4.1 Hovedtrekk
Vekstpausen over
Utviklingen gjennom 1999 tyder på at vekstpausen i norsk økonomi var over i fjor sommer. Bortsett fra realinvesteringene i oljesektoren viste alle etterspørselskomponentene oppgang i andre halvår i fjor.
En rekke indikatorer de siste månedene peker i retning av at veksten i privat konsum tar seg opp. Detaljomsetningen og kredittveksten øker, boligprisene fortsetter å stige, og husholdningene ser lysere på egen og landets økonomi. Husholdningenes finansielle stilling er sterk, og det kan se ut til at økningen i sparingen gjennom 1999 nå er i ferd med å bli reversert. Inntektsveksten blir ventelig lavere i år enn i fjor, men tar seg noe opp gjennom fremskrivningsperioden på grunn av høyere sysselsettingsvekst og tiltakende lønnsvekst. Samlet er anslagene for privat konsum oppjustert i denne rapporten.
Også eksporten økte kraftig mot slutten av fjoråret. Dette må ses i sammenheng med høyere vekst internasjonalt. Anslaget for eksportveksten er oppjustert for i år.
Tabell 4.1
Vi venter fortsatt negative bidrag til veksten fra foretaksinvesteringene i år, men fallet i investeringene anslås nå å bli mindre enn anslått i forrige rapport. Sammen med bedrede konjunkturutsikter internasjonalt og forventninger om høyere konsumetterspørsel fra husholdningene, gjør dette at vi har oppjustert anslaget for BNP-veksten for FastlandsNorge til 1 1/2 prosent i år og 2 prosent i 2001.
Figur 4.1
Avdempingen av etterspørselen høsten 1998 og våren 1999 bidrog til å dempe presset som til da hadde bygd seg opp i økonomien, og som resulterte i store lønnstillegg i 1998. Kostnadsveksten var i flere år høyere enn hos handelspartnerne, og lønnsomheten i deler av næringslivet ble kraftig svekket. I 1999 utgjorde lønnskostnadene i industrien en større andel av samlet faktorinntekt enn på begynnelsen av 1990-tallet. For de nærmeste årene venter vi at høyere vekst internasjonalt vil bidra til økte eksportpriser. Dette vil sammen med økt produktivitetsvekst bedre lønnsomheten noe i konkurranseutsatt sektor, til tross for at lønnsveksten ventes å bli liggende høyere enn hos handelspartnerne. Omslaget i industrien blir dermed dempet.
Presset i arbeidsmarkedet forblir høyt. Hittil er omslaget i industrien blitt mer enn motsvart av en fortsatt høy sysselsettingsvekst innenfor offentlig og privat tjenesteyting. Mens vi tidligere anslo et fall i samlet sysselsetting i 2000, venter vi nå at sysselsettingen vil holde seg om lag uendret i år. Yrkesdeltakelsen ventes å bli liggende om lag på dagens nivå.
Figur 4.2
Finanspolitikken er forutsatt nøytral gjennom hele beregningsperioden. Det innebærer en vekst i samlede offentlige utgifter om lag i takt med trendveksten i fastlandsøkonomien. Risikoen for nedgang i økonomien de neste to årene vurderes som liten. I dag er det lite ledige ressurser i arbeidsmarkedet, spesielt innenfor tjenesteyting og varehandel. En balansert utvikling forutsetter derfor at økt produksjon i stor grad må baseres på høyere produktivitet. Dette vil også kunne bidra til å dempe impulsene til prisveksten.
I analyser av den økonomiske utviklingen kan det være hensiktsmessig å bruke samlende indikatorer for produksjons- og prisutviklingen. Produksjonsgapet – som måler avviket mellom den faktiske produksjonen og likevektsproduksjonen («potential output») – er en slik indikator. Likevektsproduksjonen er et anslag på hvor stor samlet produksjon kan være uten at pris- og kostnadsveksten tiltar.
Det enkleste målet på likevektsproduksjonen er den langsiktige trenden i BNP. I perioder vil faktisk produksjon avvike fra trendmessig produksjon. For eksempel kan økt etterspørsel slå ut i høyere produksjon på kort sikt, slik at faktisk produksjon stiger mer enn trendmessig produksjon og det oppstår et positivt produksjonsgap.
