NSB - less is more?
I juni i år innførte NSB sitt nye rabattsystem på tog. Noen
dager senere, i forbindelse med revidert statsbudsjett, overleverte
kampanjen «Jatilrabatt» 22 212 underskrifter til Utdannings-
og forskningsdepartementet med krav om at det gamle rabattsystemet
med 60 prosent rabatt på grønne avganger og 40 prosent rabatt
på hvite avganger skulle gjeninnføres. Men de få millionene
som kunne vært bevilget over revidert statsbudsjett for å
gjøre langdistansetogene til NSB til et reelt alternativ for
studentene, ble i stedet skattelette for firmabil og flytrafikk.
Nå går NSB ut i en ny reklamekampanje og presenterer den nye
rabattordningen som en forbedring i forhold til den gamle.
«Smarte studenter» sparer hundrevis av kroner, blir vi fortalt,
men sannheten er at det koster flesk å være en «smart student»
hos NSB.
Endringene hos NSB består i innføringen av prinsippet om
grønne og hvite priser istedenfor grønne og hvite avganger.
Forskjellen mellom de to ordningene er at den «prisbaserte
ordningen» begrenser muligheten for å reise med grønn rabatt
(nå 50 prosent) til de minst populære avgangene fordi antallet
grønne seter her er svært begrenset, mens den «avgangsbaserte
ordningen» garanterte for grønn rabatt (60 prosent) på alle
de avgangene som var grønne (og det var en hel del), og hvit
rabatt (40 prosent) på alle andre avganger, så sant toget
ikke var fullt. Forøvrig blir studentene avspist med kun 10
prosent rabatt på hvite priser. I og med at antallet grønne
plasser bestemmes av etterspørselen etter fullprisbilletter
på hvert enkelt tog, vil studentene uansett komme ut med mindre
gunstige reisealternativer når NSB prioriterer de reisende
de tjener mest penger på. Hvis en student skal ha reelle muligheter
til å reise på grønne priser må han/hun være i en situasjon
hvor det er mulig å planlegge flere uker i forveien, eller
nøye seg med å reise på det tidspunktet som passer NSBs prispolitikk
best. Den prinsipielle siden ved endringene er at man slutter
å ta hensyn til studentenes økonomiske situasjon og lar heller
markedsmekanismene bestemme når man skal reise. Før var tilgangen
til billettyper regulert av studenten forstått som lavinntektsgruppe,
nå er den deregulert og vilkårlig fastsatt av markedsmekanismen.
Ved høstens statsbudsjett har Stortinget muligheten til å
rette opp denne miljømessige og sosiale fadesen. Tidligere
i år stod og falt denne ordningen med skarve 15 millioner,
det er ikke mange penger det er snakk om. I tillegg mener
vi NSB som samfunnsbedrift har et ansvar for å gi alle sosiale
grupper lik mulighet til å reise med tog, men dette ansvaret
løper NSB ifra når de lar et snevert lønnsomhetsbegrep skape
annenrangs reisende ut av studenter. Men hovedansvaret ligger
på et politisk nivå. Det er politikerne som har markedsliberalisert
NSB i første omgang, men dette er altså ikke nok; nå er de
ikke engang i stand til å sikre langtveisfarende studenter
et anstendig togtilbud, og i tillegg kutter lånekassen i reisestipend.
Men fortvil ikke, politikere. Det er ikke for seint å ta til
vettet, uansett hvor vanskelig det kan være i disse ulvetider!
Vedtatt på allmøte i Radikal og Sosialistisk Studentorganisasjon
4. september 2002
Du skal få slippe!
Leser i Studvest nr. 19 at rektor Svein Hatløy ved Bergen
Arkitektskole er kritisk til byggeplanene for det nye studentsenteret.
Det er greit nok at han synes det, og han serverer en grunn
som, om ikke den er spiselig, så er den i alle fall mulig
å tygge litt på for så å spytte foraktelig ut igjen. Men det
at enkelte sosial- antropologistudenter utbroderer sitt sykelige
behov for solidaritetssynsing og kvasi-engasjement for så
vel Independence Day som samer, kan vi bli spart for. Please!
Jeg synes det nye studentsenteret gir et inntrykk av inkludering
i omgivelsene, en slags symbiose. Ta bort den ene, og du merker
at det er noe galt. Derfor ber jeg; få nybygget på plass så
fort som mulig! Så Mathiesen, du skal få slippe. Du skal få
slippe å være med. Reis heller ut av gullfiskbollen hvor du
kan sitte naturlig solbrun, glisende på jord og mold med frisk
luft i den ene hånda og medlemskap i Greenpeace i den andre.
Så kan vi andre holde oss i bollen. Men husk at uten vann
så dør fisken.
Thomas Marius Tellefsen
Mat.nat-student
I såret på «Ground Zero»
Agnes Aaby Hirsch har i førre utgåva av Studvest ein kommentar
under tittelen «Farvel til 11. september», der ho nyttar høvet
til å visa kor lite medkjensle ho har med ofra for terroråtaket
på Manhattan. «Det er 11. september og hva så?» lyd den kjekke
innleiinga. 3 000 menneskeliv, passasjerar i dei kapra flya,
brannmenn som gjekk mot flammene der oppe i åttiande etasje,
tusenvis av pårørande i sorg, ei skrekkslagen verd som ikkje
kan fatta det som hende og Aaby Hirsch spør «hva så»?
11. september 2001 vil bli ståande som ein grufull dag så
lenge det finst menneskelegheit, medkjensle og forståing.
Den dagen gav oss eit skrekkens døme på den vondskapen som
finst, og som allverdas framsteg eller datateknologi ikkje
kan berga oss frå.
Men for journalisten er det ikkje dette det handlar om.
Hennar poeng er at dette visst var ei flyulykke av den forkastelege
typen som diverre hender, og at oppstyret etterpå er medieskapt.
I tillegg freistar ho å skapa forståing for terrorisme; terroristane
ønskjer jo berre «å få blest om sin sak». Og Aaby Hirsch er
ikkje freidigare enn at ho plasserer USA i same bås som vondskapen
sjølv, når ho først skal minnast dei omkomne.
Det gjer meg trist at dei som aldri kom levande ifrå hendinga
ved World Trade Centre, tyder så lite for skrivaren. Ho er
mest oppteken av å gå til åtak på USA, og forfekta sine antipatiar
i den retning. Men den dagen verda sørgjer over 3 000 tapte
menneskeliv, er ikkje dagen for kjenslekaldt snakk om «realpolitiske
kjensgjerningar» eller sleivspark om den amerikanske presidenten.
Journalisten sine fordommar og politiske skylappar gjer at
ho lét sitt amerika-nag stengja ute både saklegheit, respekt
og medkjensle. Kniven av vondskap som bin Laden planta på
Manhatten, var Agnes Aaby Hirsch med å vri rundt den 11. september
2002.
Erlend Baldersheim