Utenriksdepartementets hovedoppgaver

Forslaget til statsbudsjett for 2002 angir Regjeringens utenrikspolitiske hovedprioriteringer:

Norsk europapolitikk

Forholdet til Europa og Den Europeiske Union har høy prioritet. Regjeringen ønsker å føre en aktiv og realistisk europapolitikk. Regjeringen vil i samarbeidet med EU legge Norges nåværende tilknytningsform til grunn, men ønsker samtidig å ta hensyn til de omfattende endringer som har funnet sted innen EU siden inngåelsen av EØS-avtalen i 1994. Sentralt i forholdet til EU står fortsatt EØS-avtalen og konsultasjonsordningene som er avledet av denne, avtalen om norsk deltakelse i Schengensamarbeidet fra og med mars 2001 og forholdet til den nye europeiske utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikken som er under utvikling. EUs utvidelsesprosess er et viktig bidrag til velferd og stabilitet i de nye demokratiene. Nye medlemsland vil også få stor betydning for Norge gjennom EØS-samarbeidet. Regjeringen ønsker at Norge gir sitt bidrag gjennom en handlingsplan i forhold til søkerlandene.

• Norge og EU
• Europaportalen – Informasjon om Norges samarbeid med Europa
• Handlingsplanen for  søkerlandene til EU

Sikkerhet / NATO

Regjeringen vil følge opp arbeidet for styrket sikkerhet og stabilitet i Europa. FN, NATO, EU og OSSE utgjør de sentrale internasjonale sikkerhetspolitiske samarbeidsfora. Regjeringen legger stor vekt på samarbeidet i NATO, opprettholdelse av alliansens kjernefunksjoner og en videre utvikling av de transatlantiske forbindelsene.  NATO er inne i en betydelig omstillingsprosess.  De vedtak som ble fattet på NATOs toppmøte i Praha i november 2002 angir retningen og prioriteringene for NATO-samarbeidet i årene som kommer.  NATO må tilpasse seg de nye sikkerhetspolitiske utfordringer og nye oppgaver, knyttet til kampen mot internasjonale terrorisme, krisehåndtering og partnersamarbeidet.  En fornyelse av alliansens forsvarsevner, bl.a. gjennom etableringen av en egen reaksjonsstyrke, står sentralt i dette arbeidet.  Toppmøtet i Praha vedtok å invitere syv nye land til medlemskap i alliansen: Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovenia og Slovakia.  Regjeringen vil legge vekt på at de nye landene så raskt som mulig kan integreres i NATO-samarbeidet.  Regjeringen vil også bidra til utviklingen av en europeisk militær og sivil krisehåndteringsevne innen rammene av EU. Styrking av det praktiske og politiske samarbeidet mellom NATO og EU blir i denne sammenheng et prioritert spørsmål. Forholdet til Russland har utviklet seg meget positivt siden etableringen av et nytt samarbeidsforum mellom NATO og Russland i mai 2002. Også her står kampen mot internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen i fokus.  Atomsikkerhet er en norsk prioritet.

• Norge og NATO
• Norge og OSSE (Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa)
• Norge-Russland og Østeuropa
• Nedrustning
• Mere om sikkerhetspolitikk

Stabilitetspakten for Sørøst-Europa / Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

Norge ble i 2000 fullverdig deltaker i Stabilitetspakten for Sørøst-Europa. Pakten, som er initiert og ledet av EU, har tre hovedsøyler: menneskerettigheter og demokrati, økonomisk utvikling og gjenoppbygging, samt ekstern og intern sikkerhet. Arbeidet med sikkerhetsspørsmål ledes av en norsk diplomat. Sammen med medlemskapet vil dette gi Norge stor innflytelse i pakten. Våre muligheter til å medvirke til utviklingen i Sørøst-Europa, i nært samarbeid med EU, vil bli styrket. Det vil bli lagt vekt på at man fokuserer på demokratiske og økonomiske reformer i landene i regionen. Pakten vil utgjøre en hovedramme for vår aktivitet på Balkan.

