Utenrikstjenesten i en verden i sterk endring

Hvordan påvirker sterke samfunnsendringer Utenriksdepartementets muligheter til å samordne norsk utenrikspolitikk? Hvilke utfordringer står samordningen overfor? Kan et land oppnå innflytelse internasjonalt dersom det i sin utenrikspolitikk ikke taler med "én stemme" overfor utlandet?

0. Globalisering - skillet mellom innen- og utenrikspolitikk blir sterkt redusert.
1. Informasjons- og kommunikasjonsrevolusjonen - kravene til rask informasjonsspredning øker.
2. Aktivitetsøkning - tettere forbindelser og samarbeid, økt samkvem og økt vare- og tjenestebytte over landegrensene bidrar til å utvide nasjonale myndigheters og Utenriksdepartementets arbeid.

Globalisering

Med globaliseringen blir det spunnet nettverk over landegrensene. Mange samfunnsproblemer er blitt mer grenseoverskridende. Virkeligheten blir stadig mer sammensatt. Terroranslagene mot USA har vist at terrortrusselen gjelder over globale avstander og at ingen land kan føle seg trygge. Terroristene opererte gjennom og fra mange forskjellige land i vidt forskjellige deler av verden. Hva kan et land i dag gjøre på egen hånd overfor de store miljøproblemene, overfor internasjonal kriminalitet eller overfor kraftig økonomisk nedgang? Ikke så mye, vil mange si. Statene inngår derfor stadig flere omfattende internasjonale avtaler og blir medlem i mellomstatlige organisasjoner. Det har vidtgående konsekvenser også for utformingen av innenrikspolitikken. Kan Norge f.eks. fastsette satsene for arbeidsgiveravgift uavhengig av internasjonale avtaler vi er med i?

I en verden med mer gjensidig avhengighet ser vi at statene ofte passer på at andre stater ikke får konkurransefortrinn på det internasjonale markedet. Slik blir distriktspolitikk, sosialpolitikk og næringspolitikk i det enkelte land en sak også for andre land. I de siste femten årene er en betydelig større del av norske lovendringer blitt gjennomført som et resultat av forpliktelser vi har påtatt oss i internasjonale avtaler - de fleste gjennom samarbeidet i EØS, WTO og FN. Norske lovgivere må ta betydelig mer hensyn enn tidligere til internasjonale avtaler som Norge har underskrevet. Globaliseringen krever altså at myndighetene og utenrikstjenesten arbeider på et bredt felt. Dessuten søker nordmenn, norske selskaper og organisasjoner mer ut enn før. De trenger bistand fra utenrikstjenesten i ulike sammenhenger som f.eks. til markedsfremstøt og profilering av Norge. I sum har alt dette bidratt til en sterk aktivitetsøkning i Utenriksdepartementets arbeid.

Teknologisk revolusjon

Utviklingen innen medier, kommunikasjons- og informasjonsteknologi - informasjons- og kommunikasjonsrevolusjonen - gir folk flest i vår del av verden økte muligheter for raskt å hente den aller nyeste informasjon. Gjør de økte mulighetene oss også mer interessert i og opptatt av verden rundt oss? Rask utveksling av erfaringer og kunnskap over landegrenser, internasjonal mobilisering på Internett og satellittoverførte fjernsynsprogrammer skaper ofte reaksjoner og innspill som krever raskere innsats og svar enn før - fra utenrikspolitikere, Utenriksdepartementet og andre nasjonale myndigheter.

Flere aktører er med

En rekke andre departementer har etterhvert fått flere internasjonale dimensjoner over arbeidet sitt. Også kommuner og fylkeskommuner har stadig mer samarbeid med tilsvarende organer i utlandet. Enkelte fylker har eget kontor i Brussel, og flere fylker samarbeider nært med tilsvarende enheter i andre land. I tillegg blir norske organisasjoner, forskere og næringslivet stadig mer aktive internasjonalt. De fleste videregående skoler har også en eller annen internasjonal dimensjon knyttet til arbeidet sitt, f.eks. en utenlandsk samarbeidspartner eller utvekslingsskole. Kort sagt er aktørene på den utenrikspolitiske arenaen blitt flere, og landskapet er dermed blitt vanskeligere å overskue.

Klare signaler er viktig

Kan uklare signaler fra forskjellige departementer bidra til at norske synspunkter blir tillagt mindre vekt av land vi samarbeider med? Hvordan skal Norge nå målet om å ha innflytelse internasjonalt hvis representanter for landet signaliserer ulike synspunkter - ikke taler med én stemme - i internasjonale fora?

Utenriksloven fastslår at Utenriksdepartementet har et formelt ansvar for å samordne gjennomføringen av  utenrikspolitikken. Departementet samarbeider derfor med andre departementer med utstrakt internasjonal kontakt. Informasjonsdeling og samråd med andre er en del av dette samarbeidet. Klar og entydig fremføring av interessene er av stor betydning hvis Norge skal få gjennomslag for sine synspunkter og interesser. De fleste vil derfor være enige i behovet for en samordning og at denne skjer i regi av Utenriksdepartementet.