FAQ

Her finner du svar på spørsmål som vi ofte får i forbindelse med sjømannspensjonen

Finner du ikke svar på ditt spørsmål her, så ta kontakt med oss på
tlf.: 22 35 89 00 eller send oss en e-post til post@pts.no med ditt telefonnummer.

Klikk på linjen og du kommer til svaret.

Ordningen

Hva er Pensjonstrygden for sjømenn?
Hvordan er forholdet til folketrygden?
Hvordan er forholdet til avtalefestet pensjon?
Hvordan er forholdet til dagpenger under arbeidsløyse?
Hvordan er forholdet til de private tarifferte tilleggsordningene?
Hvem er omfattet av pensjonstrygden for sjømenn?
Er fiskere omfattet av ordningen?

Sjømannspensjon - vilkår

Hvor lang fartstid må jeg ha for å få pensjon?
Kan jeg få pensjon selv om jeg ikke har 150 måneder?
Får jeg pensjon for tid på annet EØS-lands skip?
Får jeg pensjon for tid på utenlandsk skip?
Er verneplikt pensjonsgivende?
Hvor gammel må jeg være for å få sjømannspensjon?
Hva er glidende pensjonsalder?
Ytes det barnetillegg?
Kan jeg ta ut pensjon før fylte 60 år?
Får jeg pensjon hvis jeg er ufør?
Kan jeg tjene noe ved siden av sjømannspensjonen?
Når opphører retten til sjømannspensjon?
 

Sjømannspensjon – beregning

Hvordan beregnes sjømannspensjonen?
Hva utgjør maksimal pensjon?
 

Tilbakebetaling av avgift

Hva kreves for å få tilbakebetalt avgift?
Hvor stort er tilbakebetalingsbeløpet?
Hva utgjør maksimal tilbakebetaling?
 

Krav om pensjon/tilbakebetaling

Må jeg selv sette frem krav om pensjon?
Hva skjer dersom jeg ikke fremsetter krav?
Skal jeg sende inn dokumentasjon?
Hvor skal jeg henvende meg med spørsmål?

Sjømannspensjon-Ordningen

• Hva er Pensjonstrygden for sjømenn?
  Det er en lovbestemt offentlig obligatorisk tjenestepensjonsordning for de grupper den omfatter. Ordningen har kontor i Oslo
   
• Hvordan er forholdet til folketrygden?
  Sjømannspensjon ytes ikke til den som har hel pensjon fra folketrygden grunnet uførhet. Får sjømannen ytelse etter en lavere pensjonsgrad enn 100 % bortfaller en forholdsmessig del av sjømannspensjonen som svarer til uføregraden.
   
• Hvordan er forholdet til avtalefestet pensjon?
  Sjømannspensjon ytes ikke til den som har hel avtalefestet pensjon.
   
• Hvordan er forholdet til dagpenger under arbeidsledighet?
  Sjømannspensjon ytes uavhengig av dagpenger (som på sin side er tilpasset sjømannspensjonen).
   
• Hvordan er forholdet til de private tarifferte tilleggsordningene?
  Sjømannspensjonen ytes uavhengig av de private pensjoner (som på sin side er tilpasset sjømannspensjonen).
   
• Hvem er omfattet av pensjonstrygden for sjømenn?

Trygden omfatter

• norske statsborgere

• utlendinger med fast bopel i Norge meldt til folkeregisteret

• statsborgere fra andre EØS-land (tidligst fra 1.1.94)

• tredjelands statsborgere bosatt i et annet nordisk land (tidligst fra 1.9.2004)

        som er arbeidstakere på skip som går inn under trygden.

• Er fiskere omfattet av ordningen?
  Nei. På fiske- og fangstfartøyer over 100 bruttotonn omfattes bare arbeidstakere i sjømannsstillinger. Det gjelder en egen pensjonstrygd for fiskere som administreres av Garantikassen for fiskere i Trondheim (se www.garantikassen.no)
  
  Tilbake til toppen
   
• Sjømannspensjon - vilkår
• Hvor lang fartstid må jeg ha for å få pensjon?
  Hovedregel: Minimum 150 pensjonsgivende måneder (12,5 år).
   
• Kan jeg få pensjon selv om jeg ikke har 150 måneder?
  Hvis du har tilstrekkelig tid i en/flere av følgende ordninger til at sum blir 150
  
  • opptjeningstid i Pensjonstrygden for fiskere
  
  
  • tjenestetid på skip som medlem av annen offentlig tjenestepensjonsordning
  
  
  • vernepliktstjeneste før 1981
  
  
  • tid på annet EØS-lands skip.
   
   
• Får jeg pensjon for tid på annet EØS-lands skip?
  Du får ikke pensjon, men tiden på annet EØS-lands skip teller med ved spørsmål om minstevilkåret (150 måneder) for rett til pensjon er oppfylt. Spørsmål om du kan få pensjon fra skipets hjemland vil vi ta opp i forbindelse med ditt pensjonskrav hit.
  Har du kun tid på annet EØS-lands skip må du henvende deg til NAV lokalt hvis du er bosatt i Norge og til lokale trygdemyndigheter hvis du er bosatt utenfor Norge.
   
