Stortinget
Møte torsdag den 22. januar kl. 10 1998

Dagsorden (nr. 39):

       Presidenten: Fra representanten Leif Lund foreligger meddelelse om at han trekker tilbake den innvilgede permisjonssøknad for tiden 27. januar til og med 29. januar. - Denne meddelelse tas til etterretning.

       Fra representanten Signe Øye foreligger søknad om permisjon i tiden fra og med 27. januar til og med 29. januar for å delta i HABITAT-konferansen i Cancùn i Mexico.

       Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:

       Presidenten: Representanten Karin Andersen vil fremsette et privat forslag.

       Karin Andersen (SV) : På vegne av representanten Kirsti Saxi og meg sjøl vil jeg sette fram et forslag om å sikre antall praksisplasser for sjukepleieutdanninger og annet helsepersonell.

Presidenten: Representanten Carl I Hagen vil fremsette et privat forslag.

       Carl I Hagen (Frp) : Jeg tillater meg å fremme forslag om å omgjøre Regjeringens generalforsamlingsvedtak om å stoppe samtalen mellom Telenor AS og Telia AB og forelegge saker etter § 10 i Telenors vedtekter for Stortinget før formell generalforsamlingsbeslutning treffes.

Presidenten: De fremsatte forslag vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

       Statsminister Kjell Magne Bondevik har bedt om å få gi Stortinget en redegjørelse. Presidenten vil foreslå at statsministeren får gi redegjørelsen før vi starter behandlingen av dagens kart.

       Presidenten vil videre foreslå i henhold til § 34 a i Stortingets forretningsorden at det etter redegjørelsen blir gitt anledning til en kommentarrunde med innlegg på inntil 5 minutter fra en taler fra hver partigruppe.

       - Dette anses vedtatt.

       Ad Regjeringens stans av samtalene mellom Telenor AS og Telia AB.

       Statsminister Kjell Magne Bondevik : Jeg har bedt stortingspresidenten om å få gi denne redegjørelsen på bakgrunn av det som er blitt kjent omkring samtaler om en eventuell fusjon mellom Telenor AS og svenske Telia AB.

       Telenor orienterte i begynnelsen av november samferdselsministeren om at det ville bli ført samtaler mellom Telia og Telenor med tanke på å undersøke mulige samarbeidsformer, eventuelt sammenslåing, på likeverdig basis. Telenor har etter dette holdt Samferdselsdepartementet løpende orientert. Samferdselsministeren var innforstått med at samtalene fant sted.

       Fra før jul til midten av januar ble det ført samtaler mellom eierne, representert ved det svenske næringsdepartementet og det norske Samferdselsdepartementet, med sikte på å klargjøre grunnlaget for mulige samarbeidsformer på likeverdig basis. Sist fredag, den 16. januar, ble Telenor orientert om at Samferdselsdepartementet som representant for eierne ikke nå ønsket å videreføre samtalene med det svenske næringsdepartementet om en sammenslåing av de to selskap. Dette innebar også at Telenor ikke kunne påregne å få generalforsamlingens støtte hvis styret i Telenor nå ville fremme forslag om sammenslåing. Saken har således ikke blitt fremmet eller behandlet på generalforsamling. Det er heller ikke undertegnet noen intensjonsavtale eller ført reelle forhandlinger i saken. Det ble dagen etter, altså lørdag, gitt orientering til de svenske eierne om at det norske Samferdselsdepartementet ikke fant det naturlig å videreføre samtalene nå.

       Bakgrunnen for dette er følgende: Fra 1. januar er det som kjent innført alminnelig konkurranse på telemarkedet i Norge i likhet med i de fleste andre vestlige land. Telia AB og Telenor AS er store selskaper i nordisk målestokk, men små sammenlignet med mange av konkurrentene fra andre land.

       Utgangspunktet for samtalene fra eierens side har vært å undersøke mulige synergieffekter og andre forhold som vil styrke et nordisk selskaps stilling og langsiktige overlevelsesevne så vel på hjemmemarkedet som internasjonalt. Når vi likevel har valgt å signalisere at vi nå ikke ville gå videre med forhandlinger om sammenslåing, skyldes det den nyetablerte konkurransesituasjon på hele det norske telemarkedet.

