Inflasjonsrapport 1/2000

Utskrift

2 Nytt siden sist

2.1 Prisutviklingen
2.2 Renter, valutakurs og monetære forhold
2.3 Konjunkturbildet

Utdyping - Nye trekk ved den økonomiske utviklingen

2.1 Prisutviklingen

Høyere prisvekst enn ventet

Prisveksten de siste månedene har vært høyere enn ventet. I februar økte konsumprisindeksen med 3,2 prosent fra samme måned i fjor, se figur 2.1. Det kan se ut til at den kraftige økningen i oljeprisen nå er i ferd med å slå gjennom i konsumprisveksten. I tillegg har spesielle faktorer trukket konsumprisveksten opp de to siste månedene.

Figur 2.1

Høyere særavgifter fra 1. januar økte tolvmånedersveksten i konsumprisene med om lag 1/4 prosentpoeng i januar og februar. Den viktigste avgiftsøkningen var forbruksavgiften på elektrisitet, som økte fra 5,94 til 8,56 øre/kWh. Omleggingen av husleieundersøkelsen fra kvartalsvise til månedlige undersøkelser bidrog til en ytterligere økning i tolvmånedersveksten i januar og februar, på henholdsvis 0,25 og 0,30 prosentpoeng.

Norges Bank beregner en indikator for den underliggende prisveksten som søker å fange opp prisvirkningene fra mer grunnleggende tilbuds- og etterspørselsforhold i økonomien. Normalt korrigerer vi for avgiftsendringer og endringer i strømprisene. For 2000 har vi i tillegg valgt å korrigere for omleggingen av husleieindeksen, som i seg selv påvirker forløpet for konsumprisveksten gjennom året. Korrigert for disse forholdene var den underliggende prisveksten 2,3 prosent i januar og 2,6 prosent i februar.

Det siste årets kraftige oppgang i oljeprisen gjenspeiles i konsumprisindeksen direkte gjennom delindeksen for drivstoff og smøremidler. Tolvmånedersveksten i denne delindeksen var 13,5 prosent i februar og bidrog med om lag 1/2 prosentpoeng til den samlede tolvmånedersveksten i konsumprisene i februar.

Prisveksten på tjenester med lønn som dominerende kostnadsfaktor er fortsatt relativt høy og bidrar til å trekke den samlede konsumprisveksten opp. Veksten i denne delindeksen avtok noe gjennom fjoråret, men økte igjen i januar og februar, se figur 2.2. Prisene på importerte konsumvarer fortsetter å falle på årsbasis, men de steg svakt fra januar til februar. Importprisene har vist en fallende trend i kjølvannet av Asiakrisen i 1997-98. Dette henger sammen med at en betydelig del av de importerte konsumvarene kommer fra Asia eller påvirkes av konkurranse fra de asiatiskelandene.

Figur 2.2

Prisveksten hos våre tradisjonelle handelspartnere har økt de siste månedene og var 1,6 prosent i januar, se figur 2.3. Høyere oljepriser er en viktig faktor bak den økte prisveksten. Dette er tydelig blant annet for USA, hvor tolvmånedersveksten i konsumprisene utenom energi og matvarer var lavere i desember 1999 enn desember året før. Flere land, deriblant Tyskland, Frankrike og Sverige hadde en konsumprisvekst ned mot 1/2 prosent i fjor.

Figur 2.3

Målt ved den harmoniserte konsumprisindeksen var prisveksten i eurolandene 2,0 prosent i januar. Den harmoniserte indeksen viste en prisvekst i Norge på 2,9 prosent i februar, 0,3 prosentpoeng høyere enn måneden før. Grunnlaget for den harmoniserte prisindeksen ble utvidet fra januar i år, og dekker nå om lag 88 prosent av forbruksutgiftene i totalindeksen. Det er bare selveieres bokostnader som skiller den harmoniserte indeksen fra totalindeksen.