Norges Bank har til nå benyttet en enkel, mekanisk metode for å beregne produksjonsgapet. Ved hjelp av et såkalt Hodrick-Prescott filter (Hodrick og Prescott 1997) beregnes en trend i BNP for FastlandsNorge. Metoden innebærer at trenden i noen grad føyer seg etter faktisk produksjon. Den trendmessige produksjon fremkommer ved å minimere følgende uttrykk:
hvor variablene er målt i logaritmer. yt er faktisk produksjon i periode t og y*t er trendmessig produksjon i samme periode. Graden av glatting av trenden bestemmes av parameteren lambda, som kan tallfestes skjønnsmessig. En høy verdi på lambda fører til at trendveksten går mot en lineær trend. Det andre ytterpunktet, lambda=0, innebærer at trenden fullt ut tilsvarer den faktiske produksjonen. Figur 1 viser utviklingen i trendveksten med ulike verdier på denne parameteren. For årene 2000-2002 er anslagene for produksjonsveksten i denne rapporten benyttet.
Figur 1
Ut fra en samlet vurdering benyttes lambda = 100 i beregningene. Dette gir et rimelig bilde av konjunkturene de siste 20 årene og er på linje med internasjonal praksis.
En annen metode for å anslå likevektsproduksjonen er å tallfeste den underliggende produktfunksjonen. Den anslåtte likevektsproduksjonen er da knyttet til den underliggende strukturen i økonomien. De trendmessige nivåene på arbeidskraft, kapital og tilgjengelig teknologi settes inn i en nærmere spesifisert produktfunksjon:
hvor yt er bruttoproduksjonen, lt er timeverk, kt er kapitalbeholdning, et er total faktorproduktivitet og a0 er et konstantledd (alle størrelser målt i logaritmer).
Beregningen av arbeidskraftetterspørselen i likevekt henger nært sammen med anslaget på likevektsledigheten. OECD benytter seg av en metode som anslår hvilken ledighetsrate som over tid er forenlig med stabil lønnsvekst, såkalt NAWRU. Erfaringsmessig er det vanskelig å finne en slik enkel sammenheng mellom ledighetsnivå og lønnsvekst. En alternativ fremgangsmåte kan være å avlede et estimat for likevektsledigheten fra en modell som forklarer utviklingen i den faktiske ledighetsraten
Figur 2 viser utviklingen i produksjonsgapet beregnet ved de tre metodene nevnt over. Som det fremgår viser alle metodene i hovedsak det samme forløpet for produksjonsgapet, men i enkeltår kan forskjellen være betydelig. Alle metodene indikerer at norsk økonomi har vært inne i en høykonjunktur de seneste årene. Produktfunksjonsmetoden med likevektsledigheten «målt direkte» viser – i motsetning til Hodrick-Prescott metoden – et positivt produksjonsgap i slutten av beregningsperioden. Usikkerheten til Hodrick-Prescott metoden er særlig stor ved slike endepunkter. Ingen av metodene vil fange opp eventuelle varige endringer i den underliggende produktivitetsveksten.
Figur 2
De forskjellige metodene for å beregne produksjonsgapet har ulike egenskaper. Usikkerheten i metodene tilsier varsomhet med å trekke konklusjoner ut fra tall for enkeltår. Slike indikatorer erstatter ikke mer komplekse metoder, som for eksempel makroøkonomiske modeller, men de
kan være et supplement til modellapparatet.
Referanser
Frøyland, E. og Nymoen, R. (2000). «Produksjonsgapet i norsk økonomi, forskjellige metoder, samme svar?», Penger og Kreditt nr 1, Norges Bank.
Hodrick, R. J. og Prescott, E. J. (1997). «Post-war U.S business cycles: An empirical investigation», Journal of Money, Credit, and Banking, Vol. 29, No.1, 1-16.
Lysere vekstutsikter internasjonalt
Utsiktene for den økonomiske utviklingen globalt og hos våre handelspartnere er gode. Veksten i verdensøkonomien økte til om lag 3 1/4 prosent i fjor. Vi venter at veksten tar seg ytterligere opp til 4 prosent i år og neste år. Også hos Norges handelspartnere tok veksten seg opp gjennom 1999, og vi venter sterkere utvikling i flere land i Europa i år. Anslaget for handelspartnernes BNP i år er oppjustert med 1/4 prosentpoeng siden forrige inflasjonsrapport.
