Statens Petroleumsfond - Årsrapport 2001

Utskrift

Statens petroleumsfond 1990-2001

Overskuddet på statsregnskapet blir hvert år satt av til Statens petroleumsfond. De første årene etter at loven om Petroleumsfondet ble vedtatt i 1990 var det ikke noe overskudd. Den første avsetningen kom i mai 1996, etter at statsregnskapet for 1995 viste overskudd. I 1996 og 1997 ble det avsatt midler til Petroleumsfondet ved utgangen av året, mens det fra 1998 er blitt avsatt midler til fondet gjennom året.

Når det endelige statsregnskapet foreligger er det blitt korrigert for avviket mellom det som ble avsatt i løpet av året og endelige regnskapstall, ved at neste års avsetninger til fondet er blitt justert.

Tabell 1 viser at avsetningene har variert fra om lag 2 milliarder kroner for 1995 til mer enn 250 milliarder for 2001.

Samlet for årene 1995-2001 har det vært avsatt 567,2 milliarder kroner. Ved utgangen av 2001 var markedsverdien av Petroleumsfondets portefølje på 613,7 milliarder kroner.

Hovedtall

Avkastningen av Petroleumsfondets internasjonale portefølje siden 1997 er vist i tabell 2. I 1997 hadde fondet en ren renteportefølje, mens porteføljen siden 1998 har bestått av både aksjer og rentebærende papirer. Samlet for årene 1998-2001 har den nominelle avkastningen både på aksje- og renteporteføljen ligget på noe over 5 prosent i året. Etter fradrag for prisstigning og forvaltningskostnader har netto årlig realavkastning i gjennomsnitt vært på 3,6 prosent for hele fondet. Det tilsvarer en akkumulert netto realavkastning på 15,4 prosent.

Forvaltningskostnadene har i gjennomsnitt vært på knapt en promille av forvaltningskapitalen. Dette er på samme nivå eller lavere enn kostnadene ved sammenlignbar forvaltning i utenlandske pensjonsfond av samme størrelse som Petroleumsfondet, slik disse beregnes av det canadiske konsulentfirmaet Cost Effectiveness Measurement Inc.

Figur 1: Indeks for akkumulert avkastning av aktivaklassene i Petroleumsfondet 1998-2001. Fondets valutakurv pr 31.12.97=100

Figur 1 viser akkumulert nominell avkastning i de to aktivaklassene aksjer og renter fra januar 1998, som var tidspunktet da Petroleumsfondet første gang investerte i aksjer. Avkastningen er regnet i prosent av den markedsverdi fondet på hvert tidspunkt hadde, og gir derfor ikke et korrekt bilde av avkastningen i kroner.

Figuren viser at aksje- og renteporteføljen begge har hatt en akkumulert avkastning på 23 prosent siden 1998. Mens renteporteføljen har hatt en noenlunde jevn avkastning, er svingningene store for aksjeavkastningen.

Tabell 1: Avsetninger til Statens petroleumsfond 1995 - 2001. Millioner kroner

Norges Banks bidrag til forvaltningsresultatet

Norges Banks viktigste oppgave er å gjennomføre den investeringsstrategien som Finansdepartementet har fastsatt på en effektiv og kontrollert måte. Denne strategien er konkretisert i en referanseportefølje. Norges Bank skal dessuten søke å oppnå høyest mulig avkastning i forhold til denne referanseporteføljen. Det gjøres ved å velge en faktisk portefølje som avviker fra referanseporteføljen. Finansdepartementet har gitt en ramme for hvor stort avviket kan være. Denne rammen for relativ risiko er liten i forhold til den absolutte markedsrisiko som referanseporteføljen representerer. Valg av strategi har langt større betydning for avkastningen enn det bidraget Norges Bank kan gi ved å drive aktiv forvaltning av porteføljen.