       Regjeringen ønsket å vinne noe erfaring med den nye situasjonen og vurdere utviklingen av konkurransen i det norske telemarkedet og virkningen for forbrukerne. Helt i startfasen av denne nye konkurransesituasjonen, hvor nettopp Telenor og Telia er hovedaktører og viktige konkurrenter, ble en sammenslåing ansett unaturlig. Dette vil ikke avskjære oss fra mulighetene for senere å vurdere dette på nytt. Derfor understreket samferdselsministeren overfor sin svenske kollega at vi ikke fant det riktig å videreføre samtalene nå. Regjeringen tok imidlertid sikte på fortløpende å vurdere utviklingen for Telenor og konkurransesituasjonen på det norske markedet.

       Jeg registrerer at ledere for partier som utgjør et flertall i Stortinget, gjennom media har gitt uttrykk for en annen oppfatning. Dersom dette bekreftes i Stortinget i dag, vil selvsagt Regjeringen rette seg etter det og ta initiativ til å gjenoppta samtalene.

       Jeg vil også gjerne knytte noen generelle kommentarer til forholdet mellom generalforsamling og storting i en sak som denne, fordi det har vært fremme i debatten, og også i det forslag som representanten Hagen nettopp overleverte.

       Med tanke på mulige skadevirkninger for de to selskap, er dette samtaler som vanligvis bør føres i fortrolighet. Det vil ikke være aktuelt med en formell generalforsamling i en slik sak, uten at det enten foreligger et formelt forslag fra styret i selskapet, eller at eieren ønsker å instruere selskapet. Det kan bli vanskelig å drive forretning i et slikt marked dersom Regjeringen i forkant skal forelegge Stortinget alle saker som behandles av generalforsamlingen. Selskapet vil da kunne få mindre handlerom enn i den gamle forvaltningsbedriftsmodellen.

       Regjeringen behandler for tiden spørsmålet om styrking av Telenors egenkapital. I framlegget for Stortinget om denne saken ville Regjeringen vurdert hvilken orientering det var riktig å gi Stortinget om holdningen til en eventuell Telenor/Telia-fusjon. Men siden saken ble kjent på annen måte i går, ble det nødvendig å gi denne orientering i dag.

Thorbjørn Jagland (A) : Telenor er Norges lokomotiv inn i det nye industri- og informasjonssamfunnet. Det må være en nasjonal oppgave å trygge og styrke dette selskapets muligheter i den nye internasjonale konkurransen. De statseide selskapene i henholdsvis Norge og Sverige, forbereder nå milliardinvesteringer - Telenor i Sverige og Telia i Norge i konkurranse mot hverandre. Ved et samarbeid mellom de to selskapene kan konkurransen mellom de to bli annerledes, slik at de kan ta opp kampen mot de internasjonale gigantene for å sikre arbeidsplasser og rimelige telepriser over hele landet, også i distriktene.

       Det er selvfølgelig ikke mulig for noen å ta standpunkt til en eventuell avtale mellom de to selskapene. Men med bakgrunn i hvor viktig Telenor er for Norge og truslene som vi ser fra utlandet, er det svært uansvarlig av Regjeringen å hindre Telenor i å finne ut hva en avtale kunne innebære. Regjeringen har også avskåret Stortinget fra å kunne ta standpunkt til en slik avtale gjennom sin handlemåte. Det blir også alvorlig når det kommer fram at det har vært indre uenighet i Regjeringen som hindrer Regjeringen i å gjøre det et flertall i Stortinget åpenbart vil.

       De partiene i Regjeringen som har ønsket at Telenor skulle få sluttføre sine samtaler, hadde hatt et flertall for det i Stortinget dersom man hadde sondert med Stortinget om denne saken, noe som ville vært fullt mulig og forsvarlig. I stedet velger statsministeren å ta taktiske hensyn.

       Jeg blir skremt når jeg hører det bli referert til i media at et av partiene i Regjeringen har sett det som en god markeringssak for seg å stoppe samtalene mellom Telenor og Telia. Har statsministeren ønsket å gi dette partiet en liten seier i stedet for å tenke på hva som er best for de tusener av ansatte i selskapet som Regjeringen er arbeidsgiver for, og hva som er bra for Norge? I slike saker må man bare tenke på hva som er best for fellesskapet, ikke hva som er bra markeringssak for et parti. Jeg vil be statsministeren om å legge an et nytt og mer overordnet perspektiv i denne saken og omgjøre sin beslutning, noe han åpnet for å gjøre etter å ha hørt runden her i Stortinget. Jeg vil be statsministeren bekrefte det i sin sluttrunde. Hvis ikke forbeholder Arbeiderpartiet seg retten til å fremme et forslag her i salen som kan komme til behandling med én gang, slik at stortingsflertallets vilje får gjennomslag og samtalene kan fortsette, og slik at Stortinget får muligheten til å se hva et slikt samarbeid kan føre til. Det er ingen her som vil ta standpunkt til noe på forhånd, men vi ønsker å se hva et slikt samarbeid kunne føre til.