Tabell 4.2
USA er inne i historiens lengste oppgangsperiode. 1999 var det åttende året på rad med positiv vekst. De siste tre årene har veksten vært på over 4 prosent. Det er privat innenlandsk etterspørsel som driver veksten. Økt sysselsetting, høy reallønnsvekst og økte formuesverdier har gjennom flere år lagt grunnlag for sterk etterspørselsvekst. Samtidig har trolig det langsiktige vekstpotensialet for amerikansk økonomi økt som følge av høy produktivitetsvekst. Siden juni 1999 har den amerikanske sentralbanken hevet styringsrenten med 1,0 prosentpoeng. Deler av denne økningen må imidlertid ses i sammenheng med rentereduksjonene høsten 1998 etter krisen i Asia og Russland. Vi venter noe svakere vekst i USA fremover som følge av ytterligere renteøkninger og mindre økning i formuesverdiene.
Hos våre tradisjonelle handelspartnere er det særlig i de største landene i Europa at veksten tiltar. For Tyskland har bedret utvikling i Øst-Europa og Asia og svekket euro gitt økt eksport. Selv om markedsaktørene forventer høyere renter, ser vi for oss at veksten i privat innenlandsk etterspørsel vil øke, blant annet som følge av høyere sysselsetting. Samlet gir dette økt BNP-vekst i Tyskland. Også Italia ble hardt rammet av krisen i Russland og Asia. Økt eksport bidrar imidlertid også her til bedrede vekstutsikter. Samlet bidrar dette til høyere vekst i euroområdet i år.
Figur 4.3
Hos vår viktigste handelspartner, Sverige, har den økonomiske veksten hatt et kraftig oppsving. Riksbanken har uttrykt bekymring for inflasjonen og har hevet styringsrenten med 0,85 prosentpoeng siden november 1999. Markedsaktørene venter høyere renter i tiden fremover. Økt sysselsetting, formuesøkninger og ekspansiv finanspolitikk vil trolig bidra til at veksten holdes oppe de nærmeste årene. I Storbritannia ble den økonomiske veksten i fjor høyere enn ventet. Pundet styrket seg gjennom 1999, men virkningen på deler av den britiske eksportindustrien ble for en stor del oppveid av økt internasjonal etterspørsel. En serie rentekutt høsten 1998 og våren 1999 bidrog til å holde den økonomiske veksten oppe. Deler av rentekuttene er nå reversert. Høy sysselsetting, økt lønnsvekst og formuesøkninger vil på kort sikt bidra til fortsatt høy vekst på tross av renteøkningene.
Figur 4.4
Japan er inne i en periode med økonomisk stagnasjon. Veksten i 1999 ble svak, med en økning i BNP på 0,3 prosent fra 1998. Uventet sterk utvikling i første halvår i fjor ble avløst av et BNP-fall i andre halvår. Forløpet skyldes utviklingen i offentlige investeringer. Eksporten tok seg opp i fjor som følge av bedret utvikling i resten av Asia. Privat innenlandsk etterspørsel viser imidlertid få tegn til varig oppgang. Høy arbeidsledighet og svak lønnsutvikling bidrar til å holde privat konsum nede. Den japanske sentralbanken har holdt det nominelle rentenivået nær null over en lang periode. Men med fall i prisnivået har realrenten likevel vært positiv. Vi venter at finanspolitiske tiltak vil bidra til en BNP-vekst på 3/4 prosent inneværende år.
Økonomiene i Øst-Asia har vist en overraskende stor oppgang. Flere land er i ferd med å ta igjen produksjonsfallet fra 1997 og 1998. Vi venter at den positive utviklingen i regionen fortsetter. Også i Russland har produksjonen økt. Offisielle tall viser en BNP-vekst på 3,2 prosent i fjor. Dette er den største økningen siden Sovjetunionen ble oppløst i 1992. Transformasjonsøkonomiene hadde samlet en vekst på om lag 2 1/2 prosent i 1999. Vi venter svakt høyere vekst i år og neste år.
