Etterlyser engasjement i «backpacker-land»
– Backpackere har experience, men mangler engasjement
for de landene de reiser til, mener folklorist Eva-MarieTveit
ved Universitetet i Bergen.
|
 |
KRITISERER RYGGSEKKUNGDOM.
Eva-Marie Tveit har skrevet doktorgradsavhandling om
backpackere.
|
I seks år har hun forsket på backpackere, og nå er doktorgraden
i havn: «Birds of passage. An inquiry into the culture of
young individual long-term travellers» tar for seg backpackere
som et internasjonalt ungdomsfenomen. Gjennom observasjon,
reiser og intervjuer med backpackere, i tillegg til reiseguider
og bøker som «The Beach» av Alex Garland og «Are you experienced?»
av William Sutcliffe, tegner Eva-Marie Tveit et bilde av backpackeren
som en kosmopolitt med hele verden som sitt nabolag.
Trekkfugler med experience
Som kosmopolitter er backpackerne villige til å gå inn i interaksjoner
med nye kulturer. De er åpne for det fremmede, men de oppholder
seg aldri lenge på ett sted. Som trekkfuglen er de for lengst
fløyet når regntiden setter inn. Det blir en forutsigbar rytme
som følger årstidene. - Jeg etterlyser et større engasjement,
deltagelse og ansvarsfølelse for de landene de besøker. Backpackerne
har en kompetanse om verden som er verdifull, ikke bare for
dem selv, men også for oss andre, påpeker hun, og bruker det
engelske ordet experience. Begrepet rommer både erfaring
og opplevelser, og mengden experience avgjør backpackerens
status i backpacker-miljøet.
Vestlig ungdomskultur
Tveit har vært på feltarbeid i fem-seks måneder i 1998 og
1999.
- Jeg har snakket med ufattelig mange mennesker, 600 er ingen
overdrivelse. Men det er bare rundt 25 stykker jeg har intervjuet
grundig, og som er navngitt i avhandlingen. Tveit kan fortelle
at den typiske backpacker er i tjueåra, men de reisende kan
være helt fra nitten til 34.
- Backpackerne kommer i hovedsak fra Nord-Europa, Canada,
New Zealand og Australia. Normal reisetid er på tre måneder.
Ikke alt går an i «backpacker-land»
Det overordnede målet for backpackere har lenge vært å bli
førstemann -eller kvinne til et uberørt paradis.
- Akkurat det slaget er så godt som tapt. Det har resultert
i at enkelte oppsøker stygge, uattraktive og kalde steder.
Der er de i hvertfall sikre på å få være alene, sier hun.
Dette står i skarp kontrast til det Tveit beskriver som «backpacker-land»
- en parallell til det norske begrepet «Syden». «Backpacker-land»
er behagelig varmt, forholdsvis eksotisk, inneholder utfordringer
av fysisk eller praktisk art, har få pakketurister, og kanskje
viktigst av alt: «Backpacker-land» er billig. Men hun understreker
at noe har forandret seg de siste årene. Mange såkalte backpackere
drar nemlig like gjerne på chartertur til Syden som til «backpacker-land».
Engasjement – Hvorfor det?
Få av backpackerene Studvest snakket med kunne skjønne
hvordan de skulle være engasjert i et land de nettopp var
kommet til.
|
 |
STRESSER NED. Eward Lau og Cardy Man fra Hong Kong
er i norge for å slappe av.
|
– Vi synes Norge er et meget komfortabelt og ryddig land,
sier Edward Lau og Candy Man fra Hong Kong.
– I København, hvor vi kommer reisende fra, behandlet folk
byen sin som et toalett. Spesielt på Hovedbanegården, der
luktet det fælt. Vi er her først og fremst for å slappe av.
I Hong Kong er livet stressende, og alle haster avgårde. Hvis
vi skal trekke frem noe som engasjerer oss med landet, sier
Edward, må det være historien. Vi vet at det bodde vikinger
her, og at de hadde fantastiske skip.
Vil knytte vennskapsbånd
Lars og Doreen Bakstad, mor og sønn fra Vancouver Island i
Canada, er i Norge med ulike hensikter. Hun skal holde kurs
i akupunktur. Han vil undersøke om han kan finne frem til
familiens aner.
– Jeg forstår hva du mener med uengasjerte turister, sier
Lars. Hos oss i Canada er det masse folk som reiser forbi
hvert år. Det virker som de ikke ser stedet, men bare raser
forbi. Dette er en felle jeg ikke vil falle i. Så reiser Lars
hendene over hodet og sier:
- Jeg vil forsøke å gripe helheten. Og når jeg drar vil jeg
ha vennskap med meg, og forholdet mellom våre to land vil
være bedre.
Rustur
– For meg handlet backpacking stort sett om å reise rundt
og ruse seg og ta de kickene jeg fikk, sier en bergenser vi
treffer som ikke vil stå frem med navn og bilde i avisen.
Han har vært i Thailand, Kambodja, India og Nepal i tilsammen
ett år.
– Når du er på et sted så gidder du ikke å bli engasjert i
noe spesielt. Du leter etter den feteste stranden, drikker
deg full med noen tyskere, og så drar du videre. For meg er
det charterturisme som gjelder heretter. Det er i alle fall
en ærlig sak, og du vet hva du får.
11.09.02
|
