B.innst.S.nr.IV (1994-1995)
Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett for 1995.

8. Fraksjonsmerknader

8.1 Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at målet for den økonomiske politikken er et tryggere og mer rettferdig samfunn med arbeid for alle og økt livskvalitet for det enkelte menneske. Det er en uløselig sammenheng mellom arbeid og velferd. Høy ledighet er sløsing med menneskelige ressurser og innebærer økte utgifter og reduserte inntekter for staten. På sikt er ledigheten derfor den største trusselen mot velferdsstaten. Ledigheten er nå på vei ned, men fremdeles er nivået altfor høyt.

       Disse medlemmer innser at det ikke finnes enkle løsninger på ledighetsproblemet. Bare en samlet strategi som mobiliserer hele samfunnet kan skape grobunn for økt verdiskaping. En slik mobilisering krever solidaritet og rettferdig fordeling mellom ulike grupper. De ressurssterke må derfor være villige til å yte mest.

       Disse medlemmer mener det er viktig med en sterk offentlig sektor fordi dette gir muligheter til samfunnsstyring og rettferdig fordeling. Disse medlemmer understreker at dagens økonomiske utfordringer krever fellesskapsløsninger og en aktiv politisk styring. Dette tillater hverken liberalistiske eller proteksjonistiske eksperimenter. Erfaringene fra 1980-årenes høyrebølge viste oss hvor viktig det er ikke å ha en ensidig tro på markedet alene.

       Disse medlemmer viser til at stabilitet i den økonomiske politikken er viktig for å sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser for husholdninger og for næringslivet. Disse medlemmer viser til at resultatene av Arbeiderpartiets økonomiske politikk nå lar seg måle: Prisstigningen er den laveste siden 60-tallet. Renta nærmer seg nivået fra 50- og 60-tallet. Arbeidsledigheten er på rett vei - nedover.

       Disse medlemmer viser til at en sosialdemokratisk velferdspolitikk bygger på målsettinger om full sysselsetting, stabile priser og lave renter, god utenriksøkonomi og en sterk, offentlig økonomi i balanse. Utviklingen går i en slik retning. Mye er oppnådd på kort tid:

       Disse medlemmer viser til at statens finanser samtidig er kraftig bedret gjennom stadig avtagende budsjettunderskudd. Det forventes nå et overskudd i 1996.

       Arbeiderpartiet vil arbeide videre med å gjennomføre nye reformer for å forbedre velferdsstaten gjennom å skape mer velferd for flere. Disse medlemmer viser til at Regjeringen nylig har lagt fram Velferdsmeldingen hvor den offentlige velferd settes i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Disse medlemmer konstaterer at meldingen klart gir uttrykk for at Regjeringen vil bevare og videreutvikle det norske velferdssystemet, sikre høy yrkesdeltakelse og sikre at Folketrygden fortsatt skal være det viktigste fundament i velferdsstaten. Disse medlemmer konstaterer videre at meldingen i hovedsak innebærer en justering av dagens velferdsordninger. Dette er imidlertid viktige justeringer som kan sikre at morgendagens velferdsstat skal fungere best mulig for alle. Disse medlemmer vil spesielt understreke behovet for at « arbeidslinja » styrkes. Dette er viktig for å hindre utstøting fra arbeidslivet og sikre at flest mulig får en meningsfylt tilværelse. Disse medlemmer peker videre på at en størst mulig arbeidsstokk er viktig for å styrke finansieringen av velferdsordningene, redusere behovet for omfordeling fra yrkesaktive til trygdemottakere og dermed sikre økonomiske ytelser til de som står svakest.

       En stor trussel mot våre felles velferdsordninger er sløsing, ineffektivitet og dårlig kvalitet på offentlige tjenester. Disse medlemmer peker på at dersom offentlige tjenester drives effektivt blir også flere ressurser frigjort til å løse andre viktige fellesoppgaver som f.eks. omsorgstjenester. Det er etter disse medlemmers mening viktig å skille mellom nye virkemidler og fravær av virkemidler. Når de politiske mål endres må også de politiske virkemidler tilpasses en ny virkelighet. Bare slik kan velferden trygges på sikt og derfor er det viktig å gå inn for endringer på en del sektorer i samfunnet.

       Disse medlemmer viser til at norsk økonomi nå er sterk og at forholdene ligger til rette for fortsatt vekst i produksjon og sysselsetting:

       Disse medlemmer vil imidlertid peke på at norsk økonomi fortsatt står overfor store utfordringer.

       Arbeidsledigheten er fortsatt altfor høy. For å senke ledigheten ytterligere må politikken innrettes slik at konjunkturoppgangen ledes over i en stabil og jevn økonomisk utvikling slik at inflasjon unngås. Erfaringen fra Europa tyder på at et langvarig høyt ledighetsnivå skyldes strukturelle forhold som ikke endres ved en oppgangskonjunktur. Disse medlemmer peker på at disse problemene må tas ved roten ved at arbeidsmarkedets funksjonsmåte bedres, bl.a. gjennom bedre opplæring og bedre formidling av arbeid.

       Den forventede nedgangen i petroleumsinvesteringene vil kreve omstillinger i næringslivet. Det er derfor viktig at investeringene i Fastlands-Norge øker. Vi må derfor fortsatt innrette den økonomiske politikken mot å holde et lavt rentenivå og mot å bedre konkurranseevnen.

       Utover i neste århundre vil økte pensjonsutbetalinger og utgifter til eldreomsorg sammen med reduserte petroleumsinntekter medføre økt belastning på offentlige budsjetter. Det er etter disse medlemmers syn derfor viktig at vi nå fører en stram budsjettpolitikk slik at statens finansielle stilling kan styrkes. Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet for 1995 isolert sett innebærer en innstramming i den innenlandske etterspørselen i forhold til 1994 på rundt 3/4 % av BNP for Fastlands-Norge.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens hovedretningslinje for gjennomføringen av det økonomiske opplegget for 1995 legger til grunn at tilleggsbevilgninger gjennom året skal dekkes inn ved tilsvarende reduksjoner i andre utgiftsposter eller økte inntekter. I tillegg vil det bli lagt vekt på at rene anslagsendringer knyttet til oljevirksomheten, skatteinngang m.v. skal slå ut i endret budsjettbalanse.

       Disse medlemmer viser til at statsbudsjettets utgifter er om lag uendret fra 1994 til 1995. Dette er klart innenfor målsettingen i Langtidsprogrammet om at veksten i utgiftene skal være lavere enn veksten i BNP for Fastlands-Norge. Denne er anslått til 3 %.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen også i 1995 har ført en varsom politikk med hensyn til å fremme forslag om tilleggsbevilgninger. Av totale utgiftsøkninger på om lag 2,5 mrd. kroner finner Regjeringen at i underkant av 1 mrd. kroner som skyldes endrede anslag ikke dekkes inn. Disse medlemmer viser til at dette er i tråd med de uttalte retningslinjer for budsjettet.

Petroleumsfondet

       Disse medlemmer viser til at Statens petroleumsfond er et redskap for å ivareta langsiktige hensyn og petroleumsinntektenes særegne karakter. Økte utgifter til pensjonsutbetalinger og eldreomsorg utover i neste århundre vil medføre økte belastninger på offentlige budsjetter samtidig som statens inntekter fra petroleumsvirksomheten ventes å avta. Hovedformålet med Petroleumsfondet må derfor være at det skal bidra til en budsjettprosess som ivaretar langsiktige hensyn ved drøftingen av og vedtak om hvor mye av petroleumsinntekter en skal bruke over statsbudsjettet det enkelte år.

       Disse medlemmer viser til at 1996 markerer et vendepunkt i Petroleumsfondets historie gjennom at det for første gang vil bli plassert midler på størrelsesorden 10 mrd. kroner. Disse medlemmer peker på at dette skyldes at budsjettutsiktene er bedre enn anslått i Langtidsprogrammet, at aktiviteten i Fastlands-Norge har økt mer enn ventet og at anslagene for oljeproduksjonen for de nærmeste årene er kraftig oppjustert. Disse medlemmer vil understreke at det nettopp er i en slik situasjon at vi har muligheten til å avsette midler til framtidige generasjoner. Dette stiller sterke krav til moderasjon ved bruk av offentlige utgifter.

       Disse medlemmer mener at en vesentlig del av økningen i inntektene fra petroleumsvirksomheten bør kanaliseres til investeringer utenlands. Dette er viktig fordi økt innenlandsk bruk av petroleumsinntektene vil kunne svekke målsettingen om å bedre den kostnadsmessige konkurranseevnen. En oppheting av økonomien gjennom at etterspørselen øker vil virke inflasjonsdrivende. Økt inflasjon betyr igjen at styringsevnen over økonomien svekkes og at forskjellene mellom folk vil øke. De vedtatte retningslinjer for fondet innebærer at Petroleumsfondet skal benyttes som et redskap for å få til en slik utvikling.

       Disse medlemmer understreker at oppbygging av et « øremerket » fond slik flere har tatt til orde for er uheldig bl.a. fordi det bryter med prinsippet om at statsbudsjettet bør undergis en helhetlig behandling. Det er etter disse medlemmers syn viktig at det ikke gis adgang til oppbygging av et fond samtidig som staten som følge av budsjettunderskudd må oppta lån og/eller trekke på statens konti i Norges Bank.

       Disse medlemmer vil understreke at budsjettdisiplinen ikke må svekkes som følge av at Petroleumsfondet bygges opp. Det er derfor viktig at det fattes særskilt vedtak om størrelsen på overføringsbehovet utover overføringsbehovet som følger av det aktuelle finansieringsbehovet uavhengig av de ordinære budsjettvedtak.

Kommuneøkonomi og distriktspolitikk

       Disse medlemmer viser til at kommuneforvaltningens inntekter økte med 5,5 % fra 1993 til 1994. Det forventes en nedgang i inntektene på om lag 1 % fra 1994 til 1995. Årene 1994 og 1995 sett under ett vil likevel gi et klart overskudd for hele sektoren.

       De kommunene som tilbyr de fleste velferdsordningene har styrket sin økonomi, og utkantkommunene har hatt en sterkere inntektsvekst enn mer sentralt beliggende kommuner. Antall sysselsatte i kommunene har vokst kraftig. I 1981 var det totale antallet årsverk i kommunene 238.000. Ved utgangen av 1994 var antallet årsverk økt til om lag 370.000.

       Disse medlemmer mener at det er avgjørende å sikre likeverdige levekår i alle deler av landet, og på den måten bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Disse medlemmer viser til at levekårene er blitt bedre over hele landet. Det er ikke lenger noen vesentlige forskjeller mellom ulike regioner.

Arbeidsmarkedet

       Disse medlemmer viser til at sysselsettingen har økt sterkt gjennom 1994, og at veksten synes å fortsette inn i 1995. Det ventes en økning i antall sysselsatte på 30.000 fra 1994 til 1995. Den registrerte ledigheten er nå på 4,6 % av arbeidsstyrken. Samtidig har antall tiltaksplasser blitt redusert med 15.000.

       Til tross for denne bedringen ligger ledigheten fortsatt på et uakseptabelt høyt nivå. For å hindre at ledigheten fester seg på et varig høyt nivå er det derfor viktigere enn noen gang å holde fokus på målet om å øke sysselsettingen. Disse medlemmer mener at hovedutfordringen nå derfor er å sikre en balansert og bærekraftig vekst som gir en varig reduksjon i ledigheten.

       Disse medlemmer viser til at erfaringene fra Europa tyder på at høy ledighet i mange land har sammenheng med strukturelle forhold. En høy strukturell ledighet gjenspeiles bl.a. gjennom mistilpasning mellom bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft og de arbeidslediges kvalifikasjoner. Flere forhold bidrar til dette:

       Disse medlemmer understreker at det er klare begrensninger på hvor langt ned det er mulig å få ledigheten ved hjelp av budsjettpolitikken alene. Strukturell ledighet, slik den er beskrevet over, fordrer en aktiv innsats overfor de arbeidsledige gjennom kompetanseoppbygging, arbeidstrening og formidling av arbeid. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har møtt denne situasjonen med økt innsats overfor de ledige gjennom en sterk satsing på arbeidsmarkedstiltak. Fra 1988 til 1993 økte tiltakene fra om lag 8.000 plasser til om lag 60.000 plasser i gjennomsnitt.

       Disse medlemmer viser til at nivået på tiltakene må tilpasses situasjonen på det ordinære arbeidsmarkedet slik at ordinært arbeid ikke fortrenges av tiltak. Disse medlemmer viser til at Regjeringen nå foreslår et nivå på om lag 45.000 plasser for andre halvår 1995.

       Disse medlemmer viser til at innsatsen overfor arbeidsledige i aldersgruppen 20 - 24 år nå styrkes vesentlig ved at alle ledige i denne gruppen som har vært uten tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 6 måneder, skal få et tilbud om arbeidsmarkedstiltak, dersom det ikke kan gis tilbud om jobb eller utdanning.

Solidaritetsalternativet - inntektspolitikken

       Disse medlemmer understreker at målet for inntektspolitikken er å bidra til en nominell inntektsutvikling som samsvarer med og understøtter realøkonomiske og fordelingsmessige mål. Det inntektspolitiske samarbeidet er et grunnelement i Solidaritetsalternativet.

       Disse medlemmer peker på at lav nominell lønnsvekst vil gi gevinster på lang sikt ved at konkurranseevnen forbedres. Dette vil øke sysselsettingen. En lav nominell lønnsvekst krever samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Sentralt og lokalt må det derfor i fellesskap arbeides for å unngå at konjunkturoppgangen utnyttes til å ta ut kortsiktige gevinster. Dersom grupper som i utgangspunktet er høytlønte oppnår en betydelig bedre lønnsvekst enn lavtlønte, kan Solidaritetsalternativet bringes i fare. Også arbeidsgiversiden må ta ansvar for at økte overskudd i bedriftene anvendes slik at de bidrar til økt sysselsetting og langsiktig satsing og investering.

       For at det inntektspolitiske samarbeidet skal fungere, er det viktig at alle grupper viser moderasjon. Disse medlemmer viser til at en slik solidaritetslinje er vanskelig i en oppgangskonjunktur. Dette er imidlertid også viktig ut fra at lønnsveksten hos våre handelspartnere forventes å bli moderat i årene fremover.

       Disse medlemmer viser til at lønnsveksten i 1995, dersom lønnsoppgjørene blir gjennomført i tråd med en ansvarlig linje, vil kunne bli på om lag 2 1/2 %.