       Statsselskapene våre er for viktige til at de skal drives etter politiske luner og innfall. Når Regjeringen opptrer uansvarlig, må opposisjonen være ansvarlig. Vi må få saken på rett spor på en måte som ikke skader Telenor og Norge. Derfor fremmer ikke vi noe forslag. Vi vil gi Regjeringen anledning til selv å komme til den rette konklusjonen i samsvar med stortingsflertallets ønske.

       Det er klart at det ikke er noen god sak for Regjeringen at man først gir klarsignal til samtaler mellom Telenor og Telia, for så å avbryte dem midt i løpet og så instruere Telenors styre om det motsatte. Men det er bedre enn at et statsselskap blir handlingslammet av sin egen eier.

       Regjeringen har til nå i sine 100 dager delt ut penger i alle retninger. Det er en enkel oppgave. Men i den første saken der det trengs handlekraft og perspektiv for framtiden, faller den ned på å ta hensyn til snevre partistridigheter i Regjeringen. Det vil ikke være bra for landet hvis noe slikt skulle fortsette.

       Jeg er forbauset over statsministerens begrunnelse. Vi vet alle at det er konkurranse på telemarkedet. Men dette visste man også da disse samtalene startet opp. Jeg regner med at det faktisk var det som var begrunnelsen for at man fikk i gang disse samtalene, slik at de to statseide selskapene i henholdsvis Norge og Sverige kunne styrke seg mot de internasjonale gigantene som nå slår seg sammen rundt oss, og sikre at det blir like muligheter for alle i dette landet, sikre arbeidsplassene og Telenor som det instrumentet det skal være inn i informasjonssamfunnet.

Carl I Hagen (Frp) : Jeg synes det var meget klokt av statsministeren å anmode om å få gi en slik redegjørelse som han nå har gitt. Jeg synes også det var meget fornuftig at han gjorde det klart at dersom de parlamentariske lederne fra denne talerstol gir uttrykk for det samme som de har gjort i media om å omgjøre beslutningen, vil han etterkomme det.

       Jeg kan på Fremskrittspartiets stortingsgruppes vegne bekrefte at vi ikke ønsker at Regjeringen skal gripe inn i den type løpende forretningsmessige vurderinger og disposisjoner som Telenors styre og konsernledelse har gjort. Slike samtaler og undersøkelser må en ledelse og et styre i et aksjeselskap ha full anledning til å gjennomføre. Regjeringens inngripen her er formelt ukorrekt, fordi det ikke er fattet en generalforsamlingsbeslutning. Det er kommunikasjonsmetoden. Telenors styre og konsernledelse må forholde seg til formelle generalforsamlingsbeslutninger og ikke høyttenkning fra en statsråd. Formaliteter er man ofte på jakt etter gjennom forvaltningsloven og på andre områder. Da er det helt uholdbart at man bryter de formelle regler som gjelder i forholdet mellom Telenor AS som et aksjeselskap som er bundet av aksjelovgivningen, og generalforsamlingen. Ønsker Regjeringen å gi noen instrukser til Telenor, skal det være i form av en generalforsamlingsbeslutning og ikke den type uttalelser og signaler som her er kommet, som er uforpliktende, og hvor ansvar ikke klart blir plassert på et sted. Det er i dag bekreftet overfor meg at det ikke har vært generalforsamling. Jeg vil gi Regjeringen og styret i Telenor det råd at man følger de formelle spillereglene i alle slike saker.

       Statsministeren nevnte i sin redegjørelse i forbindelse med II i mitt forslag at man ikke ønsket å legge noen bindinger på styre og administrasjon. Men det er jo nettopp det Regjeringen har gjort. Og hvis Regjeringen opptrer så amatørmessig i forretninger som den gjør her, ved at eieren svekker sitt eget selskaps muligheter, da er det dog bedre å ha en kontrollmulighet slik at Stortinget får anledning til å korrigere de ukloke beslutningene som Regjeringen fatter.