2.2 Renter, valutakurs og monetære forhold

Svingninger i valutamarkedet og høyere renter

Norges Banks styringsrenter har vært uendret siden 23. september 1999. Internasjonalt har bedrede vekstutsikter og bekymring for tiltakende inflasjonspress ført til at en rekke sentralbanker i OECD-området har økt styringsrentene siden forrige inflasjonsrapport. Siden årsskiftet har blant annet Den europeiske sentralbanken og sentralbankene i USA, England, Sverige, Danmark, Sveits, Canada, Australia og New Zealand økt renten.

Figur 2.4

Tremånedersrenten i pengemarkedet har endret seg lite siden forrige inflasjonsrapport og var 6,0 prosent 15. mars. Prisingen av fremtidige renteavtaler (FRA-renter) indikerer at den norske tremånedersrenten ventes å stige gjennom året til et nivå på om lag 6,5 prosent ved neste årsskifte. Også i euroområdet og USA indikerer FRA-rentene forventninger om høyere renter det kommende året. Renteforventningene i Norge drøftes nærmere i avsnitt 3,2.

Figur 2.5

Langsiktige obligasjonsrenter steg mot slutten av fjoråret og i første halvdel av januar i både USA, euroområdet og Norge. Siden har rentene falt noe. Sammenliknet med nivået ved fremleggelsen av siste rapport er de langsiktige rentene i euroområdet nå 0,3 prosentpoeng høyere, mens de tilsvarende norske rentene har økt mindre. Differansen mellom norske og tyske langsiktige renter er dermed redusert til 0,7 prosentpoeng. De langsiktige rentene i USA er om lag på samme nivå som i midten av desember.

Siden forrige rapport har kronen svekket seg mot amerikanske dollar og britiske pund, mens kronekursen mot euro er om lag uendret. Kronekursen mot euro har i perioden siden forrige rapport variert mellom 8,02 og 8,22, se figur 2.6.

Figur 2.6

For prisimpulsene til norsk økonomi er den importveide valutakursen mest relevant. I forhold til den importveide valutakursen er kronen om lag I prosent svakere enn i desember i fjor.

Tiltakende innenlandsk kredittvekst

Årsveksten i kreditt fra innenlandske og utenlanske kilder (K3) falt i løpet av siste kvartal i 1999, mens veksten i kreditt fra innenlandske kilder (K2) har tatt seg opp.

Det er i hovedsak foretak som tar opp lån i utlandet, og nedgangen i kredittveksten fra utenlandske kilder kan blant annet ha sammenheng med lavere investeringsaktivitet. Foretakssektoren har samtidig dreid sine låneopptak fra utenlandske til innenlandske kilder i denne perioden. Dette forklarer delvis veksten i kreditt til foretakene i K2 de siste månedene. Overgangen fra utenlandske til innenlandske kilder kan ha sammenheng med utviklingen i kronekursen og reduserte rentedifferanser til utlandet i løpet av fjoråret.

Innenlandsk kredittvekst tok seg opp gjennom siste del av fjoråret og økte også i januar i år, da den var 8,7 prosent. Med unntak av en periode fra våren 1997 til renteøkningene sommeren 1998, er kredittveksten på det høyeste siden 1988. Vekstraten er vesentlig høyere enn økningen i den samlede verdiskapingen. Det ser ut til at kredittveksten til husholdningene har tatt seg opp de siste månedene. Denne økningen kan ha sammenheng med høy omsetning og sterk prisvekst i eiendomsmarkedet og veksten i bilomsetningen.

Årsveksten i pengemengden (M2) falt i januar etter å ha økt gjennom siste halvdel av 1999, se figur 2.7. Dette må ses i lys av at likviditetsetterspørselen fra publikum økte midlertidig i forbindelse med tusenårsskiftet.