Norge hadde formannskapet i OSSE i 1999.  Det politiske fokuset og prioriteringen av samarbeidet i OSSE videreføres. OSSEs helhetlige tilnærming til sikkerhet vektlegger at demokratisering og respekt for menneskerettigheter, økonomisk utvikling og miljø, og tradisjonelle sikkerhetsspørsmål henger sammen og forsterker hverandre. Dette preger OSSEs aktivitet, og Norge støtter aktivt opp under aktiviteter innen alle disse dimensjonene. Det pågår en diskusjon i OSSE om hvordan man kan videreutvikle organisasjonen for å sikre dens relevans også i fremtiden. Det er også et økende fokus på sikkerhetsspørsmål gjennom internasjonal terrorisme, voldelig ekstremisme, organisert kriminalitet, herunder menneskehandel og narkotika- og våpenhandel. Det blir lagt økende vekt på OSSEs økonomiske og økologiske dimensjon. Organisasjonens georgrafiske tyngdepunkt blir gradvis flyttet østover. Aktiviteten er fortsatt stor på Balkan, mens aktiviteten økes i Kaukasus og Sentral-Asia - regioner som har fått økende betydning i et stabilitetsperspektiv. Norge bidrar med forslag og finansiering for at OSSE skal kunne utøve sine tradisjonelle oppgaver gjennom OSSEs institusjoner og sendelag på en god måte. Norge fremhever betydningen av at OSSE består både som et viktig all-europeisk politisk forum og som prosjektorganisasjon. Betydningen av at Russland, Kaukasus og Sentral-Asia inngår i dette samarbeidet gir etter Norges mening OSSE en særdeles viktig rolle.

Uten utvikling og dekning av grunnleggende krav til velferd og sosial trygghet blir det heller ingen sikkerhet, blir det gjerne sagt. Og motsatt: uten sikkerhet blir det knapt noen utvikling. Sikkerhet og utvikling forutsetter altså hverandre. Derfor er fattigdomsbekjempelse også et hovedmål i utviklingspolitikken. Og derfor er en mer rettferdig fordeling mellom og i de enkelte land et viktig mål for norsk utenrikspolitikk. Til syvende og siste er likevel godt styresett den viktigste forutsetningen for et lands utvikling.

• Norge og OSSE
• Norge og EU

Utviklingspolitikk

Det overordnete målet for norsk utviklingspolitikk er å bidra til fattigdomsbekjempelse og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Respekt for grunnleggende menneskerettigheter er samtidig avgjørende for å skape utvikling. Regjeringen la i mars 2002 fram sin Handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i Sør.  Den viser hvordan Norge skal bidra til at Tusenårsmålene nås.  Handlingsplanen gjenspeiler at bistand alene aldri kan løfte et land ut av fattigdom.

En rekke forhold påvirker utviklingslandenes økonomi og situasjonen for fattige mennesker.

Utdanning er et av de mest sentrale virkemidler for å bekjempe fattigdom og fremme utvikling og har topp prioritet i norsk utviklingspolitikk. En investering i grunnutdanning for jenter og kvinner gir den beste avkastningen. Utdanning fører til færre barnefødsler, bedret helse for familie og høyere inntekt for kvinnene. Og utdanning er en forutsetning for at utviklingslandene skal kunne dra nytte av det globale informasjons- og kommunikasjonssamfunnet.

Det er også klare sammenhenger mellom helsesituasjon og økonomisk utvikling i fattige land. Verdens helseorganisasjon har lagt frem en rapport som påviser denne sammenhengen. Sammenhengen mellom helse og utvikling ses klart i kampen mot hiv/aids epidemien. Epidemien representerer ikke bare et helseproblem, den er en utviklingskatastrofe som angår alle land. Bekjempelse av epidemien har høy prioritet i norsk utviklingssamarbeid.

Voldelige konflikter hindrer bærekraftig utvikling. Konfliktforebygging, fremme av fredsløsninger og fredsbygging er avgjørende for langsiktig utvikling. Norge har opparbeidet seg en betydelig kompetanse og tillit på dette feltet som i dag er en integrert del av norsk utviklingssamarbeid.  