       Det var meget gledelig å høre statsministeren gjøre kjent at det er Regjeringens syn at det er fint med aktiv konkurranse. Det gleder en liberalist å høre, og særlig når det kommer fra partier som alltid tidligere har motarbeidet konkurranse. Det er nettopp regjeringspartiene med Senterpartiet i spissen som ikke liker konkurranse i det hele tatt, de tåler det liksom ikke. Så skulle hensynet til konkurransen være begrunnelsen her! Det slutter vi oss til. Men det er ikke samferdselsminister Dørum som har ansvaret for konkurransen på markedene i Norge. Det ansvaret har Konkurransetilsynet som fagorgan, og det hører inn under Administrasjonsdepartementet. Den interesse som Samferdselsdepartementet har å utøve, er som eier av Telenor. Da skal man gjøre sitt beste for at selskapet Telenor får best mulig arbeidsmuligheter og kan posisjonere seg i den konkurransen som nå er i gang. Det tilligger Administrasjonsdepartementet innad i Regjeringen å vurdere konkurransen. Og så vidt jeg skjønner, har Regjeringen vurdert dette med konkurranse i regjeringskollegiet uten å ha fått noen rapport fra Konkurransetilsynet, fagmyndigheten, akkurat som Forbrukerrådets leder, som tenker høyt uten å ha noe faglig grunnlag for å kunne sette seg inn i saken. Det er uholdbart at Regjeringen sier at de begrunner det med hensynet til konkurranse, hvis de ikke kan vise til en konkret uttalelse fra Konkurransetilsynet. Det kan de ikke i den foreliggende saken.

       Det er også uholdbart at Regjeringen blander sammen eierrollen, lovgivningsrollen, forskriftsrollen og reguleringsrollen som utøves i denne saken av andre departementer. Disse rollene må holdes adskilt. Derfor er det nødvendig at man ser på § 10 i Telenors vedtekter på nytt, og også ser grundig på hvorledes forholdet skal være mellom en regjering når den er generalforsamling i selskaper, og Stortinget.

       Vi ønsker å opprettholde konkurranse. Men dersom Konkurransetilsynet etter at en fusjonsavtale foreligger, etter at de forretningsmessige disposisjoner og vurderinger er gjort i styrene, vil gi det råd å si nei fordi en avtale hemmer konkurransen på det norske markedet, vil vi følge Konkurransetilsynet. Men man skal ikke blande seg inn i løpende forretningsmessige disposisjoner fra en eiers side. Derfor må vi begrense Regjeringens muligheter til å handle så amatørmessig og uklokt som den her har gjort, og svekket sitt eget selskap ganske grundig.

Einar Steensnæs (KrF) : Jeg vil vise til den redegjørelse som statsministeren nå har gitt om de samtaler som har foregått mellom Telenor og Telia. Det var en grei orientering, som burde være avklarende i forhold til de spørsmål som har vært reist om saken etter at den ble kjent i går.

       Når representanten Jagland sier at Regjeringen opptrer « uansvarlig », og derfor må opposisjonen opptre ansvarlig, som han uttrykte det, så vil jeg ta sterk avstand fra slike karakteristikker. Også Hagen sier at Regjeringen har opptrådt « amatørmessig » i sin behandling.

       Det er ikke noe amatørmessig i Regjeringens behandling av denne saken, når en ser de forretningsmessige konsekvensene av de forhandlingene som her har foregått mellom de i nordisk sammenheng to store selskapene. At en så politisk kan være uenig i Regjeringens konklusjoner, er en helt annen sak, og det får det jo være opp til det enkelte parti å ta stilling til. Men Regjeringen har etter mitt syn opptrådt meget ansvarlig og profesjonelt forretningsmessig i sin håndtering. Det er derfor ikke noe i Regjeringens håndtering av denne saken som fortjener de karakteristikker som her kom til uttrykk.

       Når det så gjelder representanten Hagens Dok.nr.8-forslag, hvor han kommenterer § 10, er det en noe større sak som fortjener en grundig behandling, hvor alle premisser og alle forutsetninger bør være klarlagt før Stortinget tar stilling til det. Men jeg legger allerede i depot en betydelig skepsis og, jeg kan vel si, uenighet i det som er Hagens anliggende her, for det vil skape helt umulige forretningsmessige rammevilkår for drift av Telenor. Så jeg synes at Hagen her på en måte motsier seg selv i forhold til det han mener skulle være en forretningsmessig korrekt og profesjonell opptreden.

       Jeg vil ikke gå nærmere inn på de premisser og de konkrete forutsetninger som Regjeringen har lagt til grunn for sin behandling. Jeg støtter de vurderinger som statsministeren har gitt uttrykk for i saken, og også hvordan Regjeringen forholder seg til den videre oppfølging av saken, gitt de uttalelser som kommer fra et flertall i salen.