Tabell 2: Årlig nominell og reell avkastning av Petroleumsfondet 1997-2001 i prosent, regnet mot fondets valutakurv

* Veid gjennomsnitt av konsumprisstigningen i de land som i vedkommende år inngår i fondets referanseportefølje.
** Kostnadene i 1997 var klart lavere enn i 1998, men er ikke beregnet nøyaktig. Kostnadene i 2000 og 2001 inneholder honorarer til eksterne forvaltere for oppnådd meravkastning.

Selv om Norges Bank skulle kopiere referanseporteføljen helt nøyaktig, ville ikke den faktiske avkastningen bli lik den referanseavkastningen som indeksleverandøren beregner. Det skyldes at referanseavkastningen ikke tar hensyn til transaksjonskostnader og skatt på utbytte, se en egen temaartikkel i Årsrapporten for 1999 og omtale i beretningsdelen nedenfor.

Tabell 3: Meravkastningen av Petroleumsfondet 1998-2001, utover avkastningen på referanseporteføljen for fondet. Basispunkter ( hundredeler av et prosentpoeng)

Tabell 3 viser meravkastningen i hvert av årene siden 1998. I tabellen er det for de to siste årene korrigert for kostnader ved kjøp av verdipapirer når nye midler investeres i markedene og for skattekostnader. Inntekter fra utlån av verdipapirer er derimot trukket fra. Dette er kostnader og inntekter som det ikke tas hensyn til ved beregning av referanseavkastningen. Kostnadene er særlig høye i år der det tilføres store midler til Petroleumsfondet. Bankens bidrag er både å tjene inn igjen disse kostnadene, og å oppnå meravkastning utover det. På den annen side belastes fondet med bankens forvaltningskostnader, som i tabellen er trukket fra ved beregning av netto meravkastning. Som gjennomsnitt for 1998-2001 har årlig netto meravkastning i bankens forvaltning av Petroleumsfondet vært på 35 basispunkter.

Figur 2: Avkastningen på den faktiske porteføljen og på referanseporteføljen siden inngangen til 1998. Fondets valutakurv pr 31.12.97=100

Figur 2 viser den akkumulerte avkastningen i den faktiske porteføljen og referanseporteføljen siden 1998 (uten korreksjoner). I fireårs perioden har den faktiske akkumulerte avkastningen vært 1,8 prosentpoeng høyere enn den akkumulerte referanseavkastningen. Det svarer til en årlig meravkastning på 39 basispunkter i gjennomsnitt Figur 3 viser utviklingen i den relative markedsrisikoen som faktisk portefølje har hatt i forhold til referanseporteføljen siden 1999. I figuren er det brukt to ulike risikomål. Forventet relativ volatilitet beregnes på forhånd, på grunnlag av volatiliteten i markedene langt bakover i tid. Dette er det mål Finansdepartementet bruker for å avgrense risikotakingen i Norges Banks forvaltning. Forventet relativ volatilitet viser forholdsvis små endringer over tid. Faktisk standardavvik er beregnet i ettertid ut fra hvor mye den faktiske differanseavkastningen har variert i siste 12 måneders periode. De to målene viser svært forskjellig nivå på risikotakingen i 2000, da aksjemarkedene svingte mye. Men i 2001 viser målene om lag samme grad av risikotaking.

Figur 3: Den relative markedsrisikoen ved utgangen av hver måned 1999 - 2001, målt ved forventet relativ volatilitet og ved standardavviket for differanseavkastningen siste 12 måneder . Basispunkter (hundredeler av et prosentpoeng)

Informasjonsraten er et vanlig mål på dyktighet i kapitalforvaltning. Det er forholdstallet mellom den årlige meravkastningen og den relative markedsrisikoen som er tatt. For fireårs perioden 1998-2001 er gjennomsnittlig informasjonsrate for Petroleumsfondet 0,82. Norges Bank har som mål for forvaltningen at forholdstallet skal være høyere enn 0,2-0,3.

