Radio helt på Høyden i 20 år
De har blitt oppringt av Det hvite hus og terget på seg
departementet. Nå fyller Studentradioen 20 år.
 |
Eldre enn tv2. Studentradioen feirer i disse dager
20 år. Daglig leder Kristine Rustøy Magnesen gleder
seg til å feire.
|
– Det var 10–15 stykker som drev på for 20 år siden. I dag
er vi 60, så jeg må si at jeg ser optimistisk på fremtida,
forteller Kristine Rustøy Magnesen, daglig leder i Studentradioen.
Fram til i sommer var Studentradioen en del av SIBs velferdsting.
Nå har det blitt bestemt at de skal bli en egen stiftelse.
– I begynnelsen ble folk fra velferden valgt til å sitte i
radioens redaksjon, uten at de egentlig hadde noen særlig
interesse for å jobbe med radio. Etterhvert ble folk fra velferden
kun med som «heller passive» styremedlemmer. Nå kan vårt eget
styre avgjøre alt, og dermed kan vi velge folk som virkelig
brenner for radioproduksjon. Magnesen understreker at avgjørelsen
ble vedtatt av studentpolitikere, og ikke av Studentradioen
selv. Økonomisk kan det bli tøft å bryte med velferden og
dens støtte.
– Vi tvinges nok til å foreta endringer nå som vi skal bli
en stiftelse. Kommersialisering må til, og vi må hente mer
«goodwill» fra andre studentorganisasjoner.
Mye eldre enn TV2
Med 29 timer selvprodusert radio og 2.000 lyttere i uka, er
Studentradioen blitt en aldri så liten institusjon. 2. september
er dagen de fyller 20 år. Nøyaktig dobbelt så mange år som
TV2. Studentradioen har i alle sine 20 år hatt som målsetning
«å gi studentene noe annet enn det de får andre steder». Nå
for tiden handler det dog aller mest om å være først ute med
den nyeste musikken.
– Vi har planer om å dekke byens festivaler mye mer grundig,
særlig de som arrangeres av og for studenter, forteller daglig
leder Magnesen. Studentradioen er en amatørradio som drives
av frivillige med glød for å høre sin egen stemme over eteren.
Eller de som trives med å skru på knotter og sånn. Felles
for alle er at de jobber der fordi de liker å lage radio.
På Det hvite hus’ regning
– Det begynte med at USA gikk inn i Grenada. Vi ringte Det
hvite hus for en kommentar, men der fikk vi beskjed om at
de måtte ringe oss opp igjen. Og det gjorde de. Vi snakket
med Det hvite hus i tre kvarter om USAs utenrikspolitikk.
Og det var på Det hvite hus’ regning. Det syntes vi som studenter
var fryktelig morsomt, ler Claus Wiese, best kjent som programleder
i NRK. Men viktigst av alt, Claus Wiese var en av de første
som var med i Studentradioen. Han kan fortelle om en ganske
spesiell lederkultur.
– Vi kom etter Bob Dylan, og ville overhodet ikke ha noen
sjefredaktører. Her skulle det være flat struktur. Men siden
vi fikk støtte fra departementet, var vi nødt til å velge
en leder. Vi fortalte departementet at vi trakk et navn opp
av en hatt og på denne måten valgte redaktør. Når så denne
fikk brev fra departementet, ble han kastet, og vi trakk ny
redaktør, ler Claus Wiese.
Musikk og øl
Claus Wiese har klare meninger om hvordan en studentradio
bør være:
– Det må være en balanse mellom bredt og smalt. Det er viktig
å være en allmennkringkaster, ikke bare spille musikk, men
også informere studentene. Har du lest Studvest det siste
året, vil du oppdage at dagens studenter er opptatt av nøyaktig
det samme som da Claus Wiese var student i Bergen.
– Det handlet om hvor mye ølen kostet på Hulen, om at det
var for få og for dyre leiligheter og om hvor vanskelig det
var å være student, sier Claus Wiese, som holdt til på Høyden
på begynnelsen av 80-tallet.
– Jeg sitter igjen med et udelt mellomfag i studielån, gliser
Claus Wiese, før han blir alvorlig:
– Jeg lærte nesten alt jeg kan i Studentradioen. Jeg har ikke
angret et sekund på at jeg ble med, selv om jeg aldri tok
noen eksamener.
28.08.02
|
