Pensjon
Generelt om
sjømannspensjon
Lov om pensjonstrygd for sjømenn ble vedtatt 3.12.48 og
trådte i kraft fra 1.7.49. Ordningen omfatter norske
statsborgere, utlendinger som er fast bosatt i Norge og fra
1.1.94 borgere i EØS-land.
Pensjonstrygden er tilpasset
folketrygden og har som formål å yte sjømannspensjon
(alderspensjon) mellom 60 og 67 år til den som har opptjent
minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder.
Arbeidstakere som ikke
har nok fartstid for rett til pensjon, men som har innbetalt
pensjonsavgift for minst 36 måneder, kan på visse vilkår i
stedet få utbetalt et engangsbeløp (tilbakebetaling av
pensjonsavgift). Det gjelder begrensninger for den som har
ytelser som ufør fra folketrygden eller avtalefestet pensjon.
Vi gjør oppmerksom på at Pensjonstrygden nå rutinemessig
sender informasjon om opptjent fartstid m.m. til sjømenn
minst 6 måneder før fylte 60 år, dersom sjømannen er bosatt
i Norge.
For ytterligere informasjon se
Ved hjelp av vår pensjonskalkulator kan
du foreta et anslag over din pensjon/tilbakebetalingsbeløpet
etter de siste pensjonssatser når den pensjonsgivende fartstid
tastes inn.
Tilbake til toppen
Dersom du er bosatt i Norge
Pensjonstrygden sluttførte i 2005 arbeidet med sitt
medlemsregister. Dersom du er berettiget til pensjon eller
tilbakebetaling av avgift, sender Pensjonstrygden i god tid
før oppnådd pensjonsalder en oversikt over opptjent fartstid
og hvor mye pensjonen/tilbakebetalingsbeløpet vil utgjøre.
Du bør avvente denne informasjon før du setter frem
pensjonskrav.
Vi sender også rutinemessig
ut kravblankett ved 62 år til alle tidligere sjømenn med en
viss minstefartstid som er bosatt i Norge, men som ikke har
fremsatt krav om pensjon/tilbakebetaling av avgift. Eldre
sjømenn som ikke har fremsatt krav, arbeidstakere som ønsker
redusert pensjon eller er bosatt i utlandet må du selv være
oppmerksom på sine rettigheter.
Kravblanketten
Hvis du har nådd pensjonsalderen eller
nærmer deg denne og mener å ha rett til sjømannspensjon eller
tilbakebetaling av pensjonsavgift kan du fylle ut kravblanketten
for pensjon/avgift direkte på Internett. Du kan også sende inn den trykte blanketten som du
kan få herfra eller eventuelt på nærmeste trygdekontor.
Dokumentasjon for kravet
Pensjonstrygden har
nå opparbeidet en større database over sjømenns fartstid,
Pensjonstrygden har de fleste opplysninger om sjømenns
pensjonsgivende fartstid. Du trenger derfor ikke gi andre
opplysninger enn det som gjelder for eventuell tjenestetid
på fiske- og fangstfartøyer før 1.1.1968.
Pensjonstrygden har ingen opplysninger om eventuell
tjeneste på skip registrert i et annet EU/EØS-land og som kan ha
betydning for retten til sjømannspensjon.
Dokumentasjon/opplysninger om slik tjeneste kan du vedlegge
pensjonskravet. Hvis du sender kravblanketten med e-post,
kan du forklare nærmere om annen tjeneste i e-posten.
Tilbake til toppen
Pensjonstrygden for sjømenn omfatter
-
Norske statsborgere
-
Statsborgere fra
andre EU/EØS-land (tidligst fra 1.1.94).Dette gjelder etter
særavtale også Sveits.
-
Tredjelands statsborgere som er bosatt i et annet
nordisk land (tidligst fra 1.1.94).
-
Øvrige personer med fast bopel i Norge meldt til
folkeregisteret, som er arbeidstakere på skip som går inn
under trygden.
Personer født på Grønland og Færøyene er danske statsborgere
og skal betale avgift til trygden på samme måte som borgere i
øvrige EU/EØS-land.
Unntatt fra
trygden er bl.a. personer ansatt i hotell- og
restaurantvirksomhet på turistskip registrert i NIS. Dette
gjelder også norske statsborgere.
Arbeidstakeren
omfattes av trygden så lenge ansettelsesforholdet om bord
består, samt i perioder før eller etter dette mens vedkommende
mottar hyre, feriegodtgjøring eller fritidskompensasjon
etter avtale eller lov for inntil 12 måneder om gangen.