Figur 2.7

2.3 Konjunkturbildet

Økt etterspørsel og produksjon i siste halvdel av 1999

Etter en vekstpause i norsk økonomi fra sommeren 1998 til sommeren 1999 tok veksten seg markert opp gjennom siste halvår i fjor. Etterspørselen fra FastlandsNorge økte sesongjustert med 1,5 prosent fra første til andre halvår i fjor. BNP for FastlandsNorge økte sesongjustert med 1,4 prosent over samme tidsrom. Dette er høyere enn trendmessig vekst i økonomien. Det var særlig investeringer i tjenesteytende næringer og offentlig konsum som økte mer enn ventet. Også eksporten tok seg kraftig opp, mens det er tiltakende vekst i privat konsum. Den underliggende veksten i økonomien er dermed sterkere enn vi antok i desember i fjor.

Figur 2.8

Tiltakende vekst i husholdningenes forbruk og nedgang i sparingen

Flere indikatorer har vist tegn til klar oppgang for husholdningenes etterspørsel de siste månedene. Detaljomsetningsindeksen økte kraftig i januar. Bilsalget var meget høyt i januar, men avtok i februar. Det siste må imidlertid ses på bakgrunn av avgiftsøkninger på enkelte bilgrupper fra nyttår. Forventningsindikatoren fra Norsk Gallup Institutt fortsatte å øke i februar og var på sitt høyeste nivå siden renteøkningene sommeren 1998. Erfaringsmessig er forventningsindikatoren en god indikator for utviklingen i privat konsum i påfølgende kvartal. Også registreringen av nye og importerte brukte personbiler har vist en sterk utvikling de siste fire månedene sett under ett. Boligprisene har fortsatt å øke sterkt. Tall fra ECON og Statistisk sentralbyrå viste en vekst i landsgjennomsnittet for boligprisene på 15-17 prosent i fjerde kvartal fra samme kvartal året før. OBOS´ prisindeks for leiligheter i Oslo har i januar og februar i år hatt en tolvmånedersvekst på henholdsvis 41 og 26 prosent. Økt boligprisvekst faller erfaringsmessig over tid sammen med lavere sparing og høyere privat forbruk. Kredittveksten til husholdningene har også steget markert de siste fem månedene. Samlet indikerer den økonomiske utviklingen siden forrige rapport høyere konsumvekst for husholdningene i år enn ventet.

Figur 2.9

Husholdningenes finansielle sparing er i henhold til foreløpige nasjonalregnskapstall anslått til i overkant av 30 milliarder kroner i 1999. Husholdningenes finansielle stilling er meget sterk i et historisk perspektiv. Rommet for å øke etterspørselen er derfor betydelig.

Figur 2.10

Fortsatt høyt press i arbeidsmarkedet

Sysselsettingen økte med om lag 10 000 personer, eller 0,5 prosent fra 1998 til 1999. Veksten i sysselsettingen tok seg opp igjen i fjerde kvartal etter svak vekst kvartalet før. Det var særlig sysselsettingen i privat tjenesteyting som økte gjennom fjoråret. Samtidig falt sysselsettingen i industrien med mer enn 12 000 personer over den samme perioden. Avskallingen i industrien har resultert i en viss økning i ledigheten. I fjerde kvartal var 3,2 prosent av arbeidsstyrken ledige ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse. Dette utgjør en økning på 14 000 personer fra fjerde kvartal i 1998. Også den registrerte ledigheten har økt, men i mindre grad enn ventet. I midten av mars var det 64 800 registrerte ledige ved arbeidskontorene, noe som utgjorde 2,8 prosent av arbeidsstyrken. Det innebærer en økning på 5 200 personer fra samme tid i fjor. Samlet gir utviklingen siden sist et inntrykk av at presset i arbeidsmarkedet nå er sterkere enn tidligere antatt.

Figur 2.11

Lønnsveksten gjennom fjoråret ble om lag som ventet. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene har anslått den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 1998 til 1999 til 4,9 prosent. Overhenget inn i 2000 ble samtidig beregnet til 1,3 prosent, som er betydelig lavere enn i fjor.