Figur 4.5
Valutakrisen i Brasil i januar 1999 førte til vanskeligere finansieringsvilkår og svekket eksport for en rekke land i Latin-Amerika. Mexico skilte seg positivt ut med vekst på 3,4 prosent, drevet av eksport til USA. Den økonomiske situasjonen i området ble bedre mot slutten av 1999, og økt global vekst og lavere renter vil trolig bidra til en positiv utvikling fremover.
Fortsatt faremomenter
Konsumprisveksten hos handelspartnerne har økt det siste året blant annet som følge av den kraftige økningen i oljeprisen. Dersom oljeprisen forblir høy eller øker ytterligere, kan det isolert sett bidra til høyere konsumpriser enn anslått. Se omtalen av usikkerheten i anslagene i avsnitt 3.3.
Store ubalanser i USAs økonomi innebærer risiko for den videre økonomiske utviklingen. Underskuddet på driftsbalansen målt som andel av BNP er rekordstort, se figur 4.6. Dersom oljeprisen holder seg høy eller øker ytterligere, vil det gi økte prisimpulser til amerikansk økonomi. Samtidig er arbeidsmarkedet stramt, og det kan bli høyere lønnsvekst enn vi har lagt til grunn. Høyere inflasjon kan gi strammere pengepolitikk og lavere vekst. Virkningen av en strammere pengepolitikk kan bli relativt stor i dagens situasjon på grunn av høye formuesverdier, lav sparerate i husholdningene og rekordhøy gjeldsgrad i amerikanske bedrifter.
Figur 4.6
De fleste østasiatiske landene hadde sterk vekst i fjor. Veksten er imidlertid skjør, og avhenger av fortsatt tillit fra internasjonale investorer, god vekst i verdensøkonomien og vekst i innenlandsk etterspørsel. Utviklingen i Japan er usikker. Den japanske valutaen er sterk, noe som kan skape problemer for Japans eksportsektor. Landets store offentlige underskudd og gjeld reduserer det finanspolitiske handlingsrommet fremover. Dette kan gi ytterligere problemer hvis ikke veksten tar seg opp.
Overskuddene på driftsbalansen øker
Økt vekst i verdensøkonomien reflekteres i eksporten av tradisjonelle varer fra Norge, som tok seg kraftig opp i siste halvdel av 1999. Det er særlig eksporten til vekstøkonomiene i Asia og til USA som har økt. Mot slutten av fjoråret økte også eksporten til viktige handelspartnere som Danmark og Storbritannia. Eksporten til våre største handelspartnere, Tyskland og Sverige viste kun svak vekst fra samme periode året før.
Figur 4.7
For inneværende år vil bedrede vekstutsikter internasjonalt bidra til økt eksportvekst. Fallet i ordrereservene for eksport avtok mot slutten av fjoråret. Ifølge SSBs konjunkturbarometer for fjerde kvartal ventes ytterligere bedring i ordretilgangen fremover. Ledig kapasitet i leverandørindustrien til oljevirksomheten kan også tilsi at bedriftene kan imøtekomme den økende etterspørselen fra utlandet med økt produksjon.
Eksportveksten avhenger imidlertid også av at den kostnadsmessige konkurranseevnen ikke svekkes ytterligere. Etter flere år med høyere lønnsvekst enn hos handelspartnerne er norsk industri i en situasjon med relativt svak kostnadsmessig konkurranseevne. Høyere råvare- og produsentpriser vil likevel bidra til å styrke lønnsomheten i eksportnæringene i år og neste år. Vi venter at den gunstige utviklingen i eksporten mot slutten av 1999 fortsetter i år, slik at norsk eksportindustri vil stå for økte leveranser i en tidlig fase av konjunkturoppgangen i Europa og Asia. Veksten i den tradisjonelle vareeksporten inneværende år er oppjustert til 6 prosent, mens veksten neste år anslås til 4 1/2 prosent. I 2002 ventes 4 1/4 prosent vekst.
Figur 4.8
Prisene på tradisjonelle eksportvarer viste sterk vekst mot slutten av fjoråret. Vi venter at dette prisnivået vil holde seg gjennom 2000. I tillegg vil økningen i spotprisene på aluminium gjennom fjoråret bidra til ytterligere vekst i eksportprisene i år. Vi anslår en vekst i de tradisjonelle eksportprisene på 3 1/2 prosent i år og 1 3/4 prosent neste år. Dette er en oppjustering fra forrige rapport.