• Norsk utviklingspolitikk - sørpolitikk
• Norge og multilateralt samarbeid
• Aktivt norsk fredsarbeid

Humanitær bistand.

Utgangspunktet for Regjeringens humanitære politikk er at alle ofre for kriser, krig og konflikt bør ha lik rett til hjelp og beskyttelse, uansett hvem de er og hvor de er. Samtidig legger Regjeringen vekt på å bidra til å forhindre og forebygge kriser, konflikt og menneskerettighetsbrudd. Det fokuseres på årsakene til konflikt og behovet for forsoningsarbeid i tillegg til å yte umiddelbar nødhjelp. 

Norge er en vesentlig bidragsyter til internasjonal humanitær hjelpeinnsats. En stor del går til land og regioner i konflikt. Målgruppene er som oftest flyktninger og/eller internt fordrevne, samt berørt sivilbefolkning i samme område. Vår humanitære bistand skal bidra til en rask, effektiv og målrettet hjelpeinnsats.

Regjeringen legger vekt på å være pådrivere for større effektivitet og bedre koordinering internasjonalt. Det legges vekt på FNs sentrale rolle som koordinator av omfattende internasjonalt hjelpearbeid. Samtidig er den tette, men uformelle og fleksible samarbeidsformen mellom myndighetene og norske frivillige organisasjoner helt sentral. Det gode samarbeidet med det multilaterale systemet og de store norske hjelpeorganisasjonene blir brukt til å bidra til fleksible løsninger og en målrettet innsats.

Menneskerettigheter

Respekten for menneskeverdet er grunnleggende i all politikk. Menneskerettigheter er et sentralt element både når det gjelder demokratibygging og utvikling, samt i arbeidet med å forebygge konflikter. Regjeringen vil derfor videreføre innsatsen på dette området, og menneskerettighetsspørsmål vil være en viktig komponent i hele det utenrikspolitiske og utviklingspolitiske engasjement. Regjeringen vil arbeide for å fremme menneskerettigheter (MR) i internasjonale fora og i bilaterale kontakter. Man vil legge vekt på å holde dialogen åpen og invitere til samarbeid på tvers av kulturelle og politiske skillelinjer. Norges deltakelse i arbeidet med å videreutvikle internasjonale MR-standarder vil fortsette, blant annet når det gjelder barn, samtidig som påpeking av grove brudd på menneskerettighetene fortsatt vil bli prioritert. Bestrebelsene med å øke respekten for menneskerettighetene vil fortsette, og FN-systemet vil i den forbindelse være en sentral kanal for norsk innsats. Som et virkemiddel i arbeidet vil man også søke å bidra til systematisk kompetansebygging angående menneskerettigheter i Norge, i internasjonale organisasjoner og i andre land.

• Internasjonal rett: Folkerett og menneskerettigheter
• MR-webben (Menneskerettigheter)
• FN i norsk utenrikspolitikk

Arbeidet i De forente nasjoner (FN)

De forente nasjoner er det viktigste instrument for globalt samarbeid. FN er en hjørnesten i norsk utenrikspolitikk. Regjeringen vil videreføre Norges aktive FN-engasjement og bidra til reformer som kan gjøre organisasjonen mer slagkraftig. Regjeringen vil støtte opp om FNs kapasitet til både å forebygge konflikter og håndtere kriser, såvel som styrking av FNs rolle i ulike fredsprosesser.

Ressursforvaltning

Regjeringen arbeider for å videreføre det internasjonale samarbeidet for felles løsninger på globale miljøproblemer. Klimaspørsmålet vil ha høy prioritet. Regjeringen vil fortsette å fremme en bærekraftig forvaltning av naturrressurser med særlig vekt på de marine. Regjeringen vil fortsette sitt engasjement for å skape best mulige internasjonale rammebetingelser for forvaltning av de norske petroleumsressurser. Klimaspørsmålet vil ha høy prioritet.

• Miljøspørsmål
• Norge – rikt på ressurser

Styrking av det multilaterale handelssystem

Som et land med betydelig utenrikshandel er det i Norges interesse å bidra til utviklingen av et effektivt multilateralt regelbasert handelssystem. WTO innledet 1. januar 2000 forhandlinger knyttet til handelen med tjenester, landbruksprodukter, samt beskyttelse av intellektuell eiendomsrett (den innebygde dagsorden). Norge har betydelige interesser på disse områder og er sterkt engasjert i forhandlingsprosessen.

