Nyhende
Kultur
Tema





















Ansvarleg redaktør:
Ingrid Åbergsjord.
Vevs-ansvarleg:
Lars Storaas Tylden
Kontakt oss:
studvest@uib.no
Telefon: 55 54 51 48 / 55 54 52 06 / 55 54 52 21
Telefaks: 55 32 84 05
Les også meir om avisen.
Studvest (c) 2002
Studvest er ei avis av og for studentar ved Universitetet i Bergen.
Onsdag 18. september 2002, nr. 20 - 57. årgang

NSB - less is more?

I juni i år innførte NSB sitt nye rabattsystem på tog. Noen dager senere, i forbindelse med revidert statsbudsjett, overleverte kampanjen «Jatilrabatt» 22 212 underskrifter til Utdannings- og forskningsdepartementet med krav om at det gamle rabattsystemet med 60 prosent rabatt på grønne avganger og 40 prosent rabatt på hvite avganger skulle gjeninnføres. Men de få millionene som kunne vært bevilget over revidert statsbudsjett for å gjøre langdistansetogene til NSB til et reelt alternativ for studentene, ble i stedet skattelette for firmabil og flytrafikk. Nå går NSB ut i en ny reklamekampanje og presenterer den nye rabattordningen som en forbedring i forhold til den gamle. «Smarte studenter» sparer hundrevis av kroner, blir vi fortalt, men sannheten er at det koster flesk å være en «smart student» hos NSB.

Endringene hos NSB består i innføringen av prinsippet om grønne og hvite priser istedenfor grønne og hvite avganger. Forskjellen mellom de to ordningene er at den «prisbaserte ordningen» begrenser muligheten for å reise med grønn rabatt (nå 50 prosent) til de minst populære avgangene fordi antallet grønne seter her er svært begrenset, mens den «avgangsbaserte ordningen» garanterte for grønn rabatt (60 prosent) på alle de avgangene som var grønne (og det var en hel del), og hvit rabatt (40 prosent) på alle andre avganger, så sant toget ikke var fullt. Forøvrig blir studentene avspist med kun 10 prosent rabatt på hvite priser. I og med at antallet grønne plasser bestemmes av etterspørselen etter fullprisbilletter på hvert enkelt tog, vil studentene uansett komme ut med mindre gunstige reisealternativer når NSB prioriterer de reisende de tjener mest penger på. Hvis en student skal ha reelle muligheter til å reise på grønne priser må han/hun være i en situasjon hvor det er mulig å planlegge flere uker i forveien, eller nøye seg med å reise på det tidspunktet som passer NSBs prispolitikk best. Den prinsipielle siden ved endringene er at man slutter å ta hensyn til studentenes økonomiske situasjon og lar heller markedsmekanismene bestemme når man skal reise. Før var tilgangen til billettyper regulert av studenten forstått som lavinntektsgruppe, nå er den deregulert og vilkårlig fastsatt av markedsmekanismen.

Ved høstens statsbudsjett har Stortinget muligheten til å rette opp denne miljømessige og sosiale fadesen. Tidligere i år stod og falt denne ordningen med skarve 15 millioner, det er ikke mange penger det er snakk om. I tillegg mener vi NSB som samfunnsbedrift har et ansvar for å gi alle sosiale grupper lik mulighet til å reise med tog, men dette ansvaret løper NSB ifra når de lar et snevert lønnsomhetsbegrep skape annenrangs reisende ut av studenter. Men hovedansvaret ligger på et politisk nivå. Det er politikerne som har markedsliberalisert NSB i første omgang, men dette er altså ikke nok; nå er de ikke engang i stand til å sikre langtveisfarende studenter et anstendig togtilbud, og i tillegg kutter lånekassen i reisestipend. Men fortvil ikke, politikere. Det er ikke for seint å ta til vettet, uansett hvor vanskelig det kan være i disse ulvetider!

Vedtatt på allmøte i Radikal og Sosialistisk Studentorganisasjon
4. september 2002

Du skal få slippe!

Leser i Studvest nr. 19 at rektor Svein Hatløy ved Bergen Arkitektskole er kritisk til byggeplanene for det nye studentsenteret. Det er greit nok at han synes det, og han serverer en grunn som, om ikke den er spiselig, så er den i alle fall mulig å tygge litt på for så å spytte foraktelig ut igjen. Men det at enkelte sosial- antropologistudenter utbroderer sitt sykelige behov for solidaritetssynsing og kvasi-engasjement for så vel Independence Day som samer, kan vi bli spart for. Please!

Jeg synes det nye studentsenteret gir et inntrykk av inkludering i omgivelsene, en slags symbiose. Ta bort den ene, og du merker at det er noe galt. Derfor ber jeg; få nybygget på plass så fort som mulig! Så Mathiesen, du skal få slippe. Du skal få slippe å være med. Reis heller ut av gullfiskbollen hvor du kan sitte naturlig solbrun, glisende på jord og mold med frisk luft i den ene hånda og medlemskap i Greenpeace i den andre. Så kan vi andre holde oss i bollen. Men husk at uten vann så dør fisken.

Thomas Marius Tellefsen
Mat.nat-student

I såret på «Ground Zero»

Agnes Aaby Hirsch har i førre utgåva av Studvest ein kommentar under tittelen «Farvel til 11. september», der ho nyttar høvet til å visa kor lite medkjensle ho har med ofra for terroråtaket på Manhattan. «Det er 11. september og hva så?» lyd den kjekke innleiinga. 3 000 menneskeliv, passasjerar i dei kapra flya, brannmenn som gjekk mot flammene der oppe i åttiande etasje, tusenvis av pårørande i sorg, ei skrekkslagen verd som ikkje kan fatta det som hende og Aaby Hirsch spør «hva så»?

11. september 2001 vil bli ståande som ein grufull dag så lenge det finst menneskelegheit, medkjensle og forståing. Den dagen gav oss eit skrekkens døme på den vondskapen som finst, og som allverdas framsteg eller datateknologi ikkje kan berga oss frå.

Men for journalisten er det ikkje dette det handlar om. Hennar poeng er at dette visst var ei flyulykke av den forkastelege typen som diverre hender, og at oppstyret etterpå er medieskapt. I tillegg freistar ho å skapa forståing for terrorisme; terroristane ønskjer jo berre «å få blest om sin sak». Og Aaby Hirsch er ikkje freidigare enn at ho plasserer USA i same bås som vondskapen sjølv, når ho først skal minnast dei omkomne.

Det gjer meg trist at dei som aldri kom levande ifrå hendinga ved World Trade Centre, tyder så lite for skrivaren. Ho er mest oppteken av å gå til åtak på USA, og forfekta sine antipatiar i den retning. Men den dagen verda sørgjer over 3 000 tapte menneskeliv, er ikkje dagen for kjenslekaldt snakk om «realpolitiske kjensgjerningar» eller sleivspark om den amerikanske presidenten.

Journalisten sine fordommar og politiske skylappar gjer at ho lét sitt amerika-nag stengja ute både saklegheit, respekt og medkjensle. Kniven av vondskap som bin Laden planta på Manhatten, var Agnes Aaby Hirsch med å vri rundt den 11. september 2002.

Erlend Baldersheim,
student ved Det juridiske fakultet
18.09.02

tilbake til toppen

Studvest
følger saken:

Siste artikkel:
2. oktober 2002
Antall artikler: 20

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 10

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 11

Siste artikkel:
18. september 2002
Antall artikler: 14

Siste artikkel:
25. september 2002
Antall artikler: 18