Anslaget for den tradisjonelle vareimporten er også oppjustert for inneværende år. Det følger av oppjusterte anslag for tradisjonell eksport, privat konsum og bedriftsinvesteringer. Fallet i oljeinvesteringene vil imidlertid bidra til å dempe importveksten inneværende år. Vi anslår en vekst i importvolumet for tradisjonelle varer på 1 1/4 prosent i 2000 og 3 3/4 prosent i 2001.
Figur 4.9
Overskuddet på driftsbalansen i år anslås til 148 milliarder kroner – om lag 11 prosent av BNP. Det er en økning på rundt 100 milliarder kroner fra 1999. Økningen i den tradisjonelle vareeksporten sammen med lav vekst i importen bidrar til at den tradisjonelle varebalansen bedres markert fra 1999 til 2000. Det er likevel oljeeksporten og oljeprisen som har størst betydning for det høye overskuddet. Oljeproduksjonen og oljeeksporten anslås å øke med 10 prosent i år og 6 3/4 prosent neste år. Neste år anslås overskuddet på driftsbalansen til 129 milliarder kroner. Vi har lagt til grunn at de høyere oljeinntektene til staten motsvares av økte avsetninger til Statens petroleumsfond.
Figur 4.10
Ny oppgang i husholdningenes forbruk
Veksten i privat etterspørsel tar seg nå opp igjen etter et år preget av forsiktig atferd i husholdningene. Etter innstrammingen i pengepolitikken sommeren 1998 økte husholdningenes sparing i 1999. Særlig omsetningen av dyre forbruksgoder som biler falt kraftig. Etter hvert som risikoen for et alvorlig tilbakeslag i økonomien ble mindre og renten ble redusert, tok etterspørselen fra husholdningene seg markert opp igjen. Gjennom 1999 så vi en økning i tjenestekonsumet, som for første gang siden 1992 vokste mer enn varekonsumet, se figur 4.11. Ser en bort fra boligtjenester, steg tjenestekonsumet med hele 3,9 prosent. Også bilomsetningen tok seg opp igjen mot slutten av året. Hittil i år har etterspørselsveksten vært høyere enn ventet. Blant annet viste detaljomsetningsindeksen sterk volumvekst i januar.
Figur 4.11
Figur 4.12
Tall fra ECON viste at landsgjennomsnittet for boligprisene steg med 10,6 prosent i fjor. Det var god vekst i boligprisene mot slutten av fjoråret, og prisutviklingen på borettslagsleiligheter i Oslo i januar og februar kan tyde på fortsatt vekst. Vi venter noe sterkere vekst i boligprisene enn anslått i forrige rapport. Prisene ventes å stige med 9 1/2 prosent i år og noe mindre enn dette i de kommende årene etter hvert som boligbyggingen tar seg opp. En oppgang i boliginvesteringene og fortsatt god vekst i boligprisene vil gi betydelig vekst i husholdningenes boligformue i årene fram til 2002. Høyere boligformue vil erfaringsmessig kunne virke motiverende på konsumet. Dette må ses på bakgrunn av at en slik formuesøkning kan redusere behovet for finanssparing, og gjøre det enklere for husholdningene å ta opp lån med sikkerhet i bolig. I tillegg økte forventningsindikatoren fra Norsk Gallup Institutt i februar og var på sitt høyeste nivå siden høsten 1998, se figur 4.13. Dette uttrykker at husholdningene har et optimistisk syn på den økonomiske situasjonen. Erfaringsmessig er det en nær sammenheng mellom en økning i denne indikatoren og en økning i konsumveksten kvartalet etter.
Figur 4.13
Husholdningenes finansielle stilling gir også rom for økt vekst i etterspørselen. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at husholdningene netto satte til side 32 milliarder kroner i bankinnskudd, aksjer og obligasjoner i fjor. Sammen med en sterk oppgang i aksjekursene gjennom året gav dette en betydelig vekst i husholdningenes finansformue. Målt som andel av samlede inntekter var husholdningenes netto fordringer ved utgangen av tredje kvartal 1999 mer enn 5 prosentpoeng høyere enn ett år tidligere, se figur 4.14. Som gruppe synes husholdningene å være i en meget sterk finansiell posisjon historisk sett.
