En ørkenvandring
Da spanjolene trakk seg ut av sin siste koloni – Spansk
Sahara i 1975, sto den marokkanske hæren på grensen til det
lille ørkenlandet, klare til å videreføre okkupasjonen av
Vest-Sahara som landet nå heter. Saharawiene som bodde der
gjorde motstand, men måtte flykte ut i Sahara-ørkenen. 160
000 av dem slo seg ned i fire flyktningleire – der de bor
fortsatt.
Hvorfor skal så norske studenter bry seg om hva som skjer
med konflikten i Vest-Sahara? Og er dette en sak Studentenes
Landsforbund (StL) skal jobbe med? Jeg mener at StL og norske
studenter også har et ansvar for å sette fokus på andre saker
enn studiefinansiering og kvalitet i utdanningen. Vi bør vise
solidaritet med studenter og unge mennesker som ikke har de
samme mulighetene som oss. Dette er en tosidig prosess. Vi
bør støtte saharawiene i deres frigjøringskamp for et fritt
Vest-Sahara. Samtidig kan vi også lære mye av dette selv.
Studentenes Landsforbund, Norsk Studentunion og SAIH vil
den nærmeste tiden sette fokus på situasjonen i Vest-Sahara
og for de saharwiiske flyktningene som bor i den algirske
delen av Saharaørkenen. I 1991 inngikk frigjøringsbevegelsen
til saharawiene, Polisario, og Marokko en fredsavtale. Fredsavtalen
innebar blant annet at det skulle gjennomføres en folkeavstemning
blant saharawiene om landet skulle bli en egen suveren stat
eller om det skal bli en del av Marokko. Prinsippet i folkeretten
om at det er folket selv, og bare de, som har rett til å ta
en slik avgjørelse ligger til grunn. Dette prinsippet bryter
Marokko hver dag de forlenger okkupasjonen av Vest-Sahara.
Dette kan ikke verdenssamfunnet akseptere. Eller kan de det?
Norge sitter i FNs sikkerhetsråd. Der ble denne saken behandlet
i slutten av juli. USA og Frankrike hadde fremmet et forslag
til resolusjon som innebar at Vest-Sahara skulle bli en del
av Marokko. Mange land støttet denne. Det norske utenriksdepartementet
ville ikke fortelle hva de mente om saken, og svarte unnvikende
på alle henvendelser fra StL og SAIH. Heldigvis tok den norske
delegasjonen til orde mot USAs forslag. Resultatet av vedtaket
i sikkerhetsrådet innebærer at situasjonen fra 1991 fortsatt
er gjeldende. Hvilket vil si at 160 000 saharawiere blir boende
i flyktningleirene i Algerie.
Polisario har siden fredsavtalen i 1991 arbeidet for en fredelig
utvikling i Vest-Sahara. I frigjøringskampen har de valgt
å ikke bruke våpen, men i stedet jobbe for en fredelig løsning
med fokus på helse, utdanning og kultur. Polisario jobber
nå ikke bare for å frigjøre landet, men for å frigjøre menneskene.
Dersom Marokko får gjennomslag for sine ønsker i FN viser
verdenssamfunnet at fredelig motstandskamp ikke fører til
resultater. Deres eneste løsning blir da å ta opp våpnene
igjen for å kjempe for et fritt Vest-Sahara. Det er vår klare
oppfatning at Norge har en plikt til å forsvare folkeretten
og de prinsipper, normer og regler vår egen nasjon er bygget
opp på. I denne sammenhengen mener StL at norske studenter
bør gi både symbolsk og aktiv støtte til et folk som er blitt
fratatt sine grunnleggende menneskerettigheter. Saken om Vest-Saharas
fremtid er ikke avgjort. Norge har med sin plass i sikkerhetsrådet
en mulighet til å fjerne de siste restene av kolonitiden.
Vår jobb er å overbevise og påvirke de norske myndighetene
til å ta den riktige beslutningen.
Johannes Fjose Berg, leder StL
21.08.02
|