Arbeidstakeren omfattes også av trygden i perioder hvor han
mottar sykepenger og lignende ytelser fra folketrygden for sykdom inntruffet i tid
som er pensjonsgivende.
Tilbake til toppen
Sjømenn på norske skip som er borgere i EU/EØS-land er fra
1.1.94 med i norske lovbestemte trygdeordninger. Dette
gjelder
– Pensjonstrygden for sjømenn
som normalt yter
pensjon mellom 60 og 67 år
– Folketrygden som bl.a. yter
uførepensjon, etterlattepensjon og alderspensjon etter 67 år.
Hos NAV (Arbeids- og velferdsetaten) finner du nærmere informasjon.
Sjømann fra EU/EØS-land
som arbeider på norske skip skal betale samme
arbeidstakeravgift til Pensjonstrygden for sjømenn som norske
sjømenn og opptjener fra samme tidspunkt pensjonsrettigheter
her.
Tid på annet EU/EØS-lands skip før vedkommende kom inn
under Pensjonstrygden kan imidlertid
medregnes ved spørsmålet om minstevilkåret til fartstid for
rett til pensjon er oppfylt (150 måneder).
For tiden er statsborgere fra i alt 31 land omfattet av
Pensjonstrygden for sjømenn når de gjør tjeneste på norske skip.
Polen og Litauen, har inngått avtaler
med Norge som forutsetningsvis medfører at arbeidstakere fra disse
land på NIS-skip er unntatt fra norske trygdeordninger.
Polske og
latviske sjømenn på NOR-skip
omfattes pliktig av trygden etter
hovedreglene nevnt ovenfor.
Nordisk trygdekonvensjon
Pensjonstrygden er fra 1.9.2004 omfattet av ny
nordisk trygdekonvensjon. Dette medfører at tredjelandsborgere
(utenom EU/EØS-området) som er bosatt i de øvrige nordiske land,
kommer inn under Pensjonstrygden når de tjenestegjør på norske skip
(NOR eller NIS) som går inn under trygden.
Konvensjonen hjemler
adgang også for de selvstyrte områdene Færøyene, Grønland og
Åland til å omfattes av konvensjonen i den utstrekning disse
områdene gir sitt samtykke til dette. Personer født på
Grønland og Færøyene er danske statsborgere og skal betale
avgift til trygden.
For Pensjonstrygden for sjømenn får den
nye nordiske konvensjonen selvstendig betydning utover
forordningens bestemmelser ved at tredjelandsborgere (utenom
EU/EØS-området) som er fast bosatt i et av de øvrige
nordiske land, kommer inn under pensjonstrygden når de
tjenestegjør på norske skip (NOR eller NIS) som går inn
under trygden.
Eksempelvis vil en filippiner bosatt i
Sverige, eller en russer bosatt i Finland, være omfattet av
Pensjonstrygden for sjømenn når han tjenestegjør på norsk
skip (NOR eller NIS) som går inn under trygden. Rederiet
skal således på ordinær måte foreta trekk, innsende
avgiftsoppgaver og innbetalearbeidstaker- og rederiavgift
også for tredjelandsborgere bosatt i Danmark, Finland,
Island og Sverige.
Krav om pensjon
Krav om
pensjon fremsettes ved oppnådd pensjonsalder. Krav sendes som
hovedregel via trygdemyndighetene der vedkommende er bosatt.
Dersom det ikke er opptjent pensjonsrettigheter i
bostedslandet, eller vedkommende ikke er bosatt i EU/EØS-land,
sendes kravet til den ordning hvor det sist er opptjent
rettigheter.
Utbetaling
Opptjente
rettigheter beholdes uansett om arbeidstakeren bosetter seg
innenfor eller utenfor EU/EØS-området.
Dersom pensjonisten
er bosatt i Norge vil pensjonen bli utbetalt av det stedlige
trygdekontor. Når pensjonisten er bosatt i utlandet utbetales
pensjonen gjennom
NAV Utland,
Postboks 8138 Dep, N- 0033 Oslo,
Tlf. (+47)
23 31 13 00
Denne institusjon vil også kunne gi nærmere
opplysninger om muligheter for rett til ytelse fra den norske
folketrygden.
Tilbake til toppen
Alder
Pensjonsalderen er som hovedregel 60 år. Den er
høyere hvis tjenesten tok til etter 31. desember 1968, og det
er opptjent mindre enn 120 fartsmåneder etter fylte 40 år.
