40 millioner kurdere lever i dag uten retten til
sitt eget land. Fra 4. til 9. september, arrangerte Universitetet
i Bergen verdens første internasjonale konferanse om kurdernes
truede kulturarv.
|
 |
INNLEVELSE. Musikeren Hussein Zahawy ga et kort,
men minneverdig innblikk i kurdisk kultur, ved hjelp
av instrumentet def.
|
Etter første verdenskrig, ønsket kurderne å opprette
en autonom stat i sitt gamle kjerneområde, Kurdistan.
I stedet endte de opp som fremmede i eget land, da Kurdistan
havnet innenfor grensene til fire moderne nasjonalstater:
Tyrkia, Syria, Iran og Irak. Ingen av disse landene anerkjenner
i dag kurderne som egen folkegruppe.
– Vår kultur er en av de eldste i Midt-Østen, med røtter
i den mesopotamske sivilisasjonen, sier Haci Ankman, koordinator
for The International Nordic-Kurdic Cultural Heritage
Conference.
– Men fra tidlig av har kurdernes land vært utsatt for
erobringer og undertrykking av andre folkeslag, med interesser
i området. Midt-Østen har alltid vært avhengig av Kurdistans
vannressurser. Nå også av oljen. Den materielle delen
av vår kultur; byer, minnesmerker og byggverk, har blitt
ødelagt på bekostning av dette. I tillegg til å være fratatt
vårt land, er vi i ferd med å bli et folk uten referanser.
Derfor holder vi denne konferansen for å minne oss på
hvem vi er, fortsetter Ankman.
En tverrfaglig allianse
Konferansen, som startet forrige onsdag, er et samarbeid
mellom Senter for Utviklingsstudier og Institutt for Kulturstudier
ved Universitetet i Bergen. Historikere, geografer, jurister,
etnologer, lingvister, forfattere, musikere og tv- stjerner
var invitert fra hele verden, for å belyse den kurdiske
kulturarven fra sitt ståsted. Haci Ankman fremhever to
hovedperspektiver ved konferansen:
– For det første ønsker vi å skape en dialog mellom kurdisk
og skandinavisk kultur. Kurdiske forskere og intellektuelle
kommer for å lære mer om hvordan nordmenn ivaretok sin
nasjonale arv etter unionstiden. For det andre er det
viktig at kurdiske forskere kommer sammen, for å finne
en felles definisjon av sin egen kultur, og hva det er
som truer den. Slik håper vi å etablere et internasjonalt
nettverk, og en kunnskapsbase ingen kan ta fra oss.
|
 |
FORKJEMPEREN. - Vi må kjenne vår historie! Juristen
og historikeren Ismet Cherif Vanly, har gjennom
et langt liv arbeidet for kurderes rettigheter.
|
Historie og håp
– Vi må kjenne vår historie! Århundre for århundre må
granskes for kildemateriale som kan fortelle oss hvem
vi er. Og vi må gjøre det selv. Slik lød de innledende
ordene i professor Ismet Cherif Vanlys foredrag om kurdisk
nasjonal identitet onsdag. Publikum var lydhørt og tydelig
beveget. I forkant hadde musikeren Hussein Zahawy gitt
en inderlig fremførelse på kurdernes rituelle instrument-
def. Stemningen bar også preg av at noe historisk var
i ferd med å skje: Aldri hadde et tilsvarende antall ressurspersoner
vært samlet for å samarbeide om kurdernes fremtid. Videre
kunne Professor Vanly presentere spor av kurdisk kultur
allerede fra 3000 år før Kristus. Skrifter fra Mesopotamia
omtaler «folket i høylandet», som forsynte sivilisasjonene
i lavlandet med tre og stein. I middelalderen snakker
arabiske historikere om «Kurdernes land». Gjennom hele
historien berettes det fra ulike hold om kurdere, deres
land og kultur. Men dagens regimer i Midt-Østen ser ut
til å lide av et kollektivt hukommelsestap.