Skatteopplegget

       Disse medlemmer viser til at det ikke foreslås endringer i skatte- og avgiftsopplegget utover at normrenten for fordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold justeres fra 6,5 % til 6 %.

       Disse medlemmer viser imidlertid til at finanskomiteen nå har behandlet skattereformen, hvor hovedvekten av evalueringen er konsentrert om delingsmodellen.

       Disse medlemmer viser til at det skatteforlik som er inngått mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti innebærer at vesentlige svakheter ved de gjeldene delingsregler er rettet opp. Blant annet er inntektstaket for de med høye inntekter hevet fra om lag 1,3 mill. kr. til om lag 3 mill. kr. Dette innebærer at prinsippet om skattemessig likebehandling av lønnstakere, næringsdrivende og aktive eiere i aksjeselskaper er ytterligere forsterket ved at høytlønte innen liberale yrker som advokater, meglere m.v. ikke lenger kan nyte godt av inntektstak for inntekter over 1,3 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet gjennom skatteforliket har fått gjennomslag for sine viktigste målsettinger:

       Disse medlemmer peker på at det nå er et bredt politisk flertall for prinsippene for beskatningen av næringsinntekt i Norge. Dette sikrer stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringsdrivende og aktive eiere. Videre sikres en oppslutning om skattesystemet gjennom at næringsdrivende og aktive eiere skattemessig likebehandles med lønnstakere.

Behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 51 om omdisponeringer i Stortinget

       Disse medlemmer viser til at det gjennom flere år har vært en bred forståelse for at budsjettet ikke skulle svekkes gjennom behandlingen i Stortinget. Det har videre vært enighet om at budsjettutviklingen må være forsvarlig i et langsiktig perspektiv.

       Norsk økonomi står framfor store utfordringer i årene framover. Hensynet til velferdsforpliktelsene noe inn i neste århundre, tilsier at vi for 1996 når statsbudsjettet igjen viser overskudd, makter å sette finansielle reserver til side i et oljefond. Derfor må finanspolitikken rettes slik inn at vi kan redusere vår avhengighet av svingende oljeinntekter. Derfor må vi ikke nå disponere på en slik måte at oljeavhengigheten øker ved at budsjettet svekkes.

       Disse medlemmer viser til at finanskomiteens flertall (alle unntatt Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse) i B.innst.S.nr.II (1994-1995) (Salderingsinnstillingen) uttalte følgende:

       Disse medlemmer legger til grunn at disse retningslinjene fortsatt gjelder. Disse medlemmer viser til at dette er fulgt opp i Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett. Som en hovedregel for gjennomføringen av budsjettpolitikken for 1995 har Regjeringen lagt til grunn at økte utgifter skal dekkes inn ved tilsvarende reduksjon i andre utgifter eller ved økte inntekter.

       Disse medlemmer mener at innretningen av den økonomiske politikken må ha et langsiktig perspektiv. Statens petroleumsfond er et redskap for å ivareta langsiktige hensyn og petroleumsinntektenes særegne karakter. For å møte de langsiktige utfordringer er Solidaritetsalternativet avgjørende. Økt bruk av oljeinntekter innenlands vil undergrave Solidaritetsalternativets mål om en bedring av konkurranseevnen. Samtidig må statens finansielle stilling styrkes. Dette forutsetter en langsiktig og bærekraftig utgiftspolitikk for å unngå å velte byrden over på framtidige generasjoner.

       Disse medlemmer vil vise til at det ifølge revidert nasjonalbudsjett, etter foreløpige anslag, ligger an til at det i 1996 for første gang vil kunne avsettes netto midler på oljefondet. Når det nå vil være mulig å sette av midler i oljefondet fra og med budsjettåret 1996, er det etter disse medlemmers syn behov for en grundigere oppfølging av retningslinjene for en mere langsiktig finanspolitikk slik flertallet i finanskomiteen trakk opp.

       Disse medlemmer konstaterer at det gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er oppnådd flertall for økte utgifter i størrelsesorden 800 millioner kroner ut over Regjeringens opplegg. Flertallet har ikke kunnet samle seg om en tilsvarende inndekning av utgiftsøkningene. Dermed svekkes budsjettet med et tilsvarende beløp. Dette betyr at det legges opp til økt bruk av oljeinntekter på forskudd, noe som ikke samsvarer med de retningslinjer et flertall i Stortinget sluttet seg til så sent som i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1995.

       Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen, der Regjeringen går inn for en ytterligere økt satsing innen helse- og omsorgssektoren i budsjettet for 1996. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte forslag om økte bevilgninger innen helsesektoren på 218 mill. kroner. I tillegg vil disse medlemmer støtte forslag om økt satsing innen høyere utdanning med i alt 165 mill. kroner og enkelte andre mindre poster. Totalt vil disse medlemmer støtte forslag om økte utgifter ut over Regjeringens forslag med i alt 400 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil foreslå at dette dekkes inn gjennom tilsvarende reduksjon i andre utgifter. Ut over dette vil disse medlemmer stemme mot alle andre forslag om økte utgifter.

       Disse medlemmer vil vise til at partier som bidrar til flertall for økte utgifter, tilsvarende burde foreslå og skape flertall for den nødvendige inndekningen.

       Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet gjennom samtaler med andre partier, var innstilt på å finne samlende løsninger for lavere totale utgiftsøkninger, mot tilsvarende inndekning slik en la til grunn i salderingsdebatten og som har vært vanlig praksis ved budsjettbehandlingene de siste årene. Dette viste seg imidlertid ikke å være mulig.

       Disse medlemmer legger likevel til grunn at dette ikke varsler en ny praksis i Stortingets budsjettbehandlinger, slik at det ved behandlingen av budsjettet for 1996 vil være mulig å finne fram til flertallsløsninger som sikrer at økte oljeinntekter settes til side for framtida. Slike løsninger må sikre at vi kan redusere vår avhengighet av svingende oljeinntekter og dermed øke vår framtidige økonomiske handlefrihet.

8.2 Senterpartiet

Innledning

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad vil innledningsvis vise til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995) og B.innst.S.nr.II (1994-1995). Senterpartiets prioriteringer i den økonomiske politikken for 1995 er omfattende beskrevet i de ovennevnte innstillinger. Revidert Nasjonalbudsjett er således bare en revisjon av årets statsbudsjett.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiets budsjettalternativ for 1995 bygger på Senterpartiets program for perioden 1994-97 og på partiets merknader til Langtidsprogrammet for 1994-97, Innst.S.nr.140 (1992-1993).

       Senterpartiets mål er å benytte vår økte nasjonale handlefrihet utenfor EU til å sikre trygghet for arbeid, velferd og miljø. Verdiene må fordeles bedre enn de fordeles i dag. For å oppnå dette må man bl.a. sikre de styringsmuligheter som ligger i en aktiv budsjettpolitikk og en ansvarlig penge- og valutapolitikk.

       Senterpartiet ønsker å prioritere arbeidet for at den enkelte i det norske samfunnet skal kunne ha en grunntrygghet for arbeid, velferd og miljø.

       Kampen for økt sysselsetting er sentral i Senterpartiets økonomiske opplegg for 1995. Senterpartiet har prioritert tiltak som kan gi flere sysselsatte i små og mellomstore bedrifter i Fastlands-Norge. Senterpartiets økonomiske opplegg for 1995 og de tiltak Senterpartiet foreslår i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett, innebærer en klar bedring av kommunenes økonomi. Dette bidrar til en bedre sysselsettingseffekt enn Regjeringens opplegg.

       Senterpartiet ønsker å sikre grunntrygghet for alle i det norske samfunnet. Barnefamilier, studenter og pasienter vil få et bedre tilbud enn ved Regjeringens opplegg.

       Miljøutfordringene krever en helt annen satsing enn ved Regjeringens opplegg. Det vil være et vesentlig bidrag til miljøutviklingen at økningen i privat forbruk bremses og at verdiene i stedet pløyes inn i mer miljøvennlig aktivitet.

Folkevalgt korrigering av markedskreftene

       Disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av styringsredskaper for å nå de overordnede politiske målsettinger om bl.a. sysselsetting, miljø, fordeling og desentralisert bosetting. Stortingsflertallet, i hovedsak bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har i de seinere år sørget for at disse styringsredskapene er blitt færre. Dette skyldes i første rekke EØS-avtalen og den generelle EU-tilpasningen som stortingsflertallet har gjennomført.

       Disse medlemmer mener derfor at den viktigste utfordringen i den økonomiske politikken blir å gjenvinne muligheten for å foreta viktige samfunnsmessige prioriteringer. Dette er spørsmål om de lange linjers politikk for levende folkestyre, langsiktig ressursforvaltning, bosetting, levekår og verdiskapning.

       Disse medlemmer vil særlig peke på betydningen av å vektlegge tiltak som kan styrke norsk eierskap i næringslivet. Industrikonsesjonslovens regler som har gitt oss mulighet til dette, er nå fjernet som følge av EØS-avtalen. Endring av petroleumsloven som følge av EØS-avtalen og at oljedirektivet gjøres gjeldende for Norge er et annet viktig virkemiddel som er tatt bort. Dette svekker norsk næringsliv.

       Disse medlemmer viser til at styrking av norsk eierskap og verdiskapning vil innebære en langt høyere kostnad enn hittil.

       Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 7 i innstillingen, der Regjeringen blir bedt om i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 1996 å foreta en bred analyse over eierskapssituasjonen i norske finansinstitusjoner og norsk næringsliv, og fremme ulike forslag som kan hindre « utflagging » av norske bedrifter og finansinstitusjoner. Disse medlemmer viser i denne sammenheng også til Senterpartiets forslag om en egen lov om selveiende finansinstitusjoner.

Hva ja-siden sa før folkeavstemningen

       Disse medlemmer viser til at den økonomiske debatten i 1994 i stor grad var knyttet til de økonomiske konsekvensene av et norsk EU-medlemskap.

Renta

       Disse medlemmer viser til at Statsminister Gro Harlem Brundtland i Stortingets EU-debatt 30. september 1994 bl.a. uttalte følgende:

       Disse medlemmer viser til at både den korte og lange pengemarkedsrenten og obligasjonsrenten har falt etter folkeavstemningen den 28. november 1994. I Sverige har det ikke skjedd noen tilsvarende rentenedgang etter at svenskene sa ja til EU-medlemskap.

Investeringer

       Disse medlemmer viser videre til at det fra ja-siden ble hevdet at et EU-nei ville føre til investeringstørke i Norge. Statsminister Gro Harlem Brundtland uttalte i Stortingets EU-debatt den 30. september 1994 bl.a. følgende:

       Disse medlemmer har merket seg at det i Revidert Nasjonalbudsjett 1995 heter at « samlet sett ligger forholdene nå godt til rette for en markert oppgang i investeringene i fastlandsbedriftene ». Av Revidert Nasjonalbudsjett går det også fram at

Matvarepriser

       Disse medlemmer viser til at Statsminister Gro Harlem Brundtland uttalte ved Arbeiderpartiets kampanjeåpning i Oslo den 2. september 1994 bl.a. følgende:

       Disse medlemmer viser videre til at matvareprisene har steget med over 2 % siden Sverige ble medlem av EU, og at den svenske Regjeringen nå har foreslått en reduksjon av matmomsen fra 1. januar 1996 for å få redusert matprisene.

Helsedugnad

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt budsjettforslag for 1995 og ved salderingen av 1995-budsjettet inviterte til en « nasjonal helsedugnad ». Det er nødvendig med en omfattende satsing for å stoppe krisen i helsesektoren og sørge for redusert ventetid på behandling.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke bevilgningene til drift av sykehusene for å kunne gi et raskere og bedre behandlingstilbud.

       Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til pasientbehandlingen med 250 mill. kroner. Samtidig foreslås det en økt bevilgning til psykiatri, særlig barne- og ungdomspsykiatri på 80 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil peke på at lokalsykehusene har en viktig funksjon og må fortsatt sikres en plass i sykehustilbudet og lokalsamfunnet. Liggetiden ved sentral- og regionsykehusene reduseres, og det er derfor nødvendig med et tilbud i kommunene for ferdigbehandlede pasienter. Lokalsykehusene må knyttes sterkere opp mot primærhelsetjenesten og sørge for i sterkere grad et rehabiliterings- og oppfølgingstilbud til pasienter.

       Disse medlemmer viser til at en trang kommuneøkonomi ofte setter grenser for det lokale tilbudet. Disse medlemmer har derfor i Revidert Nasjonalbudsjett foreslått en økning i det utgiftsutjevnende tilskuddet til kommunene på 120 mill. kroner.

Utdanning

       Disse medlemmer mener at satsing på utdanning og forskning er av de mest framtidsrettede investeringer som det norske samfunnet kan foreta. Opplærings- og utdanningspolitikk er derfor et viktig satsingsområde for Senterpartiet.

       For Senterpartiet er det viktig at retten til fullverdig utdanning skal være lik for alle, uansett sosial bakgrunn, bosted og økonomisk evne. Senterpartiet mener at et desentralisert skoleverk og enhetsskoletanken skal være viktige prinsipper ved videreutviklingen av utdanningssystemet vårt.

       Kunnskaps- og kompetanseoppbygging forutsetter en tilfredsstillende studiefinansiering som kan sikre studenten rimelige vilkår både i og etter studietiden. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative økonomiske opplegg for 1995 foreslo et krafttak for å bedre studiefinansieringen. Det ble foreslått å øke stipendandelen til 25 %, opprettholde reisemoderasjonen og utbetale utdanningsstøtten ved semesterstart som i dag.

       Disse medlemmer fremmer nå forslag om en reduksjon av låneretten i Statens Lånekasse for utdanning med 1 prosentpoeng.

       Disse medlemmer viser videre til at det gjennom mange år har vært adgangsbegrensning til våre universiteter. Dette har vært nødvendig på grunn av et manglende tilbud på studieplasser samt en stor søkning til våre universiteter og høgskoler på grunn av stor arbeidsledighet.

       Disse medlemmer viser til at denne situasjonen nå til en stor grad er endret, bl.a. er søkningen til våre universiteter igjen blitt vesentlig redusert. Disse medlemmer viser til at dette har reist spørsmålet om på nytt å innføre åpne studier ved alle våre universiteter.

       Disse medlemmer foreslår at det bevilges 135 mill. kroner til dette formålet.

