Clemet på privaten
INGRID ÅBERGSJORD
ANSVARLEG REDAKTØR
Høyre sa det rett ut i valgkampen i fjor, og det står i partiprogrammet
deres: De ønsker å bygge ned offentlig sektor. Dette er den
overordnede ideologien til Norges statsbærende parti, og drivkraften
bak forslaget om å privatisere Lånekassen. For de 700.000
av oss som har et kundeforhold til denne banken blir spørsmålet:
Hva er det regjeringen tror de kan oppnå med å privatisere
Lånekassen? Er det å spare penger, å høyne kvaliteten, eller
sier de som Ole Brumm: Ja, takk, begge deler? Da nyheten om
en mulig privatisering av Lånekassen sprakk i Dagsrevyen lørdag
27. juli, var budskapet fra statssekretær Helge Ole Bergesen
i Utdannings- og forskningsdepartementet: «Grunnen til at
vi har satt i gang denne utredningen er for å undersøke om
vi kan gi låntakerne like god service, samtidig som det offentlige
sparer penger». At det offentlige sparer penger, er ikke nødvendigvis
positivt for studentene. Da utdanningsministeren få dager
senere kom hjem fra ferie, var hun snar med å komme på banen
og pakket inn budskapet i pene honnørord. I Aftenposten (30.07.02)
understreket hun at «målet for staten er å høyne kvaliteten
på servicen, ikke å spare penger». Men det som tilsynelatende
var et soloutspill fra en statssekretær, var trolig ren strategi
fra Høyres side. Statssekretæren slapp ut en prøveballong
for å teste hvordan saken slo an i media, slik at den ansvarlige,
Kristin Clemet, siden vet hvor langt hun kan gå i forslaget
om privatisering, uten å møte kraftig motbør og tape ansikt.
Lånekassens 700.000 kunder er en attraktiv velgergruppe, og
er det noe Clemet ikke vil, så er det å legge seg ut med dem,
før forslaget kommer opp i Stortinget. Derfor må budskapet
selges på penest mulig måte. Alle servicebedrifter er avhengig
av regelmessig evaluering av egen virksomhet, så også den
55 år gamle Lånekassen. Blant annet har den teknologiske utviklingen
løpt fra den langsomme Lånekassen. Det kan vise seg å bli
billigere for Lånekassen at private banker overtar den praktiske
gjennomføringen av Lånekassens oppgaver, enn å oppgradere
teknologien i Lånekassen. Derfor er det i utgangspunktet positivt
at en utredning om Lånekassens fremtid er satt i gang. Regelverket
for tildeling av utdanningsstøtte blir regelmessig endret
og justert, men dette skjer – og vil fortsatt skje – i Stortinget,
privatisering eller ei. Men er målet for staten å spare penger
på privatiseringen, så er den enkleste måten å kvitte seg
med høyt utdannede saksbehandlere. Og Clemet har allerede
vist at en modernisering av utdanningssektoren betyr høyere
krav til effektivitet for hver enkelt institusjon, uten at
driftsvilkårene blir økt tilsvarende. I forbindelse med studiereformen
som innføres neste år, har høgskolene og universitetene sagt
at de trenger over en milliard kroner for å gjennomføre studiereformen.
Men det får de ikke, sa utdanningsminister Kristin Clemet
i et intervju med Bergens Tidende i helgen. Arbeidet med utviklingen
av Lånekassen må følges opp av studentene. Kan den drives
rimeligere og bedre enn i dag er det veldig, veldig bra. Hvem
som driver den er underordnet kravet om at saksbehandlingstiden
blir kortere, tilgjengeligheten bedre og at service ikke lenger
er et fremmedord i Lånekassens vokabular.
21.08.02
|