Husholdningenes reelle inntektsvekst i 1999 er anslått til 2,9 prosent. Inntektsveksten blir ventelig lavere i år, men tar seg noe opp gjennom fremskrivningsperioden på grunn av høyere sysselsettingsvekst og tiltakende lønnsvekst. Reduksjonen i år skyldes hovedsakelig lavere lønns- og sysselsettingsvekst enn i fjor. Vi legger til grunn at husholdningenes formuesinntekter vil øke noe i årene fremover. På den annen side vil økte låneopptak i takt med stigende boligpriser bidra til å øke renteutgiftene og dempe den disponible inntektsveksten noe.
Figur 4.14
Vi anslår en vekst i samlet privat konsum på 2 3/4 prosent i år og 2 1/2 prosent i 2001. I 2002 venter vi at veksten tar seg opp igjen til 2 3/4 prosent. Anslagene er oppjustert fra forrige inflasjonsrapport. Spareraten vil i så fall gå ned til 6 prosent i år og deretter stige svakt.
Figur 4.15
I lys av husholdningenes sterke finansielle stilling kan det reises spørsmål om det er en risiko for et ytterligere fall i spareraten. Skulle for eksempel spareraten falle til nivået i 1995, ville det medføre en konsumvekst på over 4 prosent i år. Dette illustrerer usikkerheten i anslaget. Det er imidlertid grunn til å tro at renteforutsetningen i referansebanen, med en viss økning gjennom året, kan bidra til å holde spareraten høyere enn dette. En anslått sparerate på rundt 6 prosent i årene fremover tilsvarer om lag gjennomsnittet for 1990-årene.
Oppgang i boliginvesteringene
Boliginvesteringene viste en betydelig oppgang mot slutten av fjoråret. Vi fikk sterkere vekst enn ventet i igangsettingen av nye boliger og høy vekst i ordretilgangen og ordrereservene i boligbyggenæringen. Boliginvesteringene anslås å øke med 7 3/4 prosent i år og 6 prosent neste år. Anslagene for boliginvesteringene er oppjustert fra forrige rapport. Høyere vekst i boliginvesteringene de kommende årene har sammenheng med den sterke veksten i bruktboligprisene gjennom 1990-tallet. Bruktboligprisene har steget mer enn nyboligprisene de siste årene, og gjort det relativt mer lønnsomt å bygge nytt fremfor å kjøpe brukt bolig. Figur 4.16 viser at det har vært en slik sammenheng i tidligere år. Det har vært lav boligbygging de siste to årene som følge av blant annet høyere rentenivå enn tidligere.
Figur 4.16
Den lave byggevirksomheten kan også skyldes at den nye byggeloven medførte lang saksbehandlingstid på kommunale byggesøknader fra 1998. Sammen med netto innflytting til byene gjennom 1990-tallet har dette ført til et oppdemmet behov for nye boliger. Denne økte etterspørselen vil etter hvert føre med seg høyere boligbygging, særlig i Østlandsområdet. Knapphet på ledig arbeidskraft i byggebransjen vil imidlertid kunne virke dempende på boligbyggingen, selv om lavere etterspørsel etter yrkesbygg trolig vil lette presset noe fremover. Vi venter at det i gjennomsnitt bygges om lag 22.000 boliger årlig fra 2000 til 2002, som er noe over gjennomsnittet på 1990-tallet.
Svakere fall i investeringene
Fallet i investeringene i bedriftene var den viktigste forklaringen på den lave veksten i norsk økonomi i 1999. Selv om fallet ble mindre enn vi anslo i forrige inflasjonsrapport, venter vi at investeringene vil virke dempende på den økonomiske veksten også i år. Realinvesteringene i bedriftene i FastlandsNorge anslås å falle med 3 prosent i år.
