Spenstig satsing
Han har hoppet lengde i ett år, og har allerede
rukket å bli en av Norges beste lengdehoppere. Under EM
i friidrett i sommer var han et av få lyspunkt i den pinlige
statistikken over norske prestasjoner. Inntil da var det
egentlig ingen som hadde brydd seg stort om den unge bergenseren.
– Under pressekonferansen i München før mesterskapet,
ville alle journalistene snakke med Geir Moen og de store
gutta. Vi andre kunne like gjerne ha vært et annet sted.
Men etter kvalifiseringen til finalen, ville alle ha tak
i meg. Under det verste oppstyret dro jeg og treneren
min like gjerne på kino for å få fred fra alt. De som
kjenner Thomas, vil nok si at det ikke var tilfeldig at
han tilbragte nettopp den kvelden på kino, istedenfor
i pressens smigrende blitzlys. Han er i det hele tatt
ganske flink til å ta livet med ro og fatning.
– Jeg liker ikke å bli trøtt og stiv når jeg løper. Tidligere
var jeg sprinter, jeg har gode tider på 100 meter, det
er en distanse som passer for meg. Mens 200 meter er altfor
langt. I militæret tok jeg ikke idrettsmerket, fordi jeg
ikke klarte kravet på 3000 meter. Jeg er bedagelig anlagt,
trenger ikke stresse mer enn nødvendig, sier Thomas på
sitt sindige og uanstrengte vis.
|
 |
|
| |
 |
| |
|
Travel student
Lengdehopperen har studert i tre år ved allmennlærerutdanningen
på Landås, og tar fjerde året på Administrasjons- og organisasjonsvitenskap
ved Universitetet i Bergen.
– Det er greit å ha noe annet å tenke på enn idrett. Og
du vet jo aldri, plutselig sitter du der med en skade,
og da er det dumt å ikke ha noe å falle tilbake på. Jeg
kunne ikke tenke meg å bli lærer, men lærerutdanningen
kan brukes til mye, den er allsidig. Når det gjelder det
å kombinere en idrettskarriere med utdanning, så har jeg
egentlig ikke merket at det har vært noe problem før denne
sommeren. Det er travelt til tider. Jeg bruker som regel
høsten til å sette meg inn i stoffet, få oversikt. Da
er jeg på universitetet om dagen og så er det rett på
trening om kvelden. Men i sommerhalvåret reiser jeg mye
rundt på stevner, og da blir det liten tid til studier.
Undervisninga på Skrivekunstakademiet er ikkje lagt opp
mot å produsere forfattarar, ved at ein lærer elevar eit
sett konkrete malar som ein skal følgje for å fortelje
ei historie. Undervisninga har meir form av seminar leda
av forskjellige forfattarar og ved at vi går gjennom kvarandre
sine tekster.
Populær blant jentene
Når vi møter Thomas under Bergenslekene, der han har raket
lengdegropa og delt ut premier, stimler småjentene rundt
ham og ber fnisende om autografer på krøllete servietter
og nummerskilt. Samme beundring blir han ikke møtt med
i forelesningssalen.
– Til og med folk jeg har vært på hils med, og kjent lenge,
har blitt overrasket nå i sommer over at jeg driver med
noe annet enn å gå på Lærerhøgskolen. Men det er litt
bevisst fra min side. Jeg pleier å si at jeg holder på
med idrett, det å skulle skryte av at man vil ta norsk
rekord i lengde, det blir litt vel søkt, mener Thomas.
– Kan nå langt
Et av målene er å slå norgesrekorden, som har fått stå
urørt i 29 år. Det var Kristen Fløgstad som i 1973 satte
til nå uslåelige spor i lengdegropa på 8,02 meter. Mange
spår at Thomas kommer til å nå lenger enn Fløgstad. Han
har personlig rekord på 7,91. For å nå verdenstoppen må
han hoppe opp mot 8,20 til 8,30 meter. Treneren Magnus
Kleppe i Gular, mener det er to hovedgrunner til at Thomas
kan bli blant verdens beste.
– Han har fysikken til det, han er veldig lang og
stor. Men han er også psykisk godt rustet. Thomas har
en tendens til å gjøre det bra når det virkelig gjelder.