Pensjonsalderen heves da med 1 måned for hver 2 måneder som
mangler på 120 fartsmåneder. Pensjonsalderen er etter denne
bestemmelse maksimalt 65 år.
Sjømannspensjonen
opphører ved fylte 67 år, eller fra det tids- punkt det
eventuelt tilstås 100% uførepensjon, foreløpig uføre- stønad,
rehabiliteringspenger, attføringspenger eller avtalefestet
pensjon (AFP) som beregnes etter folketrygdens regelverk.
For
den som får ytelse som nevnt etter en lavere pensjonsgrad,
bortfaller en forholdsmessig del av sjømannspensjonen
som svarer til pensjonsgraden.
Krav om å ha
sluttet sjøtjenesten
Det er et vilkår for å få
sjømannspensjon før fylte 62 år at vedkommende har sluttet å opptjene
pensjonsgivende fartstid og ikke har tilsvarende tjeneste på
utenlandske skip.
Dette innebærer at ansettelsesforholdet må
være opphørt, samt at arbeidstakeren ikke lenger mottar hyre
(herunder feriepenger og fritidskompensasjon) eller sykepenger fra folketrygden for sykdom inntruffet i
pensjonsgivende tidsrom.
Etter fylte 62 år gjelder ingen slike
begrensninger i retten til å få sjømannspensjon.
Arbeidsinntekt i land påvirker ikke retten til
sjømannspensjon, men kan ha betydning for retten til inntektsprøvet pensjonstillegg.
Rundskrivet under gir mer detaljert
informasjon.
Minstekrav til
fartstid
For å få rett til sjømannspensjon må det
normalt være opptjent minst 150 pensjonsgivende
fartsmåneder.
For å nå opp i minstekravet på 150
måneder, kan medregnes
- Opptjente premieuker i Pensjonstrygden for fiskere
dersom det er opptjent minst 12 pensjonsgivende fartsmåneder
i Pensjonstrygden for sjømenn
- Tjenestetid i annen offentlig tjenestepensjonsordning
(f.eks. Statens Pensjonskasse) i den utstrekning det gjelder
opptjeningstid skip.
Slik sammenlegging av tjenestetid
kan bare foretas når pensjonssøkeren har nådd den fastsatte
pensjonsalder i den annen ordning eller oppebærer
alderspensjon derfra fra et tidligere tidspunkt
- Vernepliktstjeneste avsluttet før 1981, dersom
avtjeningen tok til innen 6 måneder etter utløpet av
pensjonsgivende tidsrom eller maritim skolegang
- Tjeneste på øvrige EU/EØS-lands skip etter EØS-avtalens
bestemmelser. Hvis det foreligger opplysninger om
tjenestetid å annet EØS/EU-lands skip fremmer
Pensjonstrygden krav om eventuelle ytelser fra det
aktuelle land.
Tilbake til toppen
Sjømannspensjonen beregnes
på grunnlag av en fastsatt pen- sjonssats for hver
pensjonsgivende måned som arbeidstakeren har opptjent som
henholdsvis overordnet og underordnet før/etter 1.5.1993 . For alderspensjonist
som forsørger barn under 18 år, ytes barnetillegg med 10 % for
hvert barn.
Pensjonssatsene reguleres automatisk ved endringer
av folketrygdens grunnbeløp, vanligvis 1. mai hvert
år.
Satsene for årlig pensjon per fartsmåned er (G=
Grunnbeløpet)
fra 1.5.2007
– overordnet 0,91 % av G, dvs. kr 607,99
– underordnet
etter 30.4.93, 0,76 % av G, dvs. kr 507,78
– underordnet
før 1.5.93, 0,65 % av G, dvs. kr 434,28
Full årlig pensjon for 360 fartsmåneder utgjør:
– overordnet, kr 218 876
– underordnet etter 30.4.93,
kr
182 801
– underordnet før 1.5.93, kr 156 341
Tilbake til toppen
Det kan ytes et tillegg til ordinær sjømannspensjon
mellom 60 og 67 år. Tillegget ytes ikke til den som tar ut
redusert sjømannapensjon før fylte 60 år.
Fartstidsvilkår:
Det er et vilkår for å få tillegget at sjømannen har
opptjent minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder i løpet av de
siste 60 måneder før pensjonen tas ut
(pensjoneringstidspunktet) eller før oppnådd
pensjonsalder. Det regnes bare med fartstid som det er betalt
pensjonsavgift for.
