Overdose konge
I den siste tida har ein i media brukt svært mykje plass
på å hylle og forfriske minnet av Elvis. Ikkje ein kjeft har
gått glipp av at fans verda over, samt ei samla presse, feira
25-års jublieet for «kongen» sin bortgong sist fredag. Det
kunne vore interessant å vite kva for stoff som måtte vike
for at alle alfabete menneske i den vestlege verda skulle
vere klar over dette viktige faktumet. Kvifor denne nærast
morbide interessa over noko som vanlegvis burde vere Se &
Hør sitt bord?
Brylcreemguten frå Mississippi må vere den mest opphypa og
oppskrytte populærkulturelle personlegdomen i historia, ved
sidan av «prinsesse» Diana. Dei siste vekene har Elvis-jubileet
og «everything Elvis» vore hovudfokus i kulturmedia. Heile
Noreg, for ikkje å tale om resten av den vestlege verda, får
det same oppgulpet om Elvis opp og i mente. Journalistar i
lokalblekker så vel som hovudstatdsaviser står fram og fortel
om sitt personlege høve til Kongen. Ikkje sant? Elvis vert
skrytt opp i skyene, og det er ganske openbart at Elvis i
dag er eit viktigare ikon enn tilmed Jesus i den vestlege
verda. Det herskar liten tvil om at Elvis var ein god entertainer
og god songar. Tidleg i karriera, vel å merkje. I det han
trådde scena i Vegas for fyrste gong forsvann all integriteten
til den unge og smukke landshelten med den rufsete brylcreemsveisen
og det skeive gliset. Likevel er det frå denne preioden av
livet hans han vert hugsa. Men det er ikkje Elvis-fanatismen
som er det kritikkverdige, det er korleis media slår opp rundt
jubileet for Elvis sin bortgong som ei storhending. Det er
Dianakomplekset. Elvis og Diana er begge populærikon, som
har vortne martyrar for Se & Hør-folket. Hovudstadsavisene
nektar for det, men dei elskar å skrive Se & Hør-aktig materiale.
Å skrive om Elvis eller Diana er nesten som ein våt draum
for dei, virker det som.
Ein skulle tru at enkelte av avisene hadde integritet nok
til å snuse opp betre saker som kunne konkurrere med Elvis-overdosen
det norske folk har lidd av i det siste.
Eg vel å sitere den amerikanske komikaren Denis Leary som
ein avsluttande kommentar, og for å hjelpe alle å hugse Elvis
slik han var på dagen som vart feira: «He was found in the
toilet, with his pants around his ankles, and his big, fat,
hairy, sweaty, king of rock and roll ass exposed to the world,
and his final piece of kingly evidence floating in the toilet
behind him! Creepy!»
Bjørn Terje Bøe
Er tilknytta Studvest sin kulturredaksjon
21.08.02
|