Det er igangsatt en ny bred forhandlingsrunde f.o.m. 2002.  Fra norsk side legges det vekt på områdene markedsadgang for industriprodukter og fisk, elektronisk handel, handelsfasilitering, offentlige innkjøp, investeringer, konkurransepolitikk og anti-dumping regler. Det er viktig at miljøhensyn ivaretas i forhandlingene. Fra norsk side legges det stor vekt på at i de kommende forhandlinger må utviklingslandene, og spesielt de minst utviklede landene (MUL), bedre integreres i verdens handelssystem.

• Handelspolitikk og økonomisk samarbeid
• Norge og WTO

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)

OECD er et forum hvor felles problemstillinger innenfor en rekke områder som økonomisk politikk, handelspolitikk, miljø og utvikling analyseres og drøftes. Organisasjonen viser en høy grad av fleksibilitet og evne til å engasjere seg i nye utfordringer og endringer. OECD gir Norge mulighet til å delta i en direkte dialog med sentrale aktører i den internasjonale økonomien. Organisasjonen har i de senere år også utviklet sine relasjoner til en bred gruppe ikke-medlemsland. Regjeringen vil fortsette sitt engasjement i OECD.

• Norge og OECD

Presse-, kultur- og informasjonsformål

Utviklingen i Europa innebærer en risiko for at Norge gradvis marginaliseres, og at det fester seg et uheldig bilde av landet som en perifer stat, rik og seg selv nok. For å motvirke et slikt inntrykk er det viktig at det internasjonale kultur- og profileringsarbeidet styrkes. Et grunnlag for dette arbeidet er den utenrikskulturelle handlingsplanen, ”Kulturkontakt i en åpen verden”.

Handlingsplanen skal fremme internasjonalisering av det norske samfunn og stimulere til at hjemlige aktører i større grad tar del i og selv initierer tiltak som bidrar til opinionsdannelse og agendasetting i vitale globale spørsmål. Dette gjelder tiltak i Norge så vel som i utlandet.

Det overordnede mål er at Norge frem mot jubileumsåret 2005 fremstår som en mer aktiv deltaker og bidragsyter i det internasjonale samfunn, og forsterker den hjemlige kompetanseoppbygging på landsbasis gjennom intensivert impulsinnhenting utenfra og bredt anlagt kulturutveksling.

Handlingsplanen vil prioritere tiltak som

• synliggjør Norges utenrikskulturelle aktivitet i bred forstand
• formidler nyanserte bilder av det moderne Norge, med vekt på samtidsuttrykk  
• styrker Norges forhold til et Europa i utvikling
• formidler norsk engasjement og innsats for global fordelingspolitikk/bistandspolitikk, konfliktforebygging og miljøvern 
• stimulerer til internasjonal tenkning og handling i norsk kultur- og samfunnsliv på landsbasis
• er rettet mot eller involverer barn og unge
• fremmer kvalitet og profesjonalisering i norske fagmiljøer
• bidrar til å utvikle internasjonale arenaer og flerkulturelt samvirke i Norge

Støtte til norskundervisningen ved utenlandske universiteter har høy prioritet og gir en viktig forankring i toneangivende fagmiljøer innen forskning og kultur.

Informasjon om Utenrikdepartementets arbeidsområder skal gjøres lett tilgjengelig herunder ved bruk av moderne informasjons-teknologi og det skal benyttes flere ulike virkemidler for å skape økt interesse for og kunnskap om norsk utenrikspolitikk. Man vil videreføre ordningene med presseprogram for utenlandske journalister og besøksprogram for fremtidige beslutningstakere i land som er viktige for Norge.

De land som har størst betydning i presse-, kultur og informasjonsarbeidet er land i Europa (inklusive søkerlandene til EU), USA og Canada, Russland og Japan. I økende grad vil man dessuten sette inn tiltak i land som Norge har utviklingssamarbeid med.