       Disse medlemmer viser til at det er et stort behov for studieplasser ved våre statlige høgskoler. Senterpartiet går derfor inn for en bevilgning på 125 mill. kroner for å øke antall studieplasser ved de statlige høgskoler, særlig for profesjonsstudier innen yrker der det i dag er stor underdekning.

Bekjempelse av kriminalitet

       Disse medlemmer mener det er nødvendig med økt innsats innen justissektoren, særlig når det gjelder kriminalitetsbekjempelse. Det er nødvendig med en styrking av den forebyggende tjenesten på kvelds- og nattetid, spaning i forbrytelsessaker og trafikkinnsats på ulykkesutsatte tidspunkter i helger/ferie.

       Disse medlemmer mener at målet må være at innledningen av etterforskningen starter samme dag som forbrytelsen begås.

Internasjonal solidaritet

       Disse medlemmer viser til sitt budsjettalternativ for Statsbudsjettet 1995 når det gjelder bistandspolitikken. I bistandspolitikken har flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet senket ambisjonene for Norges bidrag overfor de fattige landene og skåret ned på bevilgningene år for år. Disse medlemmer viser til Senterpartiets merknader og forslag om å opprettholde nivået for bistanden, særlig på områder som nødhjelp, helse og utdanning, gjennomføring av gjeldslettetiltak og fattigdomsorientert bistand. Dessuten viser disse medlemmer til sine merknader i bl.a. B.innst.S.nr.II (1994-1995) om omlegging av toll- og handelspolitikken og Norges opptreden overfor MU-landene (de minst utviklede landene), Innst.S.nr.155 (1994-1995) om det internasjonale pengefondet IMF.

       Regjeringen har i Revidert nasjonalbudsjett 1995 kraftige nedskjæringer på bevilgningene til flyktninger. Dette har disse medlemmer gått imot og vil opprettholde bevilgningen til flyktninger som tiltak overfor krigsflyktninger i nærområdene med 130 mill. kroner, dessuten bevilge 30 mill. kroner til flyktningboliger i kommunene og 30 mill. kroner til kvoteflyktninger i Norge.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår følgende påplussinger/nedskjæringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Økte utgifter/reduserte inntekter

Økte inntekter/reduserte utgifter

8.3 Høyre

Den økonomiske utviklingen

       Disse medlemmer viser til sine merknader i forbindelse med statsbudsjettet/nasjonalbudsjettet 1995. Høyre presenterte der et helhetlig alternativ til Regjeringens budsjettopplegg hvor statens samlede utgifter ble redusert med 15,5 mrd. kroner, kombinert med skatte- og avgiftslettelser på 5,5 mrd. kroner ville dette ha bedret budsjettbalansen med 10 mrd. kroner. Med Høyres finanspolitiske opplegg ved statsbudsjettet ville man ved denne behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett hatt et overskudd på statsbudsjettet med nærmere 4 mrd. kroner.

       Disse medlemmer mener det er av stor betydning at man i finanspolitikken legger stor vekt på de forpliktelser staten har overfor sine innbyggere i fremtiden og overfor fremtidige generasjoner. Det er disse medlemmers oppfatning at staten i dag er for stor og den har tatt på seg for store forpliktelser til at den statsfinansielle situasjonen kan være bærekraftig over tid.

       Disse medlemmer registrerer at den sterke veksten vi opplever i norsk økonomi faller sammen med en generell oppgangskonjunktur i verdensøkonomien. Videre registrerer disse medlemmer at den bedrede budsjettbalansen i forhold til opplegget i statsbudsjettet for 1995 i hovedsak er en følge av økte inntekter fra olje- og gassektoren, samt inntekter som følge av økt aktivitet i økonomien.

       Disse medlemmer registrerer at pris- og kostnadsveksten er moderat, men økende. Det er ikke tvil om at den avgiftsdrivende politikk stortingsflertallet har vedtatt også har virket inflasjonsdrivende. Den prisstigning som følger av avgiftsøkninger fører til økte lønnskrav og større vanskeligheter med å nå målsettingen om å styrke den kostnadsmessige konkurranseevnen. Disse medlemmer ser med bekymring på at den kostnadsmessige konkurranseevnen er forverret de siste årene og at prognosene tilsier at denne utviklingen fortsetter. Denne uheldige utviklingen har samtidig grunnlag i en svakere produktivitetsutvikling i norsk industri enn i utlandet. Disse medlemmer vil føre en stram utgiftspolitikk kombinert med skatte- og avgiftslettelser som gir grunnlag for lav lønnsvekst og en positiv utvikling i den kostnadsmessige konkurranseevnen.

Sysselsettingspolitikken

       Disse medlemmer viser til at veksten i norsk økonomi det siste året i liten grad har falt sammen med en reduksjon i arbeidsledigheten. Regjeringens politikk er for ensidig innrettet mot å bøte på ledighetsproblemet med arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer vil peke på at det viktigste bidraget for å redusere ledigheten i dagens konjunktursituasjon er å iverksette tiltak som bedrer fleksibiliteten i arbeidsmarkedet og dermed reduserer den strukturelle ledigheten. Arbeidsmarkedspolitikk er et spørsmål om avveiningen av interessene til de som er i arbeid og de som står i ledighetskøen. Regjeringen legger i praktisk politikk størst vekt på de sysselsettes interesser på bekostning av de lediges. I denne forbindelse vil disse medlemmer hevde at følgende forhold i sum bidrar til at ledigheten er høyere enn nødvendig i dagens situasjon:

       Disse medlemmer viser til at langtidsledighet er et alvorlig problem. Det å få sysselsatt langtidsledige er helt sentralt for å få ledigheten ned fra dagens høye nivå. Det er derfor en feilsatsing når flertallet ønsker en sterkere satsing rettet mot unge arbeidssøkere som likevel er de som kommer lettest tilbake til arbeidsmarkedet.

Oljefondet

       Disse medlemmer registrerer at vi nå går inn i en periode der statens inntekter fra petroleumsaktiviteten på sokkelen stiger dramatisk. Disse medlemmer mener at veksten i oljeinntektene i hovedsak bør settes på fond for å kunne møte statens fremtidige forpliktelser. Dagens regelverk for oljefondet sikrer ikke i sterk nok grad fondsoppbyggingen. Disse medlemmer mener det er riktig å omstrukturere oljefondet til « Folketrygdens støttefond ». Reglene for disponering til og fra fondet bør gjennomgåes for å sikre avsetningene til fondet og i større grad konsentrere uttak til folketrygdens formål. Disse medlemmer mener det er en utfordring for det norske parlamentariske system å gå inn i en periode med overskudd på statsbudsjettet. I denne perioden er det viktig å mane til budsjettmessig edruelighet. Disse medlemmer vil advare mot å forsøke å disponere fondet til gode formål som måtte dukke opp i den politiske debatten.

Høyres budsjettopplegg i Revidert nasjonalbudsjett

       Disse medlemmer har ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 51 presentert et opplegg som har en annen profil og vektlegger andre områder enn Regjeringen. Disse medlemmer ser ikke Revidert nasjonalbudsjett som en naturlig anledning til å endre det finanspolitiske opplegget vesentlig. Høyres opplegg gir derfor kun en bedring av balansen på omkring 760 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. I Høyres opplegg til Revidert nasjonalbudsjett legges det vekt på følgende:

       Stortingsflertallets avgiftsøkninger de seneste årene virker inflasjonsdrivende og har en uheldig effekt på grensehandelen. Avgiften på bensin og autodiesel har kommet opp på et urimelig nivå. Høyre har derfor fremmet følgende forslag:

       Disse medlemmer konstaterer at det er flertall for å øke Statens utgifter med ca 400 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at denne styrking hovedsakelig tar sikte på å forbedre ventelistegarantien slik at syke mennesker slipper å måtte vente lenge for å få sykehusbehandling, styrke høyskolene og universitetene slik at ungdom får mulighet til å skaffe seg utdannelse og økt innsats for politiet og lensmannsetaten.

       Disse medlemmer har registrert at regjeringspartiet motsetter seg dette uten å være villig til å skjære ned på de offentlige utgifter og overføringer på andre områder. Disse medlemmer viser til at Høyre har lagt frem et samlet opplegg som innebærer et betydelig lavere utgiftsnivå og en bedre budsjettbalanse enn Regjeringen og Arbeiderpartiet legger opp til. Disse medlemmer må imidlertid konstatere at Arbeiderpartiet har motsatt seg enhver justering av nivået på f.eks. kortsiktige sysselsettingstiltak og sykelønnsordningen. Disse medlemmer understreker at Arbeiderpartiet ved å stemme for utgiftsreduksjoner foreslått av andre partier kunne skapt flertall for uendret underskudd i statsbudsjettet for 1995. Disse medlemmer viser til at hovedpunktene i Høyres innstramningsforslag er:

       Disse medlemmer vil peke på at Høyre ikke på noe tidspunkt har vært en del av Regjeringens parlamentariske grunnlag, og at Høyre på en rekke områder har andre prioriteringer enn Arbeiderpartiet. Disse medlemmer har likevel sagt seg villig til å bidra til en bred politisk forståelse i Stortinget for å begrense statens utgiftsvekst og skaffe inndekning ved utgiftsreduksjoner. Regjeringen og Arbeiderpartiet må ta hovedansvaret for den svekkede budsjettbalansen ved denne korsveien på grunn av sin avvisende holdning til å diskutere kutt i sentrale utgiftsposter.

Høyres budsjettopplegg ved behandlingen av RND-1995

En politikk for mangfold og maktspredning

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil uttrykke bekymring for maktkonsentrasjonene i dagens Norge. Maktspredning er en sentral forutsetning for borgernes frihet og et levedyktig demokrati. I dag kan opphopningen av makt på statens hender utvikle seg til å bli en fare for nettopp borgernes frihet og demokratiets virkemåte. Disse medlemmer mener at dagsaktuelle spørsmål innenfor finansnæringen setter fokus på dette problemet. Her ser vi at staten ved en minister har ansvar for en rekke til dels uforenlige områder. Finansministeren har ansvar for kredittilsynets kontrollmyndighet. Samtidig har finansministeren eieransvar for statsbankene og de sosialiserte bankene. Finansministeren legger og rammebetingelser for hvordan finansmarkedet skal fungere. Et finansmarked hvor Finansdepartementet samtidig er aktør. Disse medlemmer mener at det ikke er mulig for et departement som er en sentral aktør i markedet samtidig å oppnå den nødvendige integritet som oppmann for markedet. Disse medlemmer ser en sentral rolle for statlige myndigheter i å legge rammer i en markedsøkonomi. Rollen undergraves når staten i for stor grad blir deltager i markedet.

       Disse medlemmer er bekymret for at den ensidige partipolitiske rekrutteringen til sentrale embedsmannsposisjoner kan redusere den demokratiske åpenheten og forskyve beslutninger vekk fra folkevalgte fora over i lukkede fora. Disse medlemmer vil privatisere det sosialiserte bankvesenet. Skille uforenlige forvaltningsoppgaver og sørge for en maktdeling som sikrer borgernes frihet og ligger innenfor en sunn demokratisk tradisjon.

8.4 SOSIALISTISK VENSTREPARTI

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland vil framholde:

Regjeringen selvtilfreds - tar ikke tak i problemene

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 2 (1994-1995) og St.prp. nr. 51 (1994-1995) har fremmet forslag om et økonomisk opplegg for andre halvår av 1995, som disse medlemmer vil karakterisere som selvtilfreds. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at meldingen viser en sterk økonomisk vekst, vekst i investeringene og vekst i privat forbruk, uten å fremme forslag om hvordan disse mulighetene skal utnyttes til å få flere i arbeid, redusere miljøproblemene eller sikre en mer rettferdig fordeling.

       Disse medlemmer viser til at det er flertall for å øke bevilgningene til blant annet universitetene, høgskolene og sykehusene. Dette er områder som Sosialistisk Venstreparti har jobbet lenge for å få styrket, og disse medlemmer er fornøyd med de bevilgningene flertallet har gjort på disse områdene. Disse medlemmer registrerer at Arbeiderpartiet i denne budsjettbehandlingen har vist liten vilje til å finne inndekning for utgiftene som flertallet har stått samlet om. Dette representerer en ny praksis i budsjettbehandlingene, og disse medlemmer kan bare konstatere at Sosialistisk Venstreparti ikke gjennom seriøse forhandlinger er bedt om å finne flertall for påplussingene. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at Sosialistisk Venstreparti har samme budsjettbalanse i sitt alternativ til Revidert Budsjett som Regjeringen har lagt opp til i proposisjonen.

Norsk økonomi i full fart, men uten retning

Feil spådommer i EU-kampen

       Regjeringen var blant de mange EU-tilhengere som fremmet en rekke advarsler om norsk økonomis utvikling, hvis folket skulle være så dumdristige å si « nei ». Regjeringen må i Revidert nasjonalbudsjett innrømme at utviklingen har vært den motsatte, selv om Regjeringen ikke vil innrømme at den har tatt feil og brukt skremsler i EU-kampen. Det er særlig når det gjelder utviklingen i investeringene i Norge at Regjeringens forvarsler har slått feil. Det ble i nasjonalbudsjettet slått fast at renta ville stige og investeringene ville synke hvis det ble « nei ». Den faktiske utviklingen er at investeringene stiger kraftig, og særlig kraftig i fastlandsindustrien. Disse medlemmer viser til fraksjonsmerknaden fra Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.I (1994-1995) for en gjennomgang av Regjeringens myter om EU og norsk økonomi.

Norsk økonomi i full fart, men ledigheten i krabbefart

       Bedringen i norske bedrifters økonomi er i seg selv gledelig, men gir ingen garanti for at de overordnede politiske og økonomiske målene blir nådd. Dette viser seg tydelig når man sammenligner resultatforbedringen fra 1993 til 1994 med sysselsettingsutviklingen i de samme bedriftene. En oversikt over de 200 største selskapene i Norge (Aftenposten, 1. juni 1995) viser at de 25 største selskapene alene forbedret sitt resultat med nesten 1,2 mrd. kroner fra 1993 til 1994, men samtidig reduserte antallet sysselsatte med ca 3.500. Dette viser hvordan politiske tiltak må til for å oppnå politiske målsettinger.

       Den offentlige aktiviteten kan og bør brukes som virkemiddel for å nå de politiske målene. Når ledigheten truer med å bite seg fast på et svært høyt nivå, selv etter rekordår i den private økonomien, bør derfor den offentlige aktiviteten økes for å få ned ledigheten. Disse medlemmer viser i den forbindelse til B.innst.S.nr.I (1994-1995), hvor disse medlemmer fremmet en rekke forslag om å øke aktiviteten i offentlig sektor. De viktigste forslagene berørte aktiviteten i kommunene, bl.a. knyttet til undervisning, helse- og omsorgsarbeid og miljørettet arbeid.