Jan Petersen (H) : Statsministeren spurte om de parlamentariske ledere som uttalte seg i media i går, stod fast ved sitt standpunkt, at beslutningen burde omgjøres. Selvsagt bør den omgjøres! Jeg synes det er klokt at statsministeren åpenbart har lagt ballen der den skal være, nemlig at beslutningen blir omgjort. Det er jo ingen annen utgang på denne saken.

       Jeg er nok redd for at Jagland og Hagen kommer vesentlig nærmere en korrekt beskrivelse av saken enn det Steensnæs nå nettopp gjorde. Jeg er ikke imponert over den måten Regjeringen har behandlet dette spørsmålet på, for det dreier seg jo her om hvordan vi skal møte en ny utfordring innenfor tele- og IT-området. Dette dreier seg om norske arbeidsplasser og en viktig, tung aktør i norsk næringsliv og norsk industri. Og dette er et område hvor forandringene skjer i meget høyt tempo. Det er et dynamisk område hvor stadig nye allianser inngås.

       Når Regjeringen åpenbart synes det er greiest å sitte og vente og se hva som skjer, vil jeg minne om at den som på dette dynamiske området setter seg ned og venter på hva som skjer, fort blir forbikjørt. Det var derfor helt galt å avbryte de samtalene som nå ble holdt. Det er viktig å føre denne saken frem, slik at vi ser hva vi har å forholde oss til, for det er åpenbart at her vil det ligge synergieffekter. Her er det to bedrifter som riktignok er store i nordisk sammenheng, men som helt åpenbart er smågutter i internasjonal sammenheng. Det som må være det viktige, er å sette disse fremtidsindustriene i stand til å mestre de raske forandringene og de nye utfordringene som foreligger. Derfor er Stortingets standpunkt og råd i denne saken temmelig klart. Skjønner jeg media riktig - og det tror jeg jeg gjør - er det åpenbart at dette rådet også finner gjenklang langt inn i Regjeringen. Det er ganske forunderlig at når konkurransemomentet, som jo er særdeles viktig, blir brukt som argument av Regjeringen, blir det også brukt av partier som egentlig var imot hele liberaliseringen. Konkurranse er viktig. Det er jo grunnen til at Høyre har stått bak den liberaliseringen som har foregått, og det er mange aktører som vil finnes på markedet. Jeg tror derfor at å avbryte dette nå med dette argumentet, ikke er holdbart.

       Jeg la også merke til i går i media at visestatsministeren ikke brukte den begrunnelsen. Hun brukte begrunnelsen om at hun var imot globaliseringen, og da må jeg nok si at jeg synes vi ser hvor det hele ligger. Dette er simpelthen Regjeringens manglende evne til å møte det Fremtids-Norge som så dynamisk og raskt forandrer seg. Og er det én hovedutfordring vi står overfor, er det nettopp å mestre de raske forandringene, og da er ikke romantikk måten å møte dette på. Mitt råd er derfor klart.

       Jeg skal ikke kommentere Carl I Hagens forslag. Jeg har bare lyst til å si at når det gjelder II i forslaget, er det nok ganske mange motforestillinger som kan reises mot dette. Men jeg må samtidig si til Regjeringen at hvis de motforestillingene skal bære frem, er det viktig å sørge for at også bedriften - Telenor i denne sammenheng - har den nødvendige handlefrihet til å operere som den bedriften den er, og ta de beslutninger og gjøre de forberedelser som den mener er riktig ut fra sine forutsetninger.

Johan J Jakobsen (Sp) : For ordens skyld vil jeg gjøre det klart at Senterpartiet støtter Regjeringens håndtering av Telenor/Telia-saken - og jeg understreker Regjeringens håndtering av saken. Jeg viser til det statsministeren sa om de mer formelle sider av saken, nemlig at Samferdselsdepartmentet som eier ikke nå ønsket å videreføre samtalene med det svenske næringsdepartementet om en sammenslåing av selskapene. Det er en beslutning som Samferdselsdepartementet som eier må kunne være i sin fulle rett til å ta.

       De innlegg som er holdt, gjør det klart at et flertall i Stortinget ønsker at samtalene mellom Telenor og Telia skal fortsette, og det må vi ta til etterretning. Uten å gå nærmere inn på begrunnelsen for den holdning vi har til saken, vil jeg vise til det statsministeren sa om spørsmålet, herunder også virkningen for forbrukerne. Og når flere talere har vært opptatt av konkurranseargumentasjonen og konkurranseelementet, går jeg også ut fra at en del av dem som har vært mest ivrig når det gjelder å få konkurranse, også må kunne være enig i at det er ganske eiendommelig at før markedet faktisk åpnes for konkurranse, velger de to argeste konkurrentene å sette seg ned og diskutere mulighetene for å slå seg sammen.