– En idrettsutøver må ha rett fokus til rett tid. Det
er mange som har gode treningsresultater, men det er nå
en gang konkurransene som teller, det er da det er viktig
å gjøre det bra. Mange selger testresultater eller skryter
av hvor gode de er på trening, men det er når du står
på startstreken eller skal til å hoppe, at det gjelder.
Da er det uinteresant hvor god du er på trening, sier
Thomas.
– Hva er det som gjør et menneske til en god konkurranseutøver?
– Du må ha tro på det du driver med og du må ha tro på
det du har drevet med frem til konkurransen. På konkurransedagen
er det for sent å gjøre noe. Jobben må gjøres et halvt
år i forveien. Allerede nå har jeg begynt å tenke på de
stevnene som skal være til sommeren.
– Blir du aldri lei av å trene?
– Jo, jeg blir lei. Spesielt om vinteren, i desember og
januar, når det er null grader, og jeg helst vil sitte
inne og se på tv. Men et eller annet sted finnes det alltid
en tulling som er ute og trener, og da kan jeg jo nesten
ikke være dårligere.
Publikumsfrieri
– Publikumstallene på friidrettsstevner... Jeg rekker
ikke å fullføre setningen før Thomas begynner å fnise.
– I Bergen og i Norge er det veldig dårlig oppmøte på
konkurranser. Kontrasten fra et glissent Fana Stadion
til utenlandske arenaer med rockekonsert-tilstander, er
stor.
– Da jeg var på EM i München i sommer var det rundt 30
grader og cirka 60 000 på tribunen, og da sa jeg til treneren
min: «Vet ikke helt om jeg har lyst til dette». Men Thomas
har sansen for litt show. Det hender han forsøker å få
med publikum på trampeklapp når han skal hoppe.
– Man må jo skille seg litt ut. Det må være litt gøy også,
og hvor gøy er det egentlig å se på åtte stykker som løper
rundt en bane og noen mennesker som hopper i en sandgrop?
Det er vel kanskje begrenset hvor gøy det er. Da må man
forsøke å få litt liv på tribunen. Pluss at du får ekstra
tenning når du har publikum med deg. Thomas sin klubb,
Gular, har forsøkt etter beste evne å infisere folk med
tribunefeber. Men uten hell.
– Når vi har hatt stevner i Høyhallen og på Fana Stadion
har vi hatt lysshow og musikk, men altså, det er jo ingen
folk der, ler Thomas.
– Friidretten må gå nye veier, tenke utradisjonelt. En
lengdekonkurranse midt på Torgallmenningen tror jeg kunne
vært artig. Da kan man se hvor langt det er man hopper.
Syv, opp mot åtte meter, er faktisk ganske langt.
– Syv til åtte meter?! Fotografen sitter med et lammet
uttrykk.
– Ja, det er langt, flirer Thomas.
Sexy atlet
En skulle kanskje tro at Bergensavisens kåring av distriktets
mest sexy idrettsutøver i sommer, ville føre til større
oppmøte på friidrettsarrangement. Thomas ble nemlig ranket
som nummer to. En journalist i samme avis omtalte lengdehopperen
som «en blanding av en gresk gud og en tungvektsbokser».
Men Thomas sliter ikke med fanatiske beundrere.
– Jeg har merket at det stort sett er gutter som leser
sportssidene. Det er de som begynner å hoppe lengde på
Metro. Av og til møter jeg svømmeren som vant kåringen,
Christopher Hansen, og da fleiper vi gjerne litt om det.
Men, men, det er nå det det er, sier Thomas nøkternt.
Når centimetre avgjør
– Mye av din tilværelse avhenger av noen få centimeter...?
– Ja, men det er det jeg liker med friidretten, det at
den er så målbar. Veldig konkret. Du må ha en bra dag
for å prestere, eller for å vinne iallfall. Mens i andre
lagidretter kan du ha en dårlig dag, det finnes alltid
andre som kan dra lasset. Når jeg spør om ambisjoner,
svarer han kontant, selvsikkert, og uten spor av tvil:
– Jeg skal bli en av verdens beste lengdehoppere. Det
er målet. Og i store mesterskap skal de andre vite at
når jeg er med, er jeg med for å hevde meg.