       Norge har nå svært gode muligheter til å fjerne ledigheten, bl.a. ved å øke offentlig virksomhet. Inntektsgrunnlaget i privat sektor øker, budsjettunderskuddet er borte og utenlandsgjelda er nedbetalt i disse dager. Regjeringen gjør det motsatte. Offentlig sektor blir stadig mindre, målt mot den samlede økonomiske virksomheten i Norge.

De viktigste målene fra « solidaritetsalternativet » er ikke oppfylt

       I Regjeringens « solidaritetsalternativ » var ambisjonen at offentlig sektor ikke skulle vokse raskere enn BNP for fastlands-Norge. Denne ambisjonen er senere skjerpet til at offentlig sektor skal vokse svakere enn BNP for fastlands-Norge. I Nasjonalbudsjettet 1994 heter det bl.a. (s. 20):

       I St.meld. nr. 2 (1994-1995) legger Regjeringen derimot til grunn at offentlig sektor skal bli mindre i forhold til den samlede økonomiske virksomheten i Norge. Denne politikken, med nedbygging av offentlig sektor, er i realiteten allerede ført i en rekke år. Tabellene under viser hvordan veksten i privat konsum har oversteget forutsetningen fra « solidaritetsalternativet » og veksten i offentlig konsum og kommunalt konsum har sakket etter i forhold til forutsetningene. Dette har gitt som resultat at både offentlig konsum totalt og kommunalt konsum nå utgjør en mindre andel av BNP enn i 1993.

       Tabellen over (kilde: Finansdepartementets svar av 1. juni 1995 på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti av 28. mai 1995), viser hvordan offentlig konsum stiger svakere og privat konsum sterkere enn forutsatt.

       På samme måte er forutsetningen om redusert ledighet underoppfyllt, selv om budsjettoverskuddet utvikler seg langt bedre enn forutsatt. « Solidaritetsalternativet » forutsatte at det årlig skulle skapes 25.000 nye arbeidsplasser. I perioden 1992-95 har gjennomsnittet vært 20.000. I tillegg har det kommet 20.000 flere på arbeidsmarkedet enn forutsatt. Hittil er etterslepet derfor 35.000 personer. Dette viser at de politiske målsettingene til Regjeringen legger større vekt på økt privat forbruk og økt budsjettoverskudd enn redusert ledighet og et tilstrekkelig offentlige tjenestetilbud.

       Arbeiderpartiet og Regjeringen har siden 1992 lagt « solidaritetsalternativet », dvs. partiets egen oppsummering på grunnlag av Sysselsettingskommisjonen, til grunn for den økonomiske politikken. Dette har medført at Regjeringen har fremmet forslag om kutt i overføringene på til sammen 5 mrd. kroner, som er vedtatt med støtte fra Høyre. Videre er « solidaritetsalternativet » fulgt opp ved at det ikke er satt inn tiltak for å begrense veksten i privat forbruk, selv om veksten er sterkere enn forutsatt i alternativet. Regjeringen har også fulgt opp målsettingen om å redusere budsjettunderskuddet ved å fjerne underskuddet flere år raskere enn forutsatt.

       Disse medlemmer mener dette viser hvordan Regjeringen har gjort virkemidler til målsettinger og overoppfyller målsettingene på disse områdene.

       De viktigste målsettingene, redusert ledighet og en effektiv og rettferdig velferdsstat, er ikke oppfylt på samme måte. Selv før de store utdanningskullene har meldt seg på arbeidsmarkedet, og selv om veksten i BNP har vært langt sterkere enn forutsatt, er ledigheten høyere enn målsettingen i « solidaritetsalternativet ». Det var videre forutsatt at kuttet i overføringene skulle frigjøre midler til andre prioriterte områder i velferdsstaten og at det derfor skulle være mulig å oppfylle målsettingene for velferdsstaten uten at offentlig sektor vokste raskere enn økonomien totalt. Dette er ikke fulgt opp. Offentlig sektor blir stadig mindre som andel av økonomien totalt.

       Sosialistisk Venstreparti hadde viktige reservasjoner mot flertallsanbefalingen i Sysselsettingsutvalget og valgte ikke å delta i Overføringsutvalget. Utviklingen til nå har vist at kuttene i overføringene ble opphøyet til mål i seg selv, og at målsettingene om lavere ledighet og en bedre og mer rettferdig velferdsstat har blitt nedprioritert.

Økte inntekter i privat sektor, men skattelettepolitikken fortsetter

       Når bedre resultater i privat sektor ikke også gir lavere ledighet, må mer av de private inntektene omfordeles til en målrettet politikk for lavere ledighet. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har gjennom sin avtale om delingsmodellen gått den motsatte veien. Den totale provenyvirkningen av avtalen er en skattelette på 750-800 mill. kroner, sammenlignet med Regjeringens utgangspunkt i Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) . Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har dermed fått gjennomslag for en tradisjonell, borgerlig, skattepolitikk, hvor de med de høyeste inntektene har fått skattelette.

       Sosialistisk Venstreparti mener skattepolitikken også må innrettes på å overføre inntekter fra de med høyest inntekter og størst formuer til fellesskapet, slik at man skatter etter evne. Dette bidrar til å oppfylle målsettingene om utjevning av forskjeller og gjør det mulig å føre en aktiv politikk for lavere ledighet, bedre velferd og mindre miljøproblemer.

       Disse medlemmer viser til merknader og forslag fra disse medlemmer i B.innst.S.nr.I (1994-1995) og B.innst.S.nr.1 (1994-1995), hvor disse medlemmer fremmer forslag om en mer rettferdig inntektsskatt og økt formuesskatt for de med størst formuer. Disse medlemmer viser videre til merknader og forslag i denne innstilling om økt skatt.

CO₂-utslippene øker, også utenom oljeutvinningen

       Den viktigste kilden til økt CO₂-utslipp er den kraftige økningen i olje- og gassutvinningen i Norge. Arbeiderpartiets sentralstyre møter denne utfordringen ved å definere olje- og gassvirksomheten ut av norske CO₂-utslipp. Sosialistisk Venstreparti mener dette ikke er å overholde Stortingets vedtak om stabilisering av CO₂-utslippene og istedet å velte ansvaret over på andre land.

       Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen ga et illustrerende innspill på denne problematikken i et svar i Stortingets spørretime 31.5.95:

       Dette svaret angikk Norges ansvar for nitrogenrensing, men kunne med like stor gyldighet vært brukt for å påpeke Norges suverene ansvar for egen og internasjonal CO₂-politikk. Løsningen på de internasjonale klimaproblemene er ikke nærmere om Norge definerer bort sitt ansvar for egne handlinger.

       Utslippene fra andre kilder øker også. Dette henger bl.a. sammen med den sterke veksten i privat forbruk de siste årene. Rapporten « Økologisk utsyn over året 1994 », Rapport 2:95 fra Prosjekt Alternativ Framtid, antyder at energiforbruket stiger i alle sektorer i Norge. Husholdningene økte energiforbruket med 2,8 % i årlig gjennomsnitt i perioden 1991-94. I 1994 ble elektrisitetsetterspørselen større enn elektrisitetsproduksjonen i Norge. Fortsatt vekst i husholdningenes energiforbruk vil i noen grad gi økt etterspørsel etter fyringsolje. Om hele årsveksten skulle dekkes av fyringsolje, ville det tilsvare 300.000 tonn CO₂, tilsvarende en økning i CO₂-utslippene med 1 %.

       « Økologisk utsyn » viser videre at antallet flypassasjerer i 1994 økte med 10,8 % fra 1993. Selv om man ikke tar hensyn til at liberaliseringen av flytrafikken har gitt flere tomme flyseter, indikerer dette en betydelig økning i CO₂-utslippene.

       Vegtrafikk står for en like stor del av dagens CO₂-utslipp som petroleumssektoren, ca 24 %. Tiltak overfor bilisme må derfor også inkluderes i tiltakene for å oppfylle CO₂-vedtaket.

Ledigheten må ned

       Norsk økonomi har de siste årene lagt det aller beste grunnlaget for en målrettet satsing for lavere ledighet. Denne muligheten er så langt ikke utnyttet. Hvis ledigheten ikke senkes merkbart i år med 5 % vekst i BNP, sterk investeringsvekst og svært gode resultater i privat sektor, er det stor fare for at ledigheten ikke vil bli vesentlig lavere. Det er grunn til å advare mot en politikk basert på at de private markedene skal løse ledighetsproblemene, ikke minst når den faktiske utviklingen viser at lavere ledighet krever en målrettet politisk satsing.

Deling av arbeid

       Regjeringen drøfter sider ved deling av arbeid i meldingen og avviser stort sett alle andre løsninger enn økt « fleksibilitet » for arbeidsgiverne, dvs. svekkede arbeidstakerrettigheter.

       Det er ingen tilfeldighet at ledigheten knapt senkes til tross for en sterk økonomisk vekst i 1994 og 1995. Tidligere var det en sterk og forutsigbar sammenheng mellom økonomisk vekst og redusert ledighet. Denne sammenhengen er svekket betydelig de siste ti-tyve årene, slik bl.a. FN viser i rapporten « Human development report 1992 ». Økt internasjonal spesialisering og arbeidsdeling og stadig raskere utvikling av ny teknologi er viktige grunner til at den historiske sammenhengen nå synes brutt.

       Hvis den økonomiske politikken ikke legges om slik at nye virkemidler benyttes, vil kampen mot ledigheten kreve stadig sterkere økonomisk vekst. Dette vil på lengre sikt medføre åpenbare problemer, bl.a. knyttet til ressursuttømming, klimaproblemer, avfalls- og andre deponiproblemer og en mer uttalt utarming av de fattige landene i verden.

       Deling av arbeid er derfor et viktig tiltak for å forene nasjonale målsettinger om full sysselsetting med internasjonale målsettinger om en bærekraftig økonomi og internasjonal utjevning av forskjeller. Mange av tiltakene i deling av arbeid forener dessuten målsettingen om lavere ledighet med velferdsmålsettinger, ikke minst for familier i tidsknipe. En rekke forslag til former for deling av arbeid er omtalt i Dok.nr.8:46 (1993-1994) om tiltak for deling av arbeid fra representantene Halvorsen, Djupedal, Hageler, Rønningen og Johansen. I Dok.nr.8:71 (1994-1995) fra representanten Djupedal fremmes forslag om lovfestet rett til etterutdanning.

       Flere former for deling av arbeid krever ingen større reformer eller lovendringer. Dette gjelder bl.a. tiltak mot den omfattende overtidsbruken og utvidelser av permisjonsordninger. Når ca 150.000 er arbeidsledige, er det en politisk fallitterklæring å tillate ca 100.000 overtidsårsverk samtidig. LO er blant de som har tatt opp dette problemet denne våren, med sin målsetting om å redusere overtidsbruken med 30.000 årsverk.

       Andre former for deling av arbeid krever en villet samfunnsreform. Dette gjelder særlig redusert normalarbeidstid. Sosialistisk Venstreparti legger til grunn at tiltak for deling av arbeid må gjennomføres uten at lavtlønte får lavere total kjøpekraft. Kortere normalarbeidsdag kan derfor ikke gjennomføres uten at det samtidig gjennomføres tiltak for å bedre fordelingen. Både lønnskompensasjon og skatteomlegging kan sikre lavtløntes kjøpekraft. Kortere normalarbeidsdag krever også aktiv medvirkning fra partene i arbeidslivet. Tidligere reduksjoner i arbeidstiden er gjennomført ved at partene i forhandlinger har oppnådd enighet om dette.

       I andre land gjennomføres forskjellige former for deling av arbeid, delvis som forsøksordninger og delvis som lokale løsninger. Søppelkjørerne i Århus forsøkte å få tillatelse til å dele på lønn og dagpenger og på arbeidstid og fritid slik at oppsagte kolleger kunne beholde arbeidet. Den borgerlige regjering i Danmark stoppet dette forsøket. Søppelkjørerne i Gladsaxe gjennomfører våren 1995 en tilsvarende reform, hvor 40 søppelkjørere gir lærlingeplasser til 12 eller 13 unge arbeidssøkere. Dette skjer ved at det ansettes en ny person for hver tredje søppelkjører, og at de gjennomfører etterutdanning etter rotasjonsprinsippet. Derved kombinerer søppelkjørerne etterutdanning og deling av arbeid. Slike ordninger er hittil avvist av kommunal- og arbeidsminister Berge, til tross for de gode resultatene og smidige ordninger man kan vise til i andre land.

Permisjonsordninger

       Regjeringen drøfter i meldingen utvidelser av permisjonsordninger på bakgrunn av de danske erfaringene med bl.a. barnepass- og studiepermisjoner. Disse ordningene har fungert så godt i Danmark at Regjeringen finner grunn til å advare mot knapphet på arbeidskraft med spesielle kvalifikasjoner. Fordi utvidede permisjonsordninger effektivt kan redusere den samlede ledigheten, mener altså Regjeringen at dette ikke er et aktuelt virkemiddel for å redusere ledigheten. Dette viser tydelig hvordan innsatsen for å redusere arbeidsledigheten i stadig større grad baseres på at arbeidsmarkedet selv skal ordne opp. Dette innebærer samtidig en klar ansvarsoverføring fra Regjeringens side.

       Sosialistisk Venstreparti har i forskjellige sammenhenger fremmet forslag om å utvide dagens permisjonsordninger og å innføre nye permisjonsordninger. Et viktig forslag i denne sammenheng er forslaget fra representanten Djupedal, Dok.nr.8:71 (1994-1995) om lovfestet rett til etterutdanning. Dette er et krav også LO har fremmet våren 1995. Adgangen til betalt etterutdanning er svært skjevt fordelt i dag. De med høyest utdanning og med ledende stillinger får langt oftere tilbud om etterutdanning enn de med bare ungdomsskole eller videregående utdanning og i underordnede stillinger. Etter- og videreutdanning er et viktig tiltak for å øke produktiviteten hos de ansatte, men også et viktig tiltak for de ansatte selv. Gjennom økt kompetanse styrker den enkelte ansatte sin posisjon overfor arbeidsgiveren og økt utdanning gir også grunnlag for økt livskvalitet og velferd. Kunnskap og arbeidskraft utgjør den største delen av Norges nasjonalformue. Økt etter- og videreutdanning er derfor investering i Norges nasjonalformue og vil øke grunnlaget for verdiskapning på kort og lang sikt.