Presidenten i Brussel
Ved siden av sitt daglige professorvirke i Bern, er Ismet
Cherif Vanly president av Den Kurdiske Nasjonalkongressen
i Brussel. Han har i den forbindelse jevnlig kontakt med
politikere i Tyrkia, hvor cirka 20 millioner kurdere bor.
I Tyrkia nektes kurdere å bruke sitt morsmål, og forslaget
om å opprette skoler for kurdiske barn ble naturlig nok
avfeid.
– Jeg har aldri hørt et tyrkisk parlamentsmedlem bruke
ordet «kurder». Så systematisk fortrenger de vår eksistens.
Dermed trenger de heller ikke å foreta seg noe for å hindre
den marginaliseringen kurdere utsettes for, sier Vanly.
Men kurderne kan presse Tyrkia på ett punkt: Skal landet
inn i EU, må det innfri europeiske krav til menneskerettigheter.
Det innebærer blant annet å gi kurderne særrettigheter
som minoritet.
– Europa er en viktig alliert. Men vel så viktig er det
at vi selv oppnår den anerkjennelsen vi har rett til,
fortsetter Vanly. Når Kurdistan igjen vil bli kurdernes
land, tør professoren ikke spå.
– Spørsmålet er for stort til at ett menneske kan svare
på det. Men vi skal klare det, sier han med et stort smil.
Utadrettet forskning
Det er ikke tilfeldig at den første internasjonale konferansen
om kurdisk kulturarv er lagt til Bergen.
– Universitetet i Bergen har to overordnede mål fremover.
Det ene er å forske på marine forhold, det andre er å
ta rettferdighetsperspektivet på alvor, i forhold til
fattigdom og utvikling. Disse to perspektivene skal bli
en del av den ordinære forskningen og utdanningen ved
universitetet. Vi vil drive en utadrettet virksomhet,
forteller prorektor ved Universitetet i Bergen, Rune Nilsen.
Han påpeker samtidig at Universitetet sitter på en solid
kunskapsbase, og at det finnes flere dyktige fagmiljøer
på Midt-Østen, særlig innenfor temaene kulturfag, arkeologi,
geografi og politikk.
– Målet er å gi fagmiljøene lettere tilgang, mer kunnskap,
og å skape et kontaktnett. Vi kommer også til å ta problematikken
rundt kurderenes situasjon inn i forelesningssalen, for
å engasjere studentene. Men Universitetet ønsker ikke
å ta noe politisk standpunkt i saken, understreker Nilsen.
Kurdere
Kurdere, folk i Asia. De fleste kurdere er muslimer. De
har aldri hatt noen egen stat, men opp gjennom historien
har sterke uavhengighetsbevegelser oppnådd vekslende grad
av autonomi for deler av Kurdistan. Imidlertid er kurdere
blitt utsatt for brutal politisk og kulturell undertrykkelse.
Kurdistan
Kurdistan (kurdernes land), fjellrikt landskap i sørvest-Asia,
delt mellom Tyrkia, Syria, Irak, Iran og Armenia; ca.
100.000 kvadratkilometer, størstedelen innenfor Tyrkia.
Historie
Etter den første verdenskrig har nasjonale bevegelser
flere ganger, uten hell, søkt å opprette en selvstendig
kurdisk stat. Kurderne har formelt sett en selvstyrt provins
i det nordlige Irak, men denne står under konstant press
fra iranske militære styrker. I Tyrkia foregår det regulære
krigshandlinger mellom kurdere og tyrkiske myndigheter.
Kurdisk
Kurdisk, iransk språk, nært beslektet med persisk, tales
av kurdere i Tyrkia, Syria, Irak, Iran og Armenia. Tre
alfabeter er i bruk: Det latinske i Tyrkia, det arabiske
i Syria, Irak og Iran, og det kyrilliske i Armenia.
Kilde: Aschehoug og Gyldendals store ettbinds leksikon.