Figur 4: Fordeling av portefølje, forvaltningskostnader og aktiv risi- ko mellom intern og ekstern forvaltning i 2001 (prosent)
* Det finnes ingen absolutt korrekt måte å beregne fordelingen av aktiv risiko på. Fordelingen i figuren bygger på en summering av risikoen (VaR) i hvert mandat, uten hensyn til korrelasjon mellom mandatene.

Figur 4 viser noen nøkkeltall om forholdet mellom intern og ekstern forvaltning av Petroleumsfondet. Som gjennomsnitt for 2001 ble om lag 70 prosent av fondet forvaltet internt i Norges Bank. Kostnadene ved den interne forvaltningen utgjorde om lag 40 prosent av de samlede forvaltningskostnadene. Den interne forvaltningen stod for drøyt 30 prosent av den samlede risiko knyttet til aktiv forvaltning.

Mesteparten av den aktive risikoen tas av eksterne forvaltere. Aktiv forvaltning er klart dyrere enn indeksforvaltning, og det er noe av forklaringen på at den eksterne forvaltningen er dyrere enn den interne. Men en annen viktig forklaring er at stordriftsfordeler tilsier at intern forvaltning av store porteføljer kan være billigere enn å kjøpe forvaltningstjenester i markedet. Norges Banks strategi er å la eksterne forvaltere med spesialisert kompetanse stå for mye av den samlede aktive risikotakingen, mens banken gjennom sin internforvaltning prøver å utnytte de stordriftsfordeler som følger av fondets størrelse.

Perspektiver på størrelsen av Petroleumsfondet

Ved utgangen av 2001 var markedsverdien av Petroleumsfondets internasjonale portefølje på 613 milliarder kroner. Regjeringens handlingsregel for bruk av petroleumsinntektene tilsier at i en normal konjunktursituasjon skal bare forventet realavkastning av fondet brukes. Med en forventning om 4 prosent realavkastning utgjør det 24,5 millarder kroner i 2002. Det tilsvarer om lag 4,5 prosent av statsforvaltningens utgifter.

Figur 5: Størrelsen på Statens petroleumsfond i forhold til andre store internasjonale fond. Markedsverdier i milliarder norske kroner.

Petroleumsfondet er ikke en svært stor investor i de internasjonale kapitalmarkedene. I figur 5 sammenlignes Petroleumsfondet med de største pensjonsfondene i Europa og Amerika. Både det største europeiske fondet (ABP fra Nederland) og det største amerikanske fondet (CALPERS fra California) var ved utgangen av 2001 om lag dobbelt så store som Petroleumsfondet. Sammenlignet med de største kapitalforvalterne i verden blir Petroleumsfondet enda mindre. Amerikanske Fidelity hadde pr. 30. juni 2001 porteføljer tilsvarende nesten 10 000 milliarder kroner under forvaltning. Det er 15 ganger størrelsen av Petroleumsfondet ved utgangen av året. Se ellers temaartikkelen om utvikling i markedet for forvaltningstjenester.

Tabell 4: Petroleumsfondets andel av markedskapitaliseringen pr 31.12.2001 i de markeder der fondet investerer . Milliarder norske kroner

* For aksjer er det brukt fri flyt markedsverdier av de selskaper som inngår i FTSE-indeksen i de land der Petroleumsfondet er investert.

Tabell 4 viser Petroleumsfondets gjennomsnittlige eierandeler i de tre hovedregionene for henholdsvis børsnoterte aksjer og statsobligasjoner. Eierandelene i aksjer er beregnet som andel av markedsverdien av de selskaper som inngår i FTSE-indeksen i de land der Petroleumsfondet er plassert. Eierandelene i statsobligasjoner er regnet av totalt utestående.

Andelene er høyest i statsobligasjonsmarkedene i Europa og Amerika, der fondet eier om lag 0,7 prosent av alle utestående papirer. I aksjemarkedene er andelen høyest i Europa, med en gjennomsnittlig eierandel på om lag 0,3 prosent.