Figur 4.17
I fjor falt investeringene i industrien og bygge- og anleggssektoren om lag som ventet. Lønnsomheten i industrien er blitt betydelig svekket i løpet av de siste årene. Dette vil på kort sikt slå ut i reduserte investeringer. Den svake lønnsomheten vil trolig føre til at investeringene fortsetter å falle i inneværende år. Deler av industrien blir også rammet av et kraftig fall i investeringene knyttet til petroleumsvirksomheten, som vil bidra til svak utvikling i verftsindustrien og i deler av verkstedsindustrien. Økte eksportpriser vil imidlertid isolert sett bidra til å bedre lønnsomheten for eksportindustrien. Industrilederne vurderer de generelle utsiktene for første kvartal som positive, ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer. For bedrifter som produserer eksportvarer ventes produksjonsøkning i første kvartal. For bedrifter som produserer innenlandske investeringsvarer ventes fortsatt produksjonsfall.
Figur 4.18
Investeringene i tjenesteyting og varehandel ble høyere enn ventet mot slutten av fjoråret. Økningen skyldes dels høyere investeringer i varehandelen og dels en kraftig vekst i kraftinvesteringene. For inneværende år venter vi et svakere fall enn i forrige rapport.
Figur 4.19
For neste år venter vi at økte eksportpriser og bedret produktivitet vil øke lønnsomheten i industrien, til tross for at lønnsveksten blir liggende høyere enn hos handelspartnerne. Det fører til at investeringene tar seg opp. For tjenesteyting og varehandel venter vi at blant annet høyere vekst i privat konsum vil føre til økte investeringer de neste årene. Etter flere år med høye realinvesteringsrater på midten av 1990-tallet, er imidlertid kapitalbeholdningen i denne sektoren relativt stor. Behovet for store kapitalutvidelser på kort sikt er derfor lite. Vi anslår en årlig vekst i fastlandsinvesteringene på 2 prosent i 2001 og 2 1/4 prosent i 2002.
Stor usikkerhet om aktiviteten i kommunene fremover
Også i 1999 økte offentlig konsum betydelig mer enn anslått da det økonomiske opplegget ble vedtatt høsten 1998. Foreløpige anslag viser at konsumet i offentlig forvaltning økte med 2,5 prosent fra 1998 til 1999, målt i faste priser. Veksten var sterkest i kommunene. Offentlig forvaltnings bruttoinvesteringer i fast realkapital falt med 4,5 prosent i 1999. Høy stønadsvekst til husholdningene fra staten bidrog imidlertid til at de samlede offentlige utgiftene reelt økte med om lag 2 1/2 prosent i fjor.
For inneværende år har vi tatt utgangspunkt i det vedtatte budsjettet for 2000. Vi anslår veksten i offentlig konsum til
2 1/4 prosent i år, mens investeringene ventes å falle svakt. Med en stønadsvekst på om lag 2 1/2 prosent, medfører dette en reell underliggende vekst i offentlige utgifter på om lag 2 prosent i 2000. Det er stor usikkerhet knyttet til aktiviteten i kommunene. De siste årenes høye aktivitetsnivå har bidratt til å svekke kommunenes finanser. I 1999 anslås underskuddet i kommunene ifølge Kommunenes Sentralforbund til 12 milliarder kroner. Underskuddet medfører et behov for finansiell konsolidering i kommunene.
For 2001 og 2002 har vi lagt til grunn en nøytral finanspolitikk der offentlige utgifter forutsettes å vokse om lag i takt med den trendmessige veksten i BNP.
Omslaget blir mindre enn tidligere anslått
Ledigheten er høyere enn på samme tid i fjor, men det er ingen tegn til en markert økning. Sysselsettingsveksten er fortsatt høy i deler av arbeidsmarkedet. I lys av det samlede etterspørselsbildet kan det se ut til at presset i arbeidsmarkedet er noe sterkere enn tidligere antatt. Vi venter fortsatt en avmatning i etterspørselen etter arbeidskraft i år, men omslaget i arbeidsmarkedet blir trolig noe mindre enn vi anslo i forrige inflasjonsrapport.
