Farvel til 11. september
Det er 11. september og hva så? Det som skjedde for ett
år siden er blitt brukt for alt hva det er verdt i krigsretorikken
til sheriffen fra Vesten. Den ekstreme handlingen har ført
til ekstreme reaksjoner, som igjen mobiliserer og rekrutterer
flere ekstremister på begge sider. En krig mot terrorisme
og «ondskapens akse» har bidratt til å legitimere krigshandlinger,
eksempelvis Russlands krig i Tsjetsjenia og en eventuell kommende
krig i Irak. Bildene av flykrasjet kommer til å gå flere ganger
rundt verdens tv-skjermer ett år etter at hendelsen rystet
verden. Men hvorfor ble verden så rystet? OK. Det var et sterkt
symbolsk angrep på USA. Og ja, en tragedie at uskyldige sivile
liv gikk tapt. Verdensbildet er blitt endret, men ikke nødvendigvis
på grunn av hendelsen i seg selv. Kanskje heller på grunn
av hvordan verden og ikke minst media reagerte på den. Før
11. september 2001 fantes det også terrorisme som rammet sivile.
Det fantes fanatiske muslimer og det var en utberedt skepsis
mot amerikansk kultur og politikk. Etter 11. september ble
dette satt på dagsordenen fordi amerikanske liv hadde gått
tapt. Realpolitisk sett er det en kjensgjerning at amerikanske
mennesker er mer verdt enn andre mennesker. Derfor er det
nærmest blitt umulig å plukke opp en avis som ikke på en eller
annen måte inneholder temaet 11.september/terrorisme/USA som
verdenspoliti etc. (inkludert den du nå holder i hånda...).
Som de demokratene vi er her i Vesten er offentlig debatt
vel og bra. Men debatten må ikke bli ensporig. Slik utviklingen
nå er på vei, har det gått sport i å bruke begrepet terrorisme.
Hver gang jeg hører ordet går assosiasjonene helt ufrivillig
til skumle menn med langt skjegg (les: al-Qaida nettverket).
Norske medier har ikke vært flinke nok til å sette temaet
i en kontekst. Selvfølgelig er terrorisme forkastelig. Men
terrorisme er ingen sak i seg selv, det er en metode, oftest
brukt av desperate og/eller fanatiske mennesker til å få blest
omkring sin sak. I så måte har bin Laden lykkes til de grader.
USA som imperium har ikke falt, men 11.september er på alles
lepper. Derfor bør vi legge 11.september bak oss. Noen forslag
til fokus-skifte hva internasjonal politikk angår: USA nekter
å forby barns deltakelse i krig. USA skriver ikke under på
konvensjonen om diskriminering mot kvinner. I så måte plasserer
USA seg selv i samme kategori som «ondskapens akse».
Agnes Aaby Hirsch
Er tilknytta Studvest sin kulturredaksjon
11.09.02
|