhold til årets budsjett. Dette er noe mer enn det vi tidligere har regnet med. På bokført basis er rundt 3 milliarder kroner foreslått gitt som skatte- og avgiftslettelser. Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra 2001 til 2002 anslås til 2 prosent.
Figur 2.13
Det er elementer i Statsbudsjettet som kan bidra til å gjøre effekten av budsjettet mer ekspansiv enn det som fremgår av det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Skattelettelsene er mer enn dobbelt så store i påløpte termer som i bokførte. Husbankens lånerammer øker med rundt 2 milliarder kroner. Også tildelingen av subsidierte lån til kommunene for vedlikehold av skolebygninger vil virke ekspansivt. I forbindelse med sykehusreformen overtar staten ansvaret for gjeld knyttet til virksomhetene innen spesialhelsetjenesten. Fylkeskommunene får slettet gjeld på 13,4 milliarder kroner direkte som følge av at staten overtar sykehusene. I tillegg slettes gjeld på 2,3 milliarder kroner for å ta hensyn til at enkelte fylkeskommuner kan ha lav sykehusgjeld som følge av høy egenkapitalandel i investeringene og/eller kort nedbetalingstid for lån.
Erfaringsmessig er det en tendens til at veksten i offentlig konsum blir undervurdert i Nasjonalbudsjettet. Dette har trolig særlig hatt sammenheng med kommunenes tilpasning og for lave anslag på inntektene i kommunesektoren. Det er også neste år en mulighet for at veksten i kommunalt konsum kan bli høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet. Gunstige låneordninger til kommunesektoren og kraftige gjeldslettelser vil kunne påvirke kommunenes og fylkeskommunenes finansielle tilpasning.
For 2003 tilsier anslagene i Nasjonalbudsjettet og handlingsregelen for finanspolitikken en merbruk av oljeinntekter på noe over 7 milliarder kroner. Også dette innebærer en noe mer ekspansiv finanspolitikk enn lagt til grunn i forrige inflasjonsrapport. For 2003 har vi som en beregningsteknisk forutsetning lagt til grunn at budsjettsvekkelsen fordeler seg noenlunde likt mellom offentlige utgifter og skatte- og avgiftslettelser til husholdninger og bedrifter.
Anslagene for den strukturelle budsjettbalansen i 2003 i Nasjonalbudsjettet er basert på en forventet størrelse på Statens petroleumsfond ved utgangen av 2002 på om lag 860 milliarder kroner. Dette anslaget er blant annet betinget av en forventet oljepris neste år på 200 kroner per fat (rundt 23 USD per fat med dagens NOK/USD kurs). Skulle oljeprisen bli vesentlig lavere enn dette, tilsier handlingsregelen mindre bruk av oljeinntekter enn anslått i Nasjonalbudsjettet.
Fortsatt moderat vekst i samlet sysselsetting…
Med en vekst i det private konsumet på 2¾ prosent og en økning i offentlig utgifter i overkant av trendveksten i økonomien vil det fortsatt være høy etterspørsel etter arbeidskraft innen offentlig og privat tjenesteyting. Offentlig satsing på skoler og boligbygging, gjennom rentefrie lån til kommunene og økte utlånsrammer i Husbanken, vil gi impulser til økt etterspørsel rettet mot byggenæringen.
Mange bedrifter innen den mest arbeidsintensive og minst spesialiserte delen av industrien har valgt å sette ut deler av produksjonen til land med et lavere kostnadsnivå. Denne trenden vil trolig fortsette og forsterkes de nærmeste årene. Samtidig vil lav vekst internasjonalt relativt raskt kunne få konsekvenser for ordretilgangen og lønnsomheten i deler av norsk eksportrettet industri. Dette vil, sammen med lavere oljeinvesteringer, trolig medføre at industrisysselsettingen går ned.
Det vil kunne gjøre det lettere for virksomheter i offentlig og privat tjenesteyting å få tak i den arbeidskraften som etterspørres. En trendmessig nedgang i antall sysselsatte i jordbrukssektoren vil også bidra. Det vil imidlertid kunne oppstå et økt misforhold mellom de kvalifikasjoner som etterspørres i skjermet sektor og de kvalifikasjoner som ledige besitter. Erfaringene fra 1998-99, da sysselsettingen i offshore-rettet industri falt, var at arbeidsmarkedet relativt raskt absorberte den ledige arbeidskraften. Neste år kan derfor veksten i sysselsettingen bli så lav som ¼ prosent. For 2003 anslås en vekst i sysselsettingen på ½ prosent. Arbeidsledigheten anslås å holde seg omkring 3½ prosent.
Figur 2.14
…men lav vekst i det effektive arbeidstilbudet bidrar til fortsatt stramt arbeidsmarked
I løpet av 1990-tallet har andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som enten er sysselsatt eller ønsker jobb, kommet opp på et historisk høyt nivå, se figur 2.15. De siste par årene har yrkesfrekvensen vært stabil. Det er lite trolig at arbeidsstyrken vil vokse særlig mer enn det som følger fra demografiske forhold.
Figur 2.15
Samtidig har ulike ordninger, som tidligpensjonsordningen og kontantstøtte til småbarnsforeldre, medført at flere har valgt å trekke seg ut av arbeidsstyrken de siste årene. Det største bidraget har imidlertid kommet fra en tiltakende vekst i antallet uføretrygdede. Det er nå i underkant av 300 000 uføretrygdede. Dette utgjør nær 15 prosent av arbeidsstyrken. Den demografiske utviklingen tilsier at antallet uføretrygdede vil fortsette å stige noe. Dersom andelen innenfor de enkelte aldersgruppene på attføring, tidligpensjonerte, hjemmeværende og studenter holder seg om lag på dagens nivå, er det utsikter til en vekst i arbeidsstyrken de nærmeste årene på 0,3-0,4 prosent årlig.
Veksten i det effektive arbeidstilbudet målt i timeverk er trolig negativ i år og neste år som følge av to ekstra feriedager hvert av årene. Det innebærer at vekstpotensialet for fastlandsøkonomien er lite i årene som kommer. Produktivitetsveksten i fastlandsøkonomien ventes å ligge om lag på et gjennomsnittlig historisk nivå, rundt 1¾ prosent. Vi anslår en vekst i BNP for Fastlands-Norge på 1½ prosent i 2002 og 1¾ prosent i 2003. Våre anslag innebærer dermed en vekst i økonomien om lag på linje med vekstevnen, se egen ramme.