       Ved at ansatte jevnlig får anledning til etter- og videreutdanning, frigjøres også arbeidsplasser, både til vikariater og til evt. permanent høyere sysselsetting i de enkelte bedrifter. Lovfestet rett til etterutdanning er derfor et viktig bidrag til deling av arbeid.

Kommunene er avgjørende for velferden og sysselsettingen

       Kommunene står for de fleste av de viktige velferdstjenestene i Norge. Det kommunale velferdstilbudet avgjør derfor svært mye av den velferden vi møter. Det er en overordnet målsetting for velferdspolitikken i Norge at tilbudet skal være likt, uavhengig av kjønn, alder, bosted og inntekt. Dette forutsetter at tilbudet også er likest mulig mellom kommunene. En forutsetning for likt tilbud er likeverdige økonomiske muligheter for kommunene.

       Likeverdig kommunal økonomi er ikke tilfelle i dag. Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, Rundskriv nr. H-16/94 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet dokumenterer at kommunenes økonomiske handlefrihet varierer svært sterkt. Beregningsutvalget har beregnet « korrigert inntekt » for landets kommuner, dvs. inntekter fra inntekts- og formuesskatt og rammetilskudd, fratrukket beregnet utgiftsbehov på grunnskole-, helse- og sosial- og kultursektorene etter inntektssystemets normer, pr. innbygger. Korrigert inntekt gir en indikasjon på kommunenes reelle økonomiske handlefrihet og økonomiske evne til å oppfylle bl.a. velferdsoppgavene. Innen et og samme fylke kan korrigert inntekt variere med over 200 % mellom kommunene, slik tilfellet bl.a. er i Akershus.

       Disse forskjellene i inntekt gjenspeiles i svært høy grad i forskjeller i kommunalt tjenestetilbud. Det er gjennomgående slik at de rikeste kommunene i fylket også bruker det største beløpet pr. elev i grunnskolen, har best dekning på alders- og sykehjem eller alders- og trygdeboliger, barnehagedekning eller kulturtilbud. Forskjellene kommunene imellom er til dels svært store, og det er ikke uvanlig at nabokommuner har 100 % forskjell i f.eks. eldretilbudet. Disse forskjellene gir grunn til å snakke om en sosial bingo, hvor bostedskommune i alt for høy grad avgjør hvilket velferdstilbud du får. Kommunenes velferdstilbud er i høy grad tilbud alle innbyggere nyter godt av, og forskjellene i velferdstilbudet berører derfor de aller fleste.

       Kommunene fastsetter selv egenbetaling for enkelte tjenester, bl.a. foreldrebetaling for barnehage og egenandeler for hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Forskjellene i disse egenbetalingene er svært store, og det er en klar sammenheng mellom dårlig kommunal økonomi og høye egenbetalinger. Egenbetalinger for sentrale velferdstjenester bærer preg av et skjult skattesystem, hvor det gjerne er de med dårligst økonomi som må betale. Ukens statistikk nr. 20/95 fra Statistisk Sentralbyrå viser at husholdninger med lav inntekt, dvs brutto årsinntekt lik 100.000 kroner, i gjennomsnitt har hatt en økning i barnehagesatsene med over 20 % på de siste tre årene.

       Det er ikke mulig å utligne alle forskjeller i kommunenes velferdstilbud gjennom økonomisk utjevning, og det skal og må være rom for kommunene til å foreta prioriteringer og finne lokale løsninger. Sammenhengen mellom dårlig velferdstilbud og høy egenbetaling på den ene side og svak kommuneøkonomi på den annen side er imidlertid så sterk at en styrking av økonomien i de dårligst stilte kommunene vil redusere forskjellene i det kommunale velferdstilbudet.

       Egenbetalingsordningene inngår i en skjult beskatning, hvor det ikke finnes noen samlet oversikt over fordelingsvirkningene. Sosialistisk Venstrepartis skattepolitikk er basert på evne-prinsippet, ved at de med størst inntekt og størst formue skal betale mest i skatt. Sosialistisk Venstreparti fremmet derfor forslag om like barnehagesatser i forbindelse med ny barnehagelov, Innst.O.nr.28 (1994-1995). Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om en utredning av fordelingsvirkningene av egenbetalingen i denne innstilling.

       Kommunesektoren utfører de aller fleste velferdstjenester i Norge. Dette omfatter barnehager, barne-, ungdoms- og videregående skoler, sosial- og helsevirksomhet og aldersomsorg. Alle disse aktivitetene er svært arbeidsintensive.

       Sosialistisk Venstreparti foreslo i B.innst.S.nr.I (1994-1995) og B.innst.S.nr.5 (1994-1995) betydelig styrking av kommunesektoren og velferdstilbudet for å heve de dårligst stilte kommunene og for å øke sysselsettingen i offentlig sektor. I tråd med merknader og forslag fra behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 1995 fremmet Sosialistisk Venstreparti forslag om å øke overføringene innen inntektssystemet med 2,8 mrd. kroner. I tillegg fremmet Sosialistisk Venstreparti forslag om økte bevilgninger på til sammen 2,6 mrd. kroner utenom inntektssystemet, bl.a. til skolen, barnehagen, sykehjem, ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede og vannmiljø- og andre miljøtiltak.

       I denne innstilling fremmer Sosialistisk Venstreparti forslag om å øke bevilgningen til skjønnsmidler med 600 mill. kroner. Dette vil gjøre det mulig å heve kommunene med svakest velferdstilbud. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti å styrke regionssykehusene med 300 mill. kroner. Dette vil gi viktige bidrag til helse- og sosialvesenet.

       Satsing på økt aktivitet i kommunesektoren gir direkte og betydelig økning i sysselsettingen. En konsekvent satsing på redusert arbeidsledighet krever derfor økt satsing på kommunene, særlig når privat sektor ikke evner å redusere ledigheten.

Sosialistisk Venstrepartis forslag

       Sosialistisk Venstreparti fremmer i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett og Revidert Statsbudsjett forslag om endringer på budsjettets inntekts- og utgiftsside med sikte på å bedre sysselsettingsvirkningen, sikre en mer rettferdig fordeling, et bedre helse- og velferdstilbud og en mer forsvarlig miljø- og ressursforvaltning.

Utdanning og studiefinansiering

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om å åpne de tradisjonelt åpne studiene ved universitetene. Dette er en sak Sosialistisk Venstreparti lenge har kjempet - og nå fått gjennomslag for. Dette er viktig av hensyn til ungdom i utdanningskø, men også av hensyn til tradisjonen med åpne universitetsstudier. Unntakssituasjonen med lukking av studier bør ikke vare lenger enn strengt nødvendig. Åpning av universitetene krever en merbevilgning på 135 mill. kroner.

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om økte bevilgninger til høgskolene. Bevilgningen vil både dekke merutgifter i forbindelse med omorganisering av høgskolene og gi flere studieplasser ved høgskolene.

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om å senke lånerenta på alle studielån med 1 %. Studielånsrenta er i dag høyere enn renta på lån til boligformål, hytter m.m. En høy studielånsrente medfører økte skjevheter mellom de som etter studiene får høyt lønnede stillinger og de som får lavere lønn eller forblir arbeidsledige. I tillegg betyr høye lånekostnader en betydelig omfordeling mellom generasjonene.

Satsing på kommunesektoren

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om å øke bevilgningen til skjønnsmidler med 600 mill. kroner. Disse midlene vil fordeles til kommunene med svakest økonomi, og vil derfor bidra til å redusere forskjellene i velferdstilbudet mellom kommunene. Disse forskjellene er i dag svært store og dette betyr at velferdstilbudet avgjøres av alder, bostedskommune og inntekt. Dette er i strid med intensjonen om at velferdstilbudet skal være likt for alle og at det skal bidra til å utligne forskjeller. Økte bevilgninger til skjønnsmidler betyr også økt aktivitet i kommunene, med betydelig sysselsettingseffekt.

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om å styrke regionsykehusene med 300 mill. kroner. Disse sykehusene drives av fylkeskommunene. Bevilgningen vil gi bedre helsetilbud og økt sysselsetting.

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om økte bevilgninger til miljøtiltak i kommunesektoren. Totalt økes bevilgningen til kommunale enøktiltak, utvikling av miljøbyer, vannmiljøtiltak m.m. med 90.5 mill. kroner.

Satsing på enøk og mindre oljeavhengighet

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om å øke bevilgningen til enøk-tiltak med til sammen 167,5 mill. kroner. Dette er spesielt viktig i en situasjon hvor elektrisitetsetterspørselen innenlands har steget betydelig. Svingninger i elektrisitetsprisen har medført at flere har gått over fra elektrisitet til oljefyring.

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om å redusere investeringene og leteaktiviteten i petroleumsvirksomheten med til sammen 500 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti har gått imot utbygging av Norne- og Njord-feltene og mener oljeutvinningstempoet i dag er for høyt. Den beste formen for oljefond består i å utsette beslutninger om oljeutvinning til fremtidige generasjoner. Reduksjonen i oljeinvesteringene må sees i sammenheng med økt satsing på enøk, de øvrige miljøtiltakene og satsingen på studier og utdanning. Denne satsingen reduserer energietterspørselen og øker verdien av Norges viktigste formue, menneskelig kompetanse.

Andre viktige forslag

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om å øke bevilgningen til Kystvakta med 12 mill. kroner. Uroen omkring ressursutnyttelsen i Norges nære havområder gjør det nødvendig med økt innsats fra Kystvaktas side.

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om en Oslo Øst-pakke på til sammen 100 mill. kroner. Denne satsingen fordeles bl.a. på driftstilskudd til barnehager, økt bevilgning til miljøbyen Gamle Oslo, bevilgninger til videregående skole, kulturtiltak og næringsutviklingstiltak.

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om å få en utredning av fordelingsvirkningene av den økende bruken av egenandeler, den skjulte skatten.

       Sosialistisk Venstreparti ber, på bakgrunn av resultatet i EU-avstemmingen og den økte friheten Norge har til å føre en alternativ politikk, Regjeringen om å legge fram en oversikt over på hvilke områder Regjeringen vil føre en annen politisk kurs enn EU. Oversikten bes framlagt i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1996.

Balansen

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om endringer på utgifts- og inntektssiden innen samme budsjettbalanse som i Regjeringens forslag.

       Økte utgifter (alle endringer i mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag eller vedtatt budsjett):

Utenriksdepartementet

191, hjelp til flyktninger, post 75, annen flyktningehjelp 130

3124, garantiinst, skip og borefartøy - tapsfond SUS/Baltikum 25

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

274, statlige høgskoler/universiteter 260

282, post 72, Bergen Arkitekthøgskole 3

243, kompetansesentra for spesialundervisning 6

281, bygg og prosjekteringsmidler, høgskoler 2

2410, 70, utdanningsstipend 11

2410, 72, rentestønad, 1 % reduksjon og psykologistudenter 183

239, andre formål i v.g.s., opplæringstiltak Oslo Øst 17

294, den norske kirkes 1000-års jubileum, Kirkeadministrasjon 6

Kultur

323, 79 Musikkformål, Center for Afrikansk kulturformidling 4,5

324, Teater, 79 Ymse tiltak, Black Box, Nordland Teater 4

328, Museum, 60 tilskudd Middelaldermuseet, Lofotmuseet 3,25

Justis

440, Politi og lensmannsetaten, 01 og 11, lønn/varer/tjenester 32

Kommunal- og arbeidsdepartementet

761, komm. helse- og sosialtjeneste, egenand., 62, tilsk.kommunene 35

761, kommunenes helse og sosial tj., psykiatri 30

2412, Husbanken, 72, rentestønad, 0,5 % reduksjon før 1.1.93 68

Skjønnsmidler 600

520, Utlendingsdirektoratet, 21, flyktninger 30

590, Arbeidsmarkedsetaten, 01, lønn og godtgjørelser 12

581, 71, Boligtilskudd, flyktninger 30

581, 71, Boligtilskudd, HVPU 30

Sosial- og helsedepartementet

610, 11, rusmiddeldirektoratet 20

614, Tiltak for rusmiddelbrukere, 63 tilskudd til rusm. tiltak 10

665, bostøtte pensjonister 40

760, fylkeskomm. helse- og sos.tjeneste, 62, regionsykehus 331,6

3613, statens fond for alkoholfrie hoteller 3,5

714 Statens Tobakkskaderåd 5

Administrasjonsdepartementet

2751, medisiner, 70, legemidler 20

860, Forbrukerrådet 3

Barne- og Familiedep.

856, Barnehager, 63 drifttilskudd til barnehager, 25

Indre Oslo Øst

Nærings- og energidepartementet

923, forsknings- og utviklingskontrakter, 70, tilskudd 11

935, energiøkonomisering, 61, kommunale/fylkeskomm. bygg 30

935, energiøkonomisering, 71, tilskudd enøk-tiltak 117,5

935, energiøkonomisering, 72, nye energiteknologier 20

945, omstillingstiltak, prosjekt lokale bedrifter/handelsstand 5

2425, SND og fylkeskommunene 165

Samferdsel

1350, 20, Gardermobane-tunell, Gamlebyen 10

Miljøverndepartementet

1427, Dir. for naturforvaltning, 62, tilskudd til friluftsliv 5

1429, Riksantikvaren, 72, vern og sikring av kulturminner 7

1429, Riksantikvaren, 73 brannsikring, beredskapstiltak 5

1441, SFT, 61, tilskudd komm. avfall og spesialavfall 21

1441, SFT, 70, utvikling av miljøteknologi 2

1441, SFT, 71, tilskudd oppryddingstiltak 17,5

1463, regional og lokal planlegging, 63, miljøbyer 21

1463, regional og lokal planlegging, 73 Stiftelsen Idebanken 1

Forsvarsdepartementet

1790, Kystvakta, 11, varer og tjenester 12

Fiskeridepartementet

2414, Fiskarbanken, 74, rentestønad, 0,5 % reduksjon 4,5

Sum økte utgifter: 2429,5

       Reduserte utgifter:

Nærings- og energidepartementet

2440, SDØE, 24.4 200

2440, SDØE, 30 300

2420, SND, utviklingstilskudd 165

Forsvarsdepartementet

1760, nyanskaffelser av materiell, nybygg og nyanlegg 604,4

Sum reduserte utgifter: 1269,5

       Økte inntekter:

CO₂-avgiften økes med 25 øre/liter/m³ 700

Nytt tredje trinn i toppskatten, 16 % over 500.000/528.000 kroner 310

Reklameavgift, 3 % 150

sum økte inntekter: 1160

8.5 KRISTELIG FOLKEPARTI

Innledning

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til det alternative budsjett som ble fremlagt i oktober 1994 og som dannet utgangspunkt for partiets prioriteringer i budsjettet for 1995.

