Om palestinerne som studerer ved Universitetet i Bergen
ikke tør reise hjem i sommer, vil Universitetet stille
opp med penger og et faglig opplegg.
 |
STØTTE. Palestinerne får massiv støtte. Bildet
er fra demonstrasjonen på Torgallmenningen sist
fredag.
|
I morgen er de palestinske studentene invitert til lunsjmøte
på rektors kontor, hvor representanter fra universitetsledelsen
og Kontor for Utenlandsstudenter vil vise palestinerne
sin støtte. - Vi må ta ansvar. De palestinske studentene
kan etter all sannsynlighet ikke reise hjem i sommer.
Det viktigste for oss er å sørge for at de har god nok
økonomi til å leve på anstendig måte. Om det er ønskelig,
må vi også tilrettelegge for eventuelle faglige opplegg
for disse studentene i sommer, sier prorektor Rune Nilsen
til Studvest.
Sosialklienter
Universitetetsledelsen sender i dag ut personlige invitasjoner
til ni navngitte studenter fra Palestina. Det reelle tallet
på studenter i Bergen som blir rammet av krigføringen
i regionen er trolig noe høyere.
– Vi har ikke full oversikt, og kjenner ikke situasjonen
for den enkelte. Ved å invitere til dette møtet, ønsker
vi å være føre var, sier kontorsjef ved Kontor for utenlandsstudenter,
Bjørn Einar Aas. Palestinerne i Bergen er hovedsaklig
kvotestudenter på høyere grad og doktorgradsnivå. Disse
får støtte for ti måneders studier, og må etter regelverket
tilbake til hjemlandet i sommermånedene. Aas betegner
dette som «en åpenbar svakhet i regelverket».
– Vi har gang på gang påpekt dette ovenfor utdanningsdepartementet,
men de har ikke tatt affære. Om de ikke tar sitt ansvar,
er det aktuelt for oss å dekke studentenes utgifter disse
månedene. Hvis ikke kan de ende som sosialklienter, sier
Aas.
Reiser ikke hjem
Ingen av de seks palestinske studentene Studvest har hatt
kontakt med etter påske har tro på at de vil reise tilbake
til hjemlandet i sommer.
– Vårt land betyr alt for oss. Men om vi kommer oss inn
i Palestina, vet vi at vi aldri får komme ut igjen. It’s
a one-way-ticket, sier Osama Tarrar, Suhail Lubbad, Yousef
Salah og Ayman Mustafa.
Fordømmer Israel
Flere ansatte har uttrykt bekymring for situasjonen
i Midtøsten og de palestinske studentene i Bergen. Over
hundre har også skrevet under på de ulike oppropene som
verserer i det akademiske miljøet. På sitt landsmøte vedtok
Norsk Studentunion (NSU) en resolusjon som fordømmer israelske
krigshandlinger mot sivile palestinere.
– Vi stiller oss bak NSU sin resolusjon. Den fokuserer
på at det er to parter, men at det nå er den israelske
okkupasjonsmakten som begår overgrepene. Dette er objektivt,
og det er en del av vårt samfunnsoppdrag å sette fokus
på det groteske som skjer i Midtøsten nå, sier prorektor
Rune Nilsen.
Skyting i telefonen
Palestinerne i Bergen har daglig kontakt
med familie og venner i hjemlandet. De hører alltid skudd
i bakgrunnen.
|
 |
Whafaa Khati og Lina El-Khairy.
|
– Okkupasjonen er alt vi snakker om. Familiene
våre sier det går bra, men vi tror dem ikke, sier palestinerne
Osama Tarrar, Suhail Lubbad, Yousef Salah og Aymam Mustafa.
De studerer henholdsvis engelsk, historie og fysikk ved
Universitetet i Bergen. Yousef og Syhail kom til landet
for bare tre måneder siden.
– Vi hadde kontakt med studievenner i Ramallah. Nå
får vi ikke noe svar. Vi frykter de er døde, sier de,
og understreker at det ikke er aktuelt for dem å reise
tilbake til Palestina i sommer.
Mister håpet
Palestinerne Whafaa Khati og Lina El-Khairy er begge
fra Ramallah. For tiden holder de på med hver sin doktorgrad
i henholdsvis fysikk og biologi her i Bergen.
– Vi er født inn i denne konflikten, men det har
aldri vært så ille som nå. Vi er redde. Familiene våre
i Ramallah har vært uten vann og elektrisitet lenge .
De har ikke mat, og kan ikke gå på jobb og skole, forteller
de to jentene.
- Okkupasjonen er en ydmykelse av det palestinske folk
i sikkerhetens navn, mener de to.
Spent i Libanon
Bergensstudenten Olav Aanestad er blant de norske studentene
som fortsatt befinner seg i Midtøsten. Han har ingen planer
om å reise hjem før til sommeren.
- Det er kontinuerlig massedemonstrasjoner i flyktningleirene
og i departementsområdet i Beirut, forteller han om situasjonen
i Israels naboland, gjennom en dårlig mobilforbindelse.
Aanestad har venner i de palestinske flyktningeleirene
i Libanon.
- Flyktningene følger nøye med på situasjonen i hjemlandet
gjennom tv og aviser. De er engstelige for at konflikten
skal spre seg. Særlig er følelsen av avmakt tung for mange,
sier Aanestad. Det har vært flere trefninger mellom den
libanesiske geriljagruppen Hizbollah og israelske soldater
i grenseområdet mellom de to naboene.
Lokale demonstrasjoner
I følge en undersøkelse gjort av Aftenposten støtter
44 prosent av den norske befolkning palestinernes sak,
mens bare ni prosent holder med israelerne. I Bergen deltok
på fredag flere hundre mennesker i en markering mot Israels
okkupasjon.
- Konflikten har gått så utrolig langt, noen var nødt
til å få til en markering, sier Kim Runar Gjelstenli i
Norges Kommunistiske Ungdom, en av arrangørene bak markeringen.
– Terroren fortsetter
– Palestinernes selvmordsaksjoner kommer
ikke til å stoppe hvis Israel trekker seg ut av området,
mener Even Grytten.
Pedagogikkstudenten er nestleder i lokallaget
til organisasjonen «Med Israel for fred», og har tidligere
bodd i Israel i to år.
– I Norge er det en holdning om at man vil få stopp på
selvmordsaksjonene med en gang Israel trekker seg ut av
områdene de okkuperer. Men historien tilsier det stikk
motsatte - at aksjonene kommer veldig sterkt i tider der
Israel har gjennomført tilbaketrekning, sier Grytten.
Skeptisk til Sharon
Selv om Grytten forstår taktikken til den israelske statsministeren
Ariel Sharons, så støtter han den ikke. – Slike militæraksjoner
vil alltid treffe uskyldige, så aller helst ønsker jeg
at Israel skal trekke seg ut, sier Grytten, og fortsetter:
– Palestinernes selvmordsbombing skaper et inntrykk overfor
israelerne om at de er så fanatiske at det ikke under
noen omstendighet går an å forhandle med dem.
Ingen tillit
Grytten tror ikke det vil bli noen løsning på Midtøsten-konflikten
uten at USA hjelper til. – De er de eneste som kan få
partene til forhandlingsbordet. Europa har jeg ikke så
stor tro på fordi landene har så splittede syn på hvilken
politikk man skal føre. Dessuten har ikke israelerne noen
tillit til Europa, sier Grytten.