Inntektsvilkår:
Videre er det et vilkår at pensjonisten ikke må få en årlig pensjonsgivende inntekt
som overstiger 2 ganger folketrygdens
grunnbeløp (G), dvs. kr 133 624 fra 1.5.2007. Pensjonstillegget gis ikke til
den som tar ut redusert sjømannspensjon før 60 år selv om
vilkårene for øvrig er oppfylt.
Inntektsgrensen gjelder bare
for den tid sjømannspensjonen utbetales. Arbeidsinntekt som
utbetales i tidsrom hvor sjømannspensjon ikke utbetales (for
eksempel utbetalt hyre i tidsrommet før sjømannspensjonen
igangsettes), har således ingen betydning for inntektsgrensen.
For del av kalenderåret fastsettes inntektsgrensen i forholdet
til antall måneder med utbetalt sjømannspensjon.
Eks: Hvis vedkommende f.eks. har rett til
sjømannspensjon i 6 måneder av et kalenderår, blir
inntektsgrensen kr 133 624 x 6/12, dvs. kr 66 812.
Størrelsen på tillegget:
Tillegget utgjør 20 % av pensjonen for personer født i
årene 1943-45, 17 % for
1946-48, 14 % for 1949-51, 11 % for 1952-54, 8 % for 1955-59
og 5 % for årsklassene 1960-64.
Forhåndsvurdering på grunnlag av egenerklæring fra
pensjonisten:
Ved
behandlingen av krav om sjømannspensjon vil arbeidstaker som
oppfyller fartstidskravet for rett til pensjonstillegg, få
tilsendt en egenerklæring om forventet arbeidsinntekt. Denne
erklæringen skal arbeidstakeren undertegne og returnere dersom
arbeids-
takeren regner med å få en arbeidsinntekt som ikke
overstiger inntektsgrensen.
Dersom arbeidstakeren forventer at
inntektsgrensen overstiges, skal egenerklæringen ikke
innsendes. I tvilstilfelle kan egenerklæringen innsendes
senere. Tillegget vil da kunne bli
etterbetalt.
Sjømannspensjonisten vil motta en
tilsvarende egenerklæring ultimo oktober hvert år fram til
opphør av sjømannspensjonen.
Under finner du en mer
omfattende rientering som du kan
lese/skrive ut
Tilbake til toppen
Det
kan ytes sjømannspensjon inntil 5 år før arbeidstakeren fyller
60 år til den som
har sluttet i tjenesten til sjøs, dersom summen av alder og
pensjonsgivende fartstid er minst 80 år.
Pensjonen settes
ned med 0,7% for hver måned vedkommende mangler på
pensjonsalderen når pensjonen tar til. Denne reduksjonen er
varig.
Redusert pensjonen kan ikke gis for lenger tid
tilbake enn 3 måneder før kravet settes frem. Til redusert
pensjon kan det ytes barnetillegg, men ikke inntektsprøvet pensjonstillegg.
Vilkår for tilbakebetaling
En arbeidstaker har rett til å få
tilbakebetalt pensjonsavgift (arbeidstakers del) som et
engangsbeløp, når vedkommende
- Har sluttet å opptjene
pensjonsgivende fartstid
- Ikke har nok fartsmåneder til å
få pensjon
- Har betalt avgift for minst 36 pensjonsgivende
fartsmåneder
- Har nådd pensjonsalderen
- Ved oppnådd pensjonsalder ikke har
uførepensjon, foreløpig uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger
eller attføringspenger fra folketrygden for hel uførhet eller
full avtalefestet pensjon (AFP).
Retten til å kreve tilbakebetaling opphører
- Fra og med kalendermåneden etter den måned
arbeidstakeren fyller 67 år
- Når arbeidstakeren dør. Arvinger/dødsbo kan således
ikke kreve å få tilbakebetalt pensjonsavgift som avdøde
har innbetalt.
Beregning av tilbakebetalingsbeløpet
Avgiften som
tilbakebetales, beregnes som et engangsbeløp som tilsvarer 2/3
av ett års pensjon beregnet på grunnlag av de pensjonsgivende fartsmåneder som er opptjent.
Ved beregningen anvendes de pensjonssatser som gjelder på
utbetalingstidspunktet.
Den som har mindre enn 100% uførepensjon, foreløpig
uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad,
rehabiliteringspenger, attføringspenger eller avtalefestet
pensjon, får 50 % av beløpet.
Tabeller for beregning av
sjømannspensjon og avgiftsbeløp (IB 714)
Her finner du en
liste over alle våre rundskriv
Tilbake til toppen
Sist oppdatert:
14.10.2007
|