• Får jeg pensjon for tid på utenlandske skip?
  Ja, hvis skipet, frem til 30. april 1993, var innlemmet her etter særskilt vedtak og det ble innbetalt avgift. Etter 1. mai 1993 får du pensjon for tjeneste på utenlandsk skip for norsk arbeidsgiver dersom det ble innbetalt avgift.
  
  Ja, hvis du etter 1. mai 1993 har vært frivillig medlem under tjeneste på utenlandsk skip for utenlandsk arbeidsgiver.
   
• Er verneplikt pensjonsgivende
  Nei, men vernepliktstid før 1981 kan tiden telle med for å fylle minstevilkåret (150 måneder) for rett til pensjon.
   
• Hvor gammel må jeg være for å få sjømannspensjon?
  Ordinært 60 år. Det forutsettes at du har sluttet tjenesten til sjøs.
   
• Hva er glidende pensjonsalder?
  For den som begynte sjøtjenesten etter 1969 gjelder en glidende pensjonsalder mellom 60 og 65 år, avhengig av hvor mange måneder som er opptjent etter fylte 40 år.
   
• Ytes det barnetillegg?
  Det gis tillegg med 10% av pensjonen for hvert barn under 18 år som pensjonisten forsørger.
   
• Kan jeg ta ut pensjon før fylte 60 år?
  Du kan ta ut redusert pensjon tidligst fra 55 år dersom du har opptjent nok fartstid til at summen av alder og pensjonsgivende fartstid utgjør minst 80 år. Pensjonen blir redusert med 0,7% for hver måned du mangler på fylte 60 år. Reduksjonen er varig. Det ytes ikke pensjonstillegg til redusert alderspensjon. Redusert pensjon ytes heller ikke for lenger tid tilbake enn 3 måneder før kravet fremsettes.
   
• Får jeg pensjon hvis jeg er ufør?
  Nei. Det ytes ikke sjømannspensjon hvis sjømannen ved oppnådd pensjonsalder har fulle ytelser etter folketrygdens regelverk som ufør eller som AFP-pensjonist. De samme regler gjelder for tilbakebetaling av avgift. Du behøver da ikke fremsette krav om pensjon/tilbakebetaling av avgift. Har du en redusert ytelse fra folketrygden eller som AFP-pensjonist får du en forholdsmessig del av sjømannspensjonen.
   
• Kan jeg tjene noe ved siden av sjømannspensjonen?
  Tar du ut pensjon ved 60 år – kan du tjene så mye du vil på land og motta ordinær sjømannspensjon, men ikke over 2 ganger folketrygdens grunnbeløp for å få pensjonstillegget. Det er et vilkår at du har sluttet tjenesten til sjøs, men du kan ta kortvarige vikariater på inntil 3 måneders hyre i året fra det tidspunkt pensjonen trer i kraft.
  
  Etter 62 år kan du tjene så mye du vil på sjø/land og samtidig motta ordinær sjømannspensjon – men fortsatt ikke over 2 ganger folketrygdens grunnbeløp for å få pensjonstillegg.
   
• Når opphører retten til sjømannspensjon?
  Når du fyller 67 år, før det få fulle ytelser etter folketrygdens regelverk som ufør, eller du tar ut full AFP.
  
  Tilbake til toppen
   

Sjømannspensjon – beregning

• Hvordan beregnes sjømannspensjonen?
  Pensjon beregnes på grunnlag av opptjente fartsmåneder (maks. 360) og etter forskjellige satser for overordnet/underordnet før og etter 1.5.93. Satsene er fastsatt i forhold til folketrygdens grunnbeløp (G). Det vil si at sjømannspensjonen automatisk reguleres ved endringer av grunnbeløpet, vanligvis 1. mai hvert år.
   
• Hva utgjør maksimal pensjon  pr. 1.5.2007?
  Maksimal pensjon med tillegg, det vil si 360 måneder som overordnet utgjør kr 262 652 pr. år (uten tillegg kr 218 876) dersom du er født i 1945.
  
  Tilbake til toppen
   

Tilbakebetaling av avgift

• Hva kreves for å få tilbakebetalt avgift?
  Pensjonsgivende fartstid mellom 36 og 149 måneder kan på visse vilkår gi rett til tilbakebetaling av pensjonsavgift ved oppnådd pensjonsalder. Det tilbakebetales ikke avgift til den som ved oppnådd pensjonsalder har fulle ytelser etter folketrygdens regelverk som ufør eller som AFP-pensjonist.
   
• Hvor stort er tilbakebetalingsbeløpet?
  2/3 av en årspensjon beregnet på grunnlag av de pensjonsgivende fartsmåneder som er opptjent.
   
• Hva utgjør maksimal tilbakebetaling?
  Pr. 1.5.2007 vil du for 149 måneder som overordnet få en engangsutbetaling på kr 60 394. Ved samme antall fartsmåneder som underordnet opptjent før 1.5.93 er beløpet kr 43 138.

Tilbake til toppen
 

Sist oppdatert: 14.10.2007