       Som jeg sa, har et flertall i Stortinget gjort det klart at en ønsker at samtalene skal fortsette, og slik som jeg forstår det, uten å ta stilling til selve fusjonsspørsmålet. Og når et flertall i Stortinget ønsker videre samtaler, er jeg enig i statsministerens konklusjon om at samtalene da kan gjenopptas.

Inge Myrvoll (SV) : I beste fall kan vi si at Regjeringa surrer. Hva har endret seg fra i høst til nå? Etter det vi kan se, er det svært lite. Man gir Telenor veldig uklare signaler, og det observerte jeg at talsmannen for Senterpartiet støttet. Jeg går ut fra at han da også støttet at Regjeringa signaliserte et ikke-nei i høst og et nei nå. Det er ikke noen særlig stødig kurs. Men hvis vi ser tilbake på en del oppslag i oktober/november i Dagens Næringsliv, ser vi også at næringsminister Sponheim en dag vil ha Telenor på børs, mens Senterpartiets generalsekretær dagen etter ønsker et statlig Telenor som holder seg på heimebane og helst ikke opererer ute i verden, og Kristelig Folkeparti noen dager etter sier tja - de er villig til å se på dette. Det er klart at det kan ikke bli noen klare signaler fra tre partier som overhodet ikke har en felles kurs - som ikke vet hva de vil med Telenor og med telepolitikken.

       Hva har skjedd i realitetens verden siden samtalene startet og fram til i dag? Etter det jeg kan se, har det skjedd svært lite, og jeg må si det var en litt pinlig forklaring fra statsministeren på hva som var årsaken til at man har måttet snu fra et ikke-nei til et nei. Det som hadde skjedd, var at konkurransen kom 1. januar, og at den er i sin startfase. Men jeg går ut fra at Regjeringa i høst var klar over at konkurransen ville starte 1. januar, og at det ikke kom som en stor overraskelse. Eller gjorde det det?

       Jeg synes det var en pinlig begrunnelse. Det som har endret seg, er situasjonen i Regjeringa og dragkampen mellom partiene, ikke den virkelige verden utenfor. Og det er fortsatt veldig uklart for meg hva Regjeringa vil med Telenor og norsk telepolitikk.

       I SV mener vi at Telenor må få lov til å samarbeide. Vi er meget skeptisk til en fusjon. Vi står faktisk på det som flertallet i Stortinget stod på for ei tid tilbake - også Arbeiderpartiet og deler av sentrum - nemlig at vi ønsker en sterk, norsk statlig aktør på telemarkedet. Vi ønsker å styrke den mest mulig før konkurransen blir åpnet. Vi ønsker en aktør som vi ennå har en viss politisk styring med. Den gang det ble et aksjeselskap, var vi litt skeptisk, men den gang sa samferdselsminister Opseth at vi kan styre et AS så lenge det er et statlig AS. Den dagen det er fusjonert og Norge bare har en viss eierandel i det, har vi mistet den muligheten til styring. Da blir det vel omtrent som med SAS, hvor det heter på folkemunne « svensk alt sammen ».

       Vi føler jo også at det har skjedd en viss endring i Arbeiderpartiets holdning, ut fra det som er sagt her i dag, og at man kanskje har glemt at man ønsker en sterk, norsk statlig aktør med et visst politisk grep om. Det er også veldig overraskende å høre at partiene på høyresida ønsker velkommen en fusjon mellom de to sterkeste konkurrentene - de som er tilhengere av en sterk konkurranse på markedet. Det får vi komme tilbake til i andre debatter, men særlig liberalistisk er det vel ikke.

       Det jeg skulle ønske å kunne få et svar på, er hva statsministeren og Regjeringa ønsker med Telenor. Dersom resultatet av nei til fusjon blir at man i neste omgang går på børsen for å få inn andre eiere som ikke har noe med telepolitikk å gjøre, da kommer vi kanskje i en verre situasjon enn med en fusjon med Telia. Jeg har ikke noe ønske om en slik fusjon, men hvis resultatet vil være at høyresida i denne salen i neste omgang går på børsen, vil det være et verre sluttresultat. Det er uklare målsetninger, og det er uklar tale.

       Mine spørsmål i denne runden må være: Hva har skjedd siden i høst og fram til nå når det gjelder konkurransesituasjonen, som man ikke visste om i høst, og som gjør at et ikke-nei ble et nei? Og det andre: Hva ønsker man i neste runde hvis det ikke ender i en fusjon? Ønsker man en sterk, norsk statlig aktør med et visst politisk inngrep, eller ønsker man å gå på børsen og totalt miste grepet om den aktøren?