       Det vektlegger:

       Ved behandlingen av stats- og trygdebudsjettet sist høst ble en rekke av Kristelig Folkepartis forslag nedstemt. Disse medlemmer anser det ikke hensiktsmessig å reise alle disse forslagene på nytt under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.

       Disse medlemmer vil understreke at det ikke er ønskelig at det legges opp til tre fulle budsjettbehandlinger hvert år og har hatt dette som utgangspunkt. Samtidig har det vært nødvendig å forholde seg til de saker som er tatt opp av andre partier under komitebehandlingen.

Økonomiske utsikter og budsjettpolitikk

       Disse medlemmer viser til at det etter EU-avstemningen ble lagt fram et nytt og strammere budsjett for 1995. Kristelig Folkeparti bidro til at det ble flertall for en strammere finanspolitikk for å sikre konkurranseevnen og tilliten til norsk økonomi. Takket være gunstige konjunkturer hos våre viktigste handelspartnere og en konsekvent økonomisk politikk, er den norske økonomi av OECD bedømt å være den sterkeste i Vest-Europa.

       Disse medlemmer har merket seg at de internasjonale konjunkturene fortsatt er gode, men at de er i ferd med å svekkes i USA og i flere europeiske land. Disse medlemmer har konstatert at veksten i fastlands-Norge var på 4,0 % i 1994 og den forventes å bli på om lag 4,5 % i 1995. Anslaget for prisveksten for inneværende år er på 2,5 % og for lønnsutviklingen ca 3 %.

       Disse medlemmer har registrert en begrunnet frykt for at det kan bli sterkere lønnsvekst på bakgrunn av høy inntjening i næringslivet. Dette vil i så fall kunne bidra til økt prisstigning. Den norske krone står for øvrig sterkt og bidrar til å holde importprisene nede.

Sysselsetting og arbeidsmarkedstiltak

       Disse medlemmer har merket seg at sysselsettingen i 1994 økte med vel 30.000 og at anslaget for i år er om lag det samme. Det er imidlertid grunn til å understreke at nedgangen i ledigheten er en mindre del av dette, og at en ledighet på vel 5 % er for høyt.

       Disse medlemmer viser til merknader til langtidsprogrammet og til budsjettet for 1995, der Kristelig Folkeparti foreslo økt innsats for å bedre sysselsettingssituasjonen for ungdomsgruppen 20-24 år. Disse medlemmer er tilfreds med at dette følges opp i Revidert nasjonalbudsjett. Det vises forøvrig til innstillingen til flyktningemeldingen der behovet for en aktiv politikk for å sysselsette flyktninger og asylsøkere under opphold i landet blir understreket.

Økt innsats for primærnæringene og distriktene

       Disse medlemmer viser til Kristelig Folkepartis merknader i Innst.S.nr.200 (1994-1995) Om årets jordbruksoppgjør der det fremgår at Kristelig Folkeparti på vesentlige punkter ønsker en annen jordbrukspolitikk enn stortingsflertallet. Disse medlemmer vil gå imot at det blir gjennomført en unødig rask tilpasning til WTO/GATT-avtalen. Dette vil både skade import av landbruksvarer fra U-land og hindre at norsk landbruk får en nødvendig omstillingstid til et nytt tollsystem.

       Disse medlemmer vil videre understreke behovet for fornyelse av fiskeflåten og har på dette grunnlag foreslått å øke tilskuddsrammen for Statens fiskarbank med 75 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser videre til merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995) der det reises kritikk mot SNDs sentraliserte og byråkratiske funksjonsmåte. På denne bakgrunn foreslås omdisponert 160 mill. kroner til distriktsutviklingstiltak som fordeles regionalt. Disse medlemmer avventer for øvrig forslag om ny organisering av SND på fylkeskommunalt plan (helhetsmodellen).

Kommuneøkonomien

       Disse medlemmer viser til merknader i innstillingen til kommuneøkonomiproposisjonen. Kommuneøkonomien er bedret de siste årene ved at inntektsnivået er økt og gjelden er om lag halvert i forhold til 1987.

       Disse medlemmer legger vekt på at flere store reformer legger press på kommuneøkonomien. Kristelig Folkeparti går mot å gjennomføre reformen med 10-årig grunnskole nå, både av pedagogiske grunner og fordi det ikke er lagt opp til å tilføre kommunene nok ressurser.

       Disse medlemmer vil videre understreke at selv om det generelle bildet av kommuneøkonomien er positivt, er det store variasjoner fylker og kommuner imellom. Inntil det kommunale inntektssystem er forbedret, er det derfor nødvendig å tilføre vanskeligstilte kommuner mer skjønnsmidler.

       Disse medlemmer viser for øvrig til merknadene om skole og sykehus der det fremgår at Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningene til sykehus og universiteter og høgskoler.

Familiepolitikk og omsorgsvikariat

       Disse medlemmer ser det som familiens viktigste funksjon å gi barna en trygg oppvekst. Det er i denne sammenheng viktig å styrke barnefamilienes økonomi, og gi foreldrene et mer reelt valg mellom omsorgsarbeid og utearbeid. Kristelig Folkepartis forslag om kontantstøtte til småbarnsforeldre er viktig i denne sammenheng.

       Disse medlemmer viser til sitt forslag i Dok.nr.8:60 (1993-1994) Om omsorgsvikariat. En slik ordning vil gi mer tid til omsorg, samtidig som det vil gi arbeidsledige nyttig arbeidstrening. Den foreslåtte modell avviker i vesentlige grad fra den danske lov om « Børnepasningsorlov » både når det gjelder vilkår og kostnader. Bl.a. setter den norske modell krav til at en arbeidsledig skal settes inn som vikar. Den danske modell legger opp til at alle arbeidstakere gjennom ordningen kan få et sabbatsår. Den norske modellen derimot begrenses til foreldre med barn under skolepliktig alder.

       Disse medlemmer mener departementet ikke har utredet forslaget i Dok.nr.8:60 (1993-1994) grundig nok, og ber om at dette blir gjort med sikte på endelig behandling i budsjettet for 1996.

Kampen mot økende voldsbruk

       Disse medlemmer har med stor uro fulgt utviklingen innen voldskriminalitet. Innsatsen for å forebygge voldsutviklingen må settes inn på flere plan. Det må satses på forebyggende tiltak, og samtidig må politiet gis muligheter til å virke preventivt bl.a. ved å være mer synlig i gatene. Undersøkelser viser at ordensavdelingene har sakket akterut i ressurstildelingen de siste årene.

       Disse medlemmer ønsker å prioritere det voldsforebyggende arbeidet i Oslo hvor omfanget av problemene er svært store. For å få en best mulig utnyttelse av midlene er det hensiktsmessig å øke ressursene til Oslo Øst, bl.a. til videreutvikling av forsøket med lokalområdepoliti.

Sykehus og helsevesen

       Disse medlemmer viser til at Stortinget nettopp har behandlet en stortingsmelding om helsepolitikken. Det ble i den forbindelse flertall for å styrke helsevesenet på en rekke punkter, bl.a. med en utvidelse av ventetidsgarantien.

       Disse medlemmer vil understreke at Kristelig Folkeparti vil sette pasientene i sentrum for sin helsepolitikk. Pasientenes behov for nødvendig helsehjelp må være utgangspunktet for hvilke ressurser som må settes inn i helsesektoren. Målet er at alle skal ha samme mulighet for behandling uavhengig av personlig økonomi, alder og bosted.

       Disse medlemmer mener det ikke er vårt velferdssamfunn verdig at mange pasienter skal vente lenge i sykehuskø, samtidig som det er ledig kapasitet i sykehusene våre fordi fylkeskommunene ikke har økonomi til å øke behandlingskapasiteten. Det er nødvendig å øke bevilgningene til fylkeskommunenes helsetjeneste slik at behandlingstilbudene i sykehusene kan trappes opp. Disse medlemmer er åpen for å vurdere å øremerke rammebevilgninger til helseformål igjen. Mange fylkeskommuner har problemer med å fornye teknologisk utstyr i sykehusene, noe som hindrer behandling. Det bør vurderes å opprette en egen post på statsbudsjettet som fylkene kan søke penger fra til nødvendig utstyr.

       Disse medlemmer vil understreke at Norge må sees på som ett sykehusrike. Alle sykehus kan ikke tilby alle typer behandling. Nasjonale prioriteringer og vurderinger bør ligge til grunn for funksjonsdelingen mellom sykehusene. Hensynet til kvaliteten på tjenestene må gå foran ønsket om å ha flest mulig behandlingstyper overalt.

       Disse medlemmer viser til at det fortsatt gjenstår en del før helsetjenesten fungerer tilfredsstillende. Kristelig Folkeparti er derfor villig til å vurdere ulike måter å organisere sykehusene på, og å få vurdert og utprøvd ulike finansieringsmåter. Det må i denne sammenheng legges vekt på at sykehuseierne har en forutsigbar økonomi som gjør det mulig å planlegge på sikt. Overføringer som gis til spesielle tiltak, må vare over noen tid, slik at aktiviteter kan planlegges også utover gjeldende budsjettår.

       Disse medlemmer vil peke på at det allerede i inneværende år er nødvendig å øke bevilgningene til sykehussektoren for å øke behandlingsaktiviteten. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å øke bevilgningen med 250 mill kr.

       Disse medlemmer vil understreke primærhelsetjenestens viktige plass i den totale helsetjenesten. En godt utbygd primærhelsetjeneste er av stor betydning for en riktig dimensjonering av spesialisthelsetjenestene og sykehustilbudene. Det må fortsatt være et mål at pasientene skal få behandling på lavest effektive omsorgsnivå. Disse medlemmer imøteser evaluering av fastlegeforsøket, og vil vurdere en videre satsing i denne retning når evalueringen er foretatt.

       Disse medlemmer viser til at psykiatrien er alt for dårlig utbygd. Altfor mange personer med psykiske lidelser får ikke den hjelp og oppfølging de har behov for. Det har gjennom mange år skjedd en nedbygging av institusjonsomsorgen. Tilbudene på lokalt nivå i kommunene er ikke samtidig bygd opp for å kunne ivareta de pasientene som skrives ut fra institusjon. Her er det stort behov for styrkingsmidler i årene framover. Disse medlemmer foreslår å bevilge 50 mill. kroner til styrking av psykisk helsevern i kommunene nå i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Miljø- og avgiftspolitikk

       Disse medlemmer viser til merknader i foreliggende innstilling om oljefondet der det fremgår at Kristelig Folkeparti går inn for et lavere og jevnere utvinningstempo. Av de midler som avsettes på petroleumsfondet reserveres en mindre andel til utvikling av alternative energikilder. Dette energifondet skal bidra til å gjøre Norge mindre avhengig av de ikke-fornybare energikilder.

       Disse medlemmer har merket seg at meldingen omtaler anbefalinger fra to ulike departementale arbeidsgrupper vedrørende omlegning av bilavgifter og CO₂-avgiften.

       Disse medlemmer vil vise til at Kristelig Folkeparti tidligere har kritisert Regjeringens miljøavgiftspolitikk fordi den har lagt mer vekt på fiskale hensyn enn påvirkning i retning mer miljøriktig produksjon og forbruk. Kristelig Folkeparti mener bl.a. at kjøps- og årsavgiftene for bil bør reduseres i kombinasjon med at drivstoffavgiftene økes.

       Disse medlemmer viser til at CO₂ - avgiften har stått stille lenge, og at den til dels har vært redusert av konkurransehensyn. Det foreslås nå å heve CO₂-avgiften med 17 øre til kr 1,00.

       Disse medlemmer vil understreke at Norge er et land med unødig høyt energiforbruk. Samtidig med at petroleumsproduksjonen skrus opp, er satsingen på energiøkonomisering redusert. For å motvirke dette foreslår Kristelig Folkeparti å styrke budsjettet til dette formål med 35 mill. kroner. Det foreslås videre en styrking av bevilgningene til brannvern av kirker og til vern av bergkunst.

Skole og utdanning

       Disse medlemmer viser til at siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 1995, har søkningen til universiteter og høgskoler gått ned. Fremdeles vil det imidlertid være søkere som ikke kommer inn ved dagens opptakskapasitet. Det er derfor ønskelig med en nasjonal åpning av universitetene slik at alle søkere får tilbud om studieplass. Kristelig Folkeparti har også prioritert å opprettholde studietilbudene i høgskolene og foreslår å øke bevilgningene til universiteter og høgskoler tilsammen 260 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener denne økningen vil være et godt bidrag for å få en ønsket nasjonal åpning av universitetene og å kunne opprettholde studietilbudet ved høgskolene.

       Disse medlemmer vil peke på at utfordringene nå er å dimensjonere ressursbruken til hovedfagsstudiet på en slik måte at dette ikke blir en ny flaskehals i utdanningssystemet. Videre må behovet for nytt teknisk utstyr få økt oppmerksomhet og økte ressurser.

       Disse medlemmer har ikke funnet det riktig på dette tidspunkt og på det grunnlag Regjeringen har presentert, å gå inn for å iverksette den skisserte bonusordning i Statens Lånekasse for utdanning for høyere studier. Disse medlemmer har også funnet det skisserte gebyrstipend for spesielt psykologistudenter lite tilfredsstillende, og fremmer forslag om forbedringer. For øvrig vil disse medlemmer i framtida fortsatt prioritere å øke stipendandelen i studiefinansieringsordninga og vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 1996. I den sammenheng mener Kristelig Folkeparti det bør innføres et lærebokstipend.

       Disse medlemmer vil vise til innstillingen fra Stortingets kommunalkomite om kommuneøkonomien (St.prp. nr. 58 (1994-1995)) og Kristelig Folkepartis merknader om grunnskolereformen. Kristelig Folkeparti stemte imot skolestart for 6-åringer, og fremmer i innstillingen om kommuneøkonomien forslag om å utsette grunnskolereformen. Av denne grunn vil disse medlemmer heller ikke støtte bevilgningsforslag nå som forbereder innføringen av 6-årsreformen.

Internasjonal solidaritet

       Disse medlemmer viser til at de store flyktningeproblemene både i Europa og andre verdensdeler stiller krav til internasjonal solidaritet. Regjeringens forslag innebærer at innsatsen for flyktninger reduseres med 190 mill. kroner i 1995. Dette går Kristelig Folkeparti imot, og vil i stedet opprettholde innsatsen ved å øke bistanden til flyktninger i fattige og krigsrammede land med 130 mill. kroner utover Regjeringens forslag, bevilge 30 mill. kroner mer til mottak av flere overføringsflyktninger fra UNHCR og satse 30 mill. kroner mer til bygging av flyktningeboliger.

Oppsummering og inndekning

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag om økte utgifter i forhold til Regjeringens forslag eller vedtatt budsjett:

       Dette inndekkes på følgende måte ved reduserte utgifter og økte inntekter:

       Disse medlemmer viser til at det bak de enkelte forslag til endrete utgifter og inntekter står forskjellige forslag slik at det ikke ved den endelige behandling er noen garanti for at balansen til slutt er uendret.

8.6 VENSTRE

       Komiteen sin medlem frå Venstre, Lars Sponheim vil uttale følgjande:

Nye utfordringer i den økonomiske politikken

       På mange måtar står vi no ved eit tidsskille i forvaltninga av nasjonaløkonomien. Norge går frå å vere ein nasjon med nettogjeld til nettofordringar på utlandet. Statsbudsjettet for 1996 må forventast å gå med overskot, etter ein periode på fem år med til dels store underskotsbudsjett. Dette stiller nye krav til styring og langsiktig tenking.

       Oljefondet må frå komande år bli meir enn ein post på papiret i statsbudsjettet. Eit oljefond må vere noko ganske anna enn dei ordinære statsbudsjetta. Dei aukande inntektene frå petroleumsverksemda som er venta komande år bør avsetjast til oljefondet, og i all hovudsak kanaliserast til omplassering av nasjonalformuen ved investeringar utanlands. Venstre meiner at ein større del av dei olje- og gassressursane som til no ikkje er utnytta bør lagrast på « rot » slik at avgjerda om eventuell utbygging blir overlatt til komande generasjonar. Venstre meiner det vil vere riktig å sjå avsetninga av inntekter frå oljeverksemda i nær samanheng med dei forpliktingane staten har overfor borgarane gjennom framtidige utbetalingar knytta til opptente rettar frå Folketrygda.

       Venstre viser til følgjande tre hovudutfordringar som landet står overfor på det økonomisk-politiske området dei komande åra:

Vekst utan nye arbeidsplassar

       Norsk økonomi er inne i ein forholdsvis kraftig oppgangsperiode. Førebels ser det ut som om store delar av den tradisjonelle industrien går mot særleg gode resultat for 1995. Reduksjonen av underskotet på statsbudsjettet har gått vesentleg raskare enn Regjeringa rekna med seinast ved salderinga like før jul i fjor. Dette kjem som resultat av auka aktivitet i økonomien på viktige område. I ein slik økonomisk oppgangsperiode er det viktig at ein del av den offentlege aktiviteten som blei sett i gang i nedgangsperioden først på 1990-talet forholdsvis raskt blir justert ned for å hindre press i økonomien og skape rom for vekst og nye arbeidsplassar i privat sektor.

       Det grunnleggjande problemet er no at den forholdsvis sterke økonomiske veksten ikkje blir følgd opp av ein tilsvarande auke i sysselsetjinga. Det som Regjeringa har rekna som jobb nummer ein, å få fleire i arbeid, står framleis igjen å gjere etter at mange andre oppgåver er i ferd med å bli løyst. Vi er i ferd med å kome inn i ein situasjon med « jobblaus vekst ». Det kan til dømes visast til følgjande uttalelsar frå professor Torger Reve ved Stiftelsen for Samfunn og Næringslivsforskning:

       Tradisjonelt har ein rekna med at vekst i investeringane i industrien automatisk blir omsett i nye arbeidsplassar. Mykje tyder på at denne samanhengen er sterkt svekka, i alle fall for den tradisjonelt kraftkrevande industrien her i landet. Dei investeringane som vi no ser er i minst like stor grad investeringar i kostnadsreduksjonar og nedbemanning for desse bedriftene.

       Ingen kan gjere krav på å sitje med dei endelege svara på korleis arbeidsløysa kan reduserast. Arbeidet i den offentlege sysselsettingskommisjonen ( NOU 1992:26 ) gav meir kunnskap om korleis arbeidsløysa har ein tendens til å vedvare på eit høgt nivå, dersom det først har stabilisert seg på dette. Norge er no kome i ein situasjon der mange langtidsledige ikkje ser ut til å kome inn att på arbeidsmarknaden, medan unge personar, til dels dei som er under utdanning, går inn i dei nye jobbane som blir tilbode. Det må vere ei prioritert oppgåve å få fram betre og meir presis kunnskap om korleis desse mekanismene fungerer på arbeidsmarknaden.

       Venstre vil understreke at vi som samfunn ikkje kan slå oss til ro med at nærare 7 % av arbeidsstyrken står registrert som arbeidssøkande, og ein vesentleg større del reelt sett er arbeidssøkande, men midlertidig ute av arbeidsmarknaden på grunn av t.d. utdanning. Det trengst eit krafttak for å kjempe mot at arbeidsløysa skal få setje seg på dette høge nivået. Arbeidarpartiet og Regjeringa ser ut til å vere utan vilje til å forsøke å gjere noko nytt for å klare dette. Veksten i økonomien må omsetjast i nye arbeidsplassar. Viktige tiltak for å kunne klare dette vil vere å gjere forsøk på å hente fram potensialet for auka sysselsetjing som ligg i dei mindre bedriftene og ulike former for tenesteyting.

Sats på småbedriftene

       Dei små familieeigde bedriftene utgjer ein kjerneverdi i samfunnet vårt. Dei dannar grunnlag for busetjing, sysselsetjing og verdiskaping i alle levande lokalsamfunn rundt om i landet. Det er småbedriftene som er den livskraftige « underskogen » i norsk næringsliv. Utan at dei mindre bedriftene har gode arbeidsvilkår vil store delar av bedriftslivet i landet visne bort. Det er dei mange privateigde småbedriftene som sikrar mangfald og ein fungerande blandingsøkonomi her i landet.

       Potensialet for fleire arbeidsplassar ligg først og fremst i desse bedriftene. Venstre meiner det må gjerast meir for å hente fram dette potensialet, og viser særleg til sine forslag i samband med behandlinga av statsbudsjettet for 1995 om ein kraftig reduksjon i arbeidsgivaravgifta. Det er kostnadene ved å setje eitt menneske til i arbeid som avgjer om dei mange mindre bedriftene kan velje å tilsetje ein til. Venstre kjem til å følge opp forslaget om redusert arbeidsgivaravgift ved budsjett for 1996. Venstre gjekk saman med fleire andre parti også mot forslaget om å gjere det vesentleg vanskelegare å ta i bruk midlertidig tilsette i bedriftene. Slik dette vedtaket blei fatta av stortingsfleirtalet, representerer det ei direkte hindring mot å redusere arbeidsløysa.

       Ved behandlinga av Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) om evaluering av skattereforma har fleirtalet i Stortinget gått inn for å vidareføre delingsmodellen om lag som i dag. Det vil seie at vi på permanent basis må leve med viktige skattereglar som påfører aktive eigarar i småbedrifter vesentleg høgare skatt enn passive eigarar. Dette vedtaket vil ha ei lang rekke uheldige følgjer, m.a. ved at mange vil sjå det som nødvendig å tilpasse seg til skattereglane og slutte i arbeidet i bedriftene dei eig. Dette vil svekke mange bedrifter på ein svært uheldig måte. Venstre går inn for å setje i verk ei fullstendig utgreiing av alternative skattereglar basert på uttaksprinsipp. Det blir elles vist til merknadene i Innst.O.nr.72 (1994-1995).

       Det er positivt at det ikkje-sosialistiske fleirtalet i samband med behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett har samla seg om forslag om å be Regjeringa legge fram forslag om å gå gjennom gebyra til Brønnøysund-registra med sikte på reduksjonar, og at desse registra skal styrast etter eit « non-profit »-prinsipp.

       Venstre går inn for å endre yrkesskadeforsikringa, slik at denne viktige ordninga blir meir rettferdig for bedriftene. Den framlagte evalueringa i Revidert nasjonalbudsjett har avdekka store ulikskapar. Eit av dei viktige funna er at det er småbedriftene som konsekvent må betale dei høgaste forsikringspremiane. Regjeringa har ikkje tatt desse konklusjonane alvorleg, og gjer framlegg om at yrkesskadeforsikringa skal vidareførast som i dag. Dette er heilt i utakt med interessene til småbedriftene.

Ti viktige forslag for småbedriftene

       Venstre viser til følgjande ti viktige forslag for ein ny og langt meir offensiv politikk overfor småbedriftene:

Bustaden skal ikkje vere eit tungt skatteobjekt

       Venstre ser på bustaden som ein heim - ei trygg ramme for familielivet. Bustaden skal ikkje vere eit tungt skatteobjekt. Det er frå fleire hald blitt tatt til orde for å auke skatten på eigedomar og bustader, det kan m.a. visast til at sentralbanksjefen i sin årstale gjekk inn for dette. Det er svært uheldig at det blir skapt uvisse om dei framtidige rammevilkåra på eit så sentralt område som gjeld mange menneske.

       Etter initiativ frå Venstre fatta Stortinget følgande vedtak ved behandlinga av finansinnstillinga sist haust:

       Regjeringa har sidan gitt melding til Stortinget om at dei ikkje er i stand til å legge fram saka før i haustsesjonen, truleg etter kommune- og fylkestingsvalet. Det er viktig å få ei avklaring av dei framtidige planane for skattlegging av bustad, og i den samanheng er det nødvendig å bygge på eit meir rimeleg og rettferdig takseringssystem.

       Ved behandlinga av statsbudsjettet for 1995 stod Venstre aleine om forslag om å fjerne den særskilte skatten på « fordelen » ved å bu i eigen bustad. Det er svært gledeleg at forståinga for dette synet no er i ferd med å breie seg. I denne innstillinga står Høgre, Venstre og representanten Stephen Bråthen saman om forslag om å avvikle fordelsskatten på eigen bustad i budsjettet for 1996. Også Kristeleg Folkeparti gir signal om at det er grunn til å vurdere om ikkje denne særskatten på det å eige sin eigen bustad bør bortfalle. I og med at også Senterpartiet avviser høgare skatt på bustader av så kalla vanleg standard, er det eit ikkje-sosialistisk fleirtal på Stortinget som samlar seg mot planane om høgare bustadsskatt. Det er særskilt viktig at Stortinget no får høve til å sjå alle sider ved skattlegginga av bustad i samanheng i samband med den stortingsmeldinga som kjem til hausten. Det må ikkje på nytt gjerast vedtak om å heve skatten gjennom prosentlikninga basert på eit takstgrunnlag som gir tilfeldige og svært urettferdige utslag, slik det skjedde i samband med budsjettbehandlinga for 1995.

Ny giv i miljøpolitikken

       Regjeringa går i St.meld. nr. 41 (1994-1995) bort frå den målsetjinga om stabilisering av CO₂-utsleppa på 1989-nivå innan år 2000 som Stortinget tidlegare har vedtatt. Arbeidarpartiet og Regjeringa meiner ein må sjå bort frå utsleppa frå petroleumsverksemda når ein skal legge ein strategi for norsk klimapolitikk. Dette er ein umogleg politikk, og berre eigna til å lure seg sjølv. Venstre står fast ved det vedtaket Stortinget har gjort, og meiner det ikkje er meir enn eit nødvendig minimum. Det er ikkje lagt fram tungtvegande argument for å vike frå denne målsetjinga.

       Venstre er det partiet som har gått lengst i forslag om å ta i bruk høgare CO₂-avgifter, som er det mest effektive verkemiddelet for å redusere utsleppa. Desse forslaga står i samanheng med Venstres opplegg for skatteskifte frå « rød » til « grønn » skatt, der mindre skatt på arbeidsinntekter og bruk av arbeidskraft kan erstattast av meir skatt på energibruk og miljøskadeleg forbruk. Venstre kjem til å fremje forslag i samsvar med dette også ved behandlinga av statsbudsjettet for 1996. I tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett set Venstre fram forslag om å fjerne fritaksordningane for elektrisitetsavgift med verknad frå 1. juli 1995. Den kraftkrevande industrien får no svært gode resultat. Dette avgiftsfritaket fungerer no som offentleg næringsstøtte som set den kraftkrevande industrien i stand til å betale ut særleg høge lokale lønnstillegg og utbytte til aksjonærane. Ordninga med fritak for elektrisitetsavgift har no mista ei kvar fornuftig grunngjeving.

       Sist haust blei det sett ned ein grønn skattekommisjon, som skal utgreie forslag til omlegging av skatte- og avgiftssystemet i miljøvennleg retning. Regjeringa har utsett vidare gjennomgang av systemet for m.a. CO₂-avgiftene til konklusjonane til den grønne skattekommisjonen ligg føre. Arbeidet i skattekommisjonen aktualiserer også behovet for utgreiing av andre viktige skattepolitiske spørsmål. Venstre set i Innst.O.nr.72 (1994-1995) - om evaluering av skattereforma - fram forslag om utgreiing av alternativ til delingsmodellen basert på uttaksprinsipp, og at dette arbeidet må gå parallelt og bli sett i samanheng med den grønne skattekommisjonen.

       Venstre har som mål at komande generasjonar skal få høve til å oppleve det same artsmangfaldet som det vi har i dag. Det vil seie at meir ressursar må setjast inn i forvaltninga av artsmangfaldet. Det kan i så måte visast til Venstres forslag om at omsynet til artsmangfaldet skal sterkare inn i arealplanlegginga i kommunar og fylke ( Dok.nr.8:84 (1994-1995)).

       Regjeringa gjer framlegg om å utvide gruvedrifta på Svalbard til også å omfatte Svea-gruva utan at det ligg føre ordentlege vurderingar av konsekvensane for miljøet. Venstre går mot dette forslaget. Kulldrifta på Svalbard er etter Venstres syn ikkje i samsvar med viktige og overordna miljøpolitiske målsetjingar. Venstre har av den grunn sett fram forslag om at det skal utarbeidast ein plan for avvikling av kulldrifta. Dette forslaget fekk ikkje tilslutning frå andre enn eit par av dei uavhengige stortingsrepresentantane då det var til avrøysting under miljødebatten 18. mai i år.

Frå « samarbeid og styring » til radikale reformer i helsepolitikken

       Det norske helsevesenet er ikkje i tilfredsstillande stand. Krise har følgd krise i sjukehussektoren dei siste åra. Mange einskildmenneske opplever uverdige forhold i dei mest kritiske stundene i sine liv. Det er eit nasjonalt ansvar å gripe tak i denne negative utviklinga. Det er særleg i sjukehussektoren det no trengst auka løyvingar. Grensa er nådd for kva problem det lar seg gjere å organisere eller effektivisere seg bort frå.

       Venstre går inn for ei opptrapping av løyvingane til helseformål til 10 % av bruttonasjonalprodukt. I dag ligg løyvingane i underkant av 8 %. Det vil seie eit nivå som ligg 14 mrd. kroner høgare pr. år enn i dag. Venstre går inn for ei opptrapping i løpet av komande femårsperiode. Dette må gjennomførast ved ei omprioritering frå andre område. Kvar einskild må kunne gi avkall på nokre av dei godene og rettane som ein i dag har for å få meir til helse. Norge har ei svært generøs sjukelønnsordning som gir 100 prosent lønnskompensasjon frå første sjukedag. Alle som er litt sjuke og borte frå jobb nokre få dagar i året burde gi avkall på noko for å få meir ressursar til hjelp for dei som verkeleg er sjuke og må stå i behandlingskø. Vi må alle kunne gi ein sjukedag til helse. Ved innføring av ein karensdag vil det kunne frigjerast om lag 1,2 mrd. kroner som kan omprioriterast til helse. Venstre vil setje fram forslag i samsvar med dette under behandlinga av statsbudsjettet for 1996.

       Venstre stod ved behandlinga av helsemeldinga i Stortinget saman med Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet om ei rekke forslag til radikale reformer i helsepolitikken når det gjeld forsøk med nye former for finansiering og organisering. På viktige punkt var det eit fleirtal som var pådrivar og fekk gjennomslag for viktige endringar på område der Regjeringa og Arbeidarpartiet låste seg fast i gamle posisjonar. I samband med Revidert nasjonalbudsjett er Venstre ein del av det fleirtalet som går inn for å auke løyvingane til sjukehus med til saman i overkant av 300 mill. kroner.

Kommuneøkonomi og lokaldemokrati

       Venstre er grunnlagt på tanken om at alle som bur i landet har ei rolle å spele i styringa av det. Derfor er det eit avgjerande omsyn at borgarane kjenner nærleik til sine kommunar og har eit engasjement i forhold til korleis lokalsamfunnet skal styrast. Det lokale demokratiet og sjølvstyret må fyllast med reelt innhald. Ei viktig side av dette er at kommunane og fylkeskommunane også må ha eit visst ansvar for eigne inntekter. Fridom til å velje ulike løysingar er ein føresetnad for eit fungerande demokrati. Kommunane og fylkeskommunane skal vere noko anna og meir enn ein rein tenesteprodusent for staten. Regjeringa og fleirtalet i Stortinget har dei siste åra slått inn på ein ny kurs med stadige reduksjonar i det kommunale skattøyret for å regulere inntektsnivået til kommunesektoren. Denne politikken er med på å undergrave lokaldemokratiet, og fører til at det blir lite attraktivt for folkevalte i kommunar og fylkeskommunar å arbeide for å auke skatteinntektene ved å stimulere til t.d. nyetableringar i eigen kommune eller fylke. Aukande vekt på rammeoverføringar og øyremerka tilskot bind kommunesektoren endå sterkare til staten. Regjeringa signaliserer i St.prp. nr. 58 (1994-1995) om kommuneøkonomien i 1996 at det vil vere aktuelt å gå vidare med ytterlegare reduksjonar av det kommunale skattøyret for å regulere inntektsnivået til kommunesektoren. Dette er svært uheldig. Venstre vil gå mot forslag om vidare reduksjonar i skattøyret.

       Ved behandlinga av statsbudsjettet for 1995 gjekk Venstre inn for at inntektene til kommunesektoren skulle aukast med 500 mill. kroner utover Regjeringas opplegg for å setje kommunane og fylkeskommunane betre i stand til å løyse viktige oppgåver dei er pålagt. Innføring av skule for seksåringar frå 1997 - som Venstre røysta mot i Stortinget - påfører kommunane ekstra kostnader. Venstre står fast på sitt standpunkt og går no saman med Kristeleg Folkeparti inn for å utsetje gjennomføring av reforma med tiårig grunnskule.

Behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 1995

       Revidert nasjonalbudsjett for 1995 har vore mindre omfattande enn tidlegare år. Venstre har i samsvar med dette late vere å fremje eigne forslag som meir naturleg høyrer heime i den fullstendige budsjettbehandlinga i samband med finansinnstillinga. Forslaget om å fjerne fritaksordningane for elektrisitetsavgift for industrien representerer eit unntak frå dette. Det skuldast at dette fritaket har særskilt uheldige økonomiske verknader i den situasjonen vi er inne i no med oppgang i økonomien og sterke resultat for industrien.

       Venstre har slutta seg til forslag som eit fleirtal i Stortinget står bak når det gjeld auka innsats for sjukehus, utdanningssektoren og politi- og lensmannsetaten. Dette er viktige forslag som fører til ei vesentleg betring av budsjettet samanlikna med forslaget frå Regjeringa. Venstre har også saman med andre parti sett fram forslag til reduksjonar på andre område for å dekke inn desse forslaga. Det kan elles visast til at Venstre i samband med behandlinga av statsbudsjettet for 1995 sette fram forslag som ville ha redusert underskotet med om lag 5 mrd. kroner utover Regjeringas forslag. I forbindelse med behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett er Venstre medforslagsstillar eller set fram eigne forslag som vil føre til ei samla betring av budsjettbalansen med om lag 1,4 mrd. kroner.

       Venstre og Kristeleg Folkeparti har gjort framlegg om å utvide ordninga med « vikarplass for arbeidsledige » til også å gjelde omsorgspermisjon ( Dok.nr.8:60 (1993-1994)). Regjeringa har omtalt forslaget i Revidert nasjonalbudsjett. Forslaget må ikkje forvekslast med liknande danske ordningar, som er basert på å gi ein rett til permisjon. Poenget med forslaget om omsorgsvikariat er at det er eit arbeidsmarknadstiltak der ein arbeidsledig skal kome inn i staden for vedkomande som har permisjon, om ikkje i den konkrete stillinga så på same arbeidsstad, men eventuelt på eit lågare nivå. Venstre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet står i denne innstillinga saman om forslag om å innføre ei forsøksordning med inntil 2.000 omsorgsvikariat etter same retningslinjer som er gjort gjeldande for den vellykka ordninga med utdanningsvikariat.

Framlegg frå Venstre i samband med Revidert nasjonalbudsjett

       Taloppstilling samanlikna med framlegget frå Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett:

Mill. kr.

Auka inntekter:

Oppheve fritak for elektrisitetsavgift 1.080

Postbanken - auka utbytte 200

Reduserte utgifter:

Arbeidsmarknadstiltak 800

Skipsbyggingsstøtte 300

Statsbygg 70

Arbeidsmarknadsetaten 30

Småbåtregisteret 7,5

Førebuing av seksårsreform - grunnskulen 7,2

Fiskerihamn Svartnes 5

Stillingar Sosial- og helsedepartementet 2

Tiltak for jakt på privat grunn 1,6

Ymse - generell reduksjon på departementa 128

Sum auka inntekter og reduserte utgifter: 2.631,20

Auka utgifter:

Sjukehus 331,6

Tiltak for flyktningar 190

Politi og lensmannsetaten 55

Bustadtilskot 60

Bustøtte for pensjonistar 40

Universitetssektoren 135

Høgskulesektoren 125

Hovudfagsavskrivning/stipend 11

Høgskulebygg 2

Psykologistudiet 3

Tilskot til einskilde private skular 1

Tilskot til drift ved Bergen arkitektskole 3

Forebyggande arbeid mellom barn og unge 30

Rusmiddeltiltak 30

Tapsfond garantiordning SUS/Baltikum 25

Friluftsformål 5

Statens Forurensingstilsyn 11,5

Miljøbyar 1

Kulturminneverntiltak 7

Museumstiltak 3,25

Brannsikring av kyrkjebygg 5

Kyrkjelege tiltak 5

1000-årsjubileet for kyrkja i Noreg 1

Forsvar/kystvakt 18,3

Prosjektering av tunnel Gamlebyen - Oslo 5

Anti-røykkampanje 5

Sum auka utgifter: 1.108,65

Betra budsjettbalanse: 1.522,55

8.7 RØD VALGALLIANSE

       Rød Valgallianse arbeider for et sjølstendig og sosialistisk Norge. Hver dag gir nye eksempler på at det er selve det kapitalistiske systemet som gjør det umulig å føre en politikk som gagner flertallet av folket. Dess rikere staten og den private overklassen blir, desto mer uvillig blir Regjeringen og dens politiske støttespillere til å bruke den økende verdiskapinga til folkets beste.

       I februar lanserte sentralbanksef Torstein Molands sine såkalte « Oslo-kriterier » som sier hvor høye overskudd Regjeringa vil ha på de kommende års statsbudsjetter. Overskudd i den størrelse sentralbanksjefen beskriver kan bare nås ved å kombinere rekordhøyt tempo i oljeutvinninga med steinharde kutt i kommunale, fylkeskommunale og statlige budsjetter. Regjeringa sier nå i klartekst at disse overskuddene skal plasseres i utlandet, med Petroleumsfondet som en slags mellomstasjon. Steinhard offentlig sparing innenlands skal altså finansiere imperialistiske investeringer i utlandet. Rød Valgallianse mener at dette verken vil gagne folkeflertallet i Norge eller folkeflertallet i de land der den norske staten velger å investere.

       Rød Valgallianse har fremmet på nytt bare noen få av forslaga fra behandlinga av statsbudsjettet for 1995. Det viktigste av disse er forslaget om at 10 mrd. kroner skal overføres fra staten og til fylker og kommuner. Rød Valgallianses syn er at en slik økning av kommunesektorens budsjetter - som faktisk er beskjeden både sett i forhold til hva som trengs og sett i forhold til statens oppsamlede overskudd - dels skal brukes til å opprette nye arbeidsplasser i virksomhet som det er bruk for, og dels skal brukes til å innføre 6-timersdag med full lønnskompensasjon i omsorgsyrkene i offentlig sektor.

       Rød Valgallianse går imot alle bevilgninger til den EØS-tilknyttede virksomheten som Regjeringa driver. Regjeringa bruker EØS-avtalen aktivt for å undergrave resultatet av folkeavstemninga som 28. november sa nei til medlemsskap i Den europeiske unionen.

       Summen av de forslagene Rød Valgallianse fremmet da statsbudsjettet for 1995 ble vedtatt, ga en bedre budsjettbalanse enn det budsjettet som stortingsflertallet vedtok. Dette illustrerer det de fleste vet, nemlig at det verken er mangel på penger, mangel på uløste oppgaver eller mangel på ledige hender som er problemet i Norge.

       Men skal vi komme nærmere gjennomføringa av disse forslagene - det være seg 6-timersdag eller stans i trygdekuttene - så trengs det at arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen tar saken i egne hender. Den første, men svært viktige seieren for lokalbefolkningas kamp for jernbanetunnel under Gamlebyen, viser med all tydelighet at det i dag er mulig å vinne fram med både økonomiske og politiske krav, viss folk på alvor bestemmer seg for å stole på seg sjøl og aksjonere på tvers av den tverrpolitiske moderasjonsagitasjonen som denne innstillinga er full av.

8.8 KOMITEENS MEDLEM REPRESENTANTEN STEPHEN BRÅTHEN

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sin fraksjonsmerknad i B.innst.S.nr.I (1994-1995) hvor dette medlems samlede budsjettalternativ for 1995 er beskrevet. Det vises videre til beskrivelser av dette medlems ideologiske ståsted og prinsipielle standpunkter i samme innstilling.

       Dette medlem har ved behandlingen av St.meld. nr. 2 og St.prp. nr. 51 (1994-1995) hatt som utgangspunkt at det reviderte nasjonalbudsjett (RNB) ikke skal benyttes som en anledning til omkamp om statsbudsjettet. I motsetning til Stortingets partigrupper har dette medlem heller intet påtrengende behov for å gjøre Stortingets behandling av RNB til arena for forberedende utspill foran høstens kommune- og fylkestingsvalg.

       Dette medlem har i innstillingen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1995 i hovedsak forholdt seg til Regjeringens forslag, samt forslag fremmet av de øvrige partigrupper under finanskomiteens arbeid med innstillingen. I beskjeden grad har dette medlem funnet grunn til å fremme egne forslag. Dette medlem vil komme tilbake til dette til høsten ved finanskomiteens arbeid med Nasjonal- og statsbudsjettet for det herrens år 1996.

       Dette medlem viser for øvrig til egne særmerknader og fellesmerknader med andre i denne innstilling samt Innst.S.nr.220 (1994-1995).

Samlede tall for representanten Bråthens opplegg i RNB 1995

       Dette medlem har under behandlingen av St.prp. nr. 51 (1994-1995) om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1995 inntatt standpunkter som samlet sett gir innsparinger på 1.588,3 mill. kroner i forhold til anslått underskudd i St.prp. nr. 51 (1994-1995). Dette medlems alternative opplegg for Revidert nasjonalbudsjett ville redusert underskuddet på statsbudsjettet for 1995 til omlag 4.487 mill. kroner mot 6.075 mill. kroner i Regjeringens opplegg.

       Dette medlems forslag til reduksjoner og tilleggsbevilgninger er som følger:

I forhold til proposisjonens forslag:

Egne forslag til reduksjoner og tilleggsbevilgninger:

       Dette medlem har videre gått imot at Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK) gis ytterligere statsgaranti for nye tilsagn og gammelt ansvar. Regjeringen går i proposisjonen inn for at rammen økes fra dagens 16 mrd. kroner til 21 mrd. kroner. Flertallet går i innstillingen enda lenger, og innstiller på at rammen skal økes til 30 mrd. kroner.

       Dette medlem viser til at økte rammer vil utløse behov for ytterligere subsidier til verftsindustrien i årene som kommer.