Figur 4.20
Veksten i sysselsettingen avtok gjennom det meste av 1999, men tok seg noe opp igjen i fjerde kvartal. Sysselsettingen i industrien fortsetter å falle, men dette er hittil blitt mer enn motsvart av en fortsatt høy sysselsettingsvekst innenfor offentlig og privat tjenesteyting. Foreløpige anslag indikerer at lønnskostnadene målt som andel av faktorinntekt i industrien har økt vesentlig i siste halvdel av 1990-tallet. I 1999 var lønnsandelen høyere enn ved forrige toppnivå på begynnelsen av 1990-tallet, se figur 4.21. Det innebærer at lønnsomheten i sektoren er betydelig svekket i løpet av de siste årene. Sammen med vesentlig lavere investeringer venter vi at dette bidrar til fortsatt fall i sysselsettingen i industrien i år og neste år. Også for den øvrige markedsrettede virksomheten i FastlandsNorge ligger lønnsandelen på et historisk sett høyt nivå. Dette kan bidra til å dempe sysselsettingsveksten også utenfor industrien. Den sesongjusterte beholdningen av ledige stillinger har falt siden september i fjor. De siste månedene har det også vært en tendens til utflating, og også fall, i beholdningen av ledige stillinger innenfor de delene av privat og offentlig tjenesteyting der presset hittil har vært sterkest. Dette indikerer en viss avdemping i etterspørselen etter arbeidskraft.
Figur 4.21
På den annen side er beholdningen av ledige stillinger fortsatt på et høyt nivå historisk sett. I februar økte dessuten beholdningen av ledige stillinger i industrien for første gang på lenge. Sammen med en stabilisering av antallet permitterte, som i første rekke er relatert til industrien, kan dette være tegn på at situasjonen i denne sektoren nå ser noe lysere ut. I tillegg venter vi at samlet etterspørsel i økonomien nå blir høyere enn tidligere anslått i de nærmeste årene. Vi anslår uendret sysselsetting inneværende år og en vekst på 1/4 prosent neste år. I 2002 venter vi at sysselsettingsveksten tar seg opp til om lag 1 prosent.
Figur 4.22
Den gjennomsnittlige yrkesdeltakelsen har holdt seg uendret fra 1998 på et svært høyt nivå. Det er særlig yrkesdeltakelsen for kvinner som har økt de senere årene. Kvinnenes yrkesdeltakelse nærmer seg nå den tilsvarende raten for menn. Det kan indikere at potensialet for økt yrkesdeltakelse blant kvinner er i ferd med å bli uttømt. Veksten i arbeidsstyrken var avtakende gjennom det meste av fjoråret, men tok seg betydelig opp igjen i fjerde kvartal ifølge AKU. Det er imidlertid usikkert om AKU-undersøkelsen i fjerde kvartal gir et riktig inntrykk av forholdene i arbeidsmarkedet. Det norske arbeidsmarkedet har vist seg å være fleksibelt i forbindelse med omslag i økonomien. Vi venter at dette vil slå ut i noe lavere vekst i arbeidsstyrken i de nærmeste årene. Samtidig øker den demografiske tilgangen på personer i yrkesaktiv alder (16-74 år). Det vil trolig bidra til å holde veksten i arbeidsstyrken oppe. I år og neste år venter vi en vekst i arbeidsstyrken på 1/2 prosent. Det er om lag det den demografiske tilgangen alene skulle tilsi. I 2002 venter vi at veksten i arbeidsstyrken tar seg opp igjen til 1 prosent.
Figur 4.23
Ledigheten var relativt stabil gjennom fjoråret, med en viss økning i den sesongjusterte ledigheten i andre halvår. AKU for fjerde kvartal viste for første gang en relativt stor økning i ledigheten, både sesongjustert og sammenliknet med samme kvartal året før. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til de sesongjusterte tallene, og vi ser ikke bort fra at ledighetstallene for fjerde kvartal er noe overvurdert. AKU-ledigheten har erfaringsmessig vært en ledende indikator på den registrerte ledigheten, men den betydelige økningen i AKU-ledigheten i fjerde kvartal er fremdeles ikke reflektert fullt ut i registrerte ledige. Hittil i år har likevel antall registrerte ledige ved arbeidskontorene omfattet i overkant av 5000 flere personer enn ved samme tid i fjor. Vi venter fortsatt en viss økning i ledigheten gjennom året. En noe sterkere vekst i sysselsettingen enn ventet gir imidlertid indikasjoner på at økningen i ledigheten nå ikke blir så stor som vi anslo i forrige inflasjonsrapport. Vi nedjusterer vårt anslag på AKU-ledigheten til 3 1/2 prosent inneværende år. Neste år venter vi at veksten i arbeidsstyrken blir noe større enn sysselsettingsveksten, slik at AKU-ledigheten øker til om lag 3 3/4 prosent.