       Jeg tar dette som et signal på at man i Regjeringa egentlig er kommet fram til at man ønsker en sterk, norsk statlig aktør, og at man også er villig til å gi den den finansielle styrken som skal til. Det betyr at Telenor skal få lov til å operere som et teleselskap internasjonalt. Det signalet tolker jeg ut fra det som skjedde siste døgnet, men jeg har ikke fått noen bekreftelse på det - og det ville være veldig godt å kunne få det her og nå.

Gunnar Kvassheim (V) : Flere av de spørsmål som Inge Myrvoll og andre har berørt, vil Stortinget få anledning til å komme tilbake til i forbindelse med det framlegg som statsministeren omtalte i sin redegjørelse, hvor Regjeringen vil legge fram sitt syn når det gjelder videreutvikling av Telenor og styrking av selskapets egenkapital. Og la det være helt klart at i den redegjørelsen vil det gå klart fram at en har ambisjoner på Telenors vegne. Det vil være en framtidsrettet strategi for en slagkraftig enhet som blir lagt fram.

       Jeg deler de synspunkter som statsministeren kom med i sin redegjørelse, og jeg støtter også Regjeringens håndtering av denne saken. En har ikke utelukket framtidige muligheter, men trukket konklusjonen i den dagsaktuelle situasjon. Jeg er også enig i den konklusjonen som statsministeren bebuder vil bli trukket på bakgrunn av de signaler som kommer fra de parlamentariske lederne i dag.

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Jeg vil bare til slutt kommentere noen av de synspunkter som har vært fremme, og prøve å besvare de spørsmål som ble stilt, samtidig som jeg minner om at Stortinget etter det jeg sa, vil få anledning til å drøfte telepolitikken - og Telenors stilling spesielt - i større bredde senere.

       Arbeiderpartiets parlamentariske leder sa at Telenor er « et lokomotiv » innenfor telekommunikasjonssektoren, og at det derfor er viktig å styrke selskapet, spesielt

       i den internasjonale konkurransen. Det er et synspunkt som det er bred enighet om, og det gav jeg uttrykk for i mitt første innlegg. Det var derfor jeg også varslet at Regjeringen vil komme til Stortinget med et framlegg om hvordan Telenors egenkapitalsituasjon nå kan styrkes i en situasjon med økt konkurranse både på det nasjonale og på det internasjonale markedet. Det ville derfor heller ikke være slik at vi aktet å avskjære Stortinget fra å vurdere også spørsmålet om en fusjon mellom Telenor og Telia i en slik sammenheng. Som jeg sa i mitt innlegg, var jeg innstilt på at vi i forbindelse med dette framlegget om egenkapitalsituasjonen i Telenor måtte vurdere hvordan - i hvilken form - Stortinget kunne få en orientering om dette spørsmålet. Det hadde vi altså ikke tenkt å avskjære Stortinget fra, og da ville selvsagt også Stortinget hatt en mulighet til å si hva man her i dette hus mente om spørsmålet.

       Noen har prøvd å gjøre dette til et spørsmål om en indre uenighet i Regjeringen, at det var ett parti som trengte en spesielt god sak, at statsministeren var ute etter å gi vedkommende parti en seier, at det var snevre partiinteresser og uansvarlighet.

       Nei, det er ikke situasjonen! Vi har én regjering, og statsministeren har og tar selvsagt ansvaret for det den gjør. Vi har foretatt en totalvurdering av hva vi mener er best nå i denne situasjon for Telenor som selskap, for konkurransen på det norske markedet, som altså bare er noen dager gammel og en ny situasjon - og i så måte hensynet til forbrukerne av teletjenester. Jeg respekterer at andre i den sammenheng kan ha en annen vurdering av det. Men det er dette som har vært vår intensjon. Og det er ikke uansvarlighet!

       Arbeiderpartiets leder bad om en ny bekreftelse på at Regjeringen er innstilt på at samtalene kan gjenopptas dersom denne runden av parlamentariske ledere i Stortinget tilsier det. Og som jeg sa allerede i mitt første innlegg: Det vil statsministeren sørge for å ta initiativ til. Det skulle det ikke herske noen tvil om!

       Jeg vil imidlertid i den sammenheng understreke det som også er sagt av noen talere, og som jeg har merket meg, nemlig at en derved ikke har tatt standpunkt til spørsmålet om en eventuell fusjon. Det er viktig. Samtidig finner jeg det også riktig å nevne det faktum, som jeg tror vi alle er kjent med, at hvis og når reelle forhandlinger er i gang i en slik situasjon og eventuelt ender opp med en anbefalt, fremforhandlet avtale, begrenses også handlingsfriheten noe. Da står en i realiteten overfor den situasjon enten å si ja til en slik avtale eller å si nei, med de konsekvenser det kan ha å forkaste en anbefalt, fremforhandlet avtale mellom to selskaper i to land. Jeg sier ikke mer enn at jeg bare minner om det som er et ubestridelig faktum, og på det grunnlaget vil eventuelt slike samtaler bli gjenopptatt.

       Dette har også vært noe av beveggrunnen for at Regjeringen mente det var klokt å ha noe mer tid til å vurdere konkurransesituasjonen før en eventuelt gikk til slike skritt.

       (Ringing fra en mobiltelefon i salen) Det var jo greit å få sagt det til musikk fra et moderne telekommunikasjonsmiddel inne i stortingssalen. Det illustrerer vel litt av den nye utvikling.

       Ville det være mulig bare kort å få si noe til om en del sentrale punkt og spørsmål som er kommet fram, selv om jeg ser at lampen lyser?

Presidenten: Med Stortingets bifall etterkommer presidenten hermed anmodningen.

       Statsminister Kjell Magne Bondevik : Så til spørsmålet som særlig representanten Hagen var inne på, om forholdet mellom selskapet og dets generalforsamling, altså statsråden, departementet, som han mente var formelt ukorrekt. Det er jeg ikke enig i.

       Realiteten er den at Telenor som selskap orienterte departementet og ønsket en dialog om spørsmålet for også å kunne kjenne eierens tenkning. Dette er ikke uvanlig. Det er altså ikke gitt noen instruks fra generalforsamlingen; det har ikke vært avholdt generalforsamling. Men det at et selskap ønsker å kjenne eierens tenkning før det avgjør om det vil gå videre med saken og eventuelt fremme et forslag for generalforsamlingen, er ikke uvanlig. Og jeg synes heller ikke det er uklokt, ei heller ukorrekt.

       Så til spørsmålet om hvem som kan og bør vurdere konkurransehensyn. Det er riktig at vi har organer for slike vurderinger, men det utelukker ikke at det er fullt mulig at også en eier kan og bør foreta konkurransemessige vurderinger. Jeg ser jo også i den sammenheng at når det gjelder hensynet til konkurransen og forbrukerne, deler direktøren av Forbrukerrådet det syn at det hadde vært ønskelig med mer erfaring i en ny konkurransesituasjon før en eventuelt la opp til en fusjon. Jeg tar ikke det for mer enn det det er - medieuttalelser - men det er også slike hensyn som har ligget bak våre vurderinger.

       Så sa Inge Myrvoll fra SV at Regjeringen surrer, gir Telenor uklare signaler, og at det var en pinlig begrunnelse, fordi vi vel også før jul måtte være klar over at den nye konkurransesituasjonen ville inntre fra nyttår. Selvsagt var vi det. Noen av oss har vært i Stortinget og vært med på vedtak som ledet opp til det.

       Men til dette er det å si at før vi vurderte den pågående samtaleprosess og hva den måtte føre til i forhold til en ny konkurransesituasjon - som vi inderlig godt visste ville komme - måtte vi vite noe mer om hva disse samtalene innebar og kunne lede hen til. Og det var grunnlaget for at vi etter relativt kort tid gav den vurdering at vi syntes ikke tidspunktet var til stede nå for å føre disse samtalene videre. Jeg understreker også det som jeg sa i mitt første innlegg, at det avskar selvsagt ikke Regjeringen, og departementet som representant for eierne, fra å kunne vurdere dette på nytt senere.

       Til slutt: Det ble spurt om hva som er Regjeringens siktemål med telepolitikken, politikken overfor Telenor spesielt og behandlingen av denne saken. Det er å sikre forbrukerne gode og rimelige teletjenester, mest mulig likeverdige tilbud og mest mulig like priser over hele landet, sikre arbeidsplasser i Telenor og styrke Telenor i

       den nye internasjonale konkurransesituasjonen. Dette har vært og er også Regjeringens målsettinger for telepolitikken og representerer en ansvarlig helhetstenkning.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at stillingstagen til den videre behandling av statsministerens redegjørelse utstår til Stortinget behandler sak nr. 5, Referat, på dagens kart. - Det anses bifalt.

       Vi går da videre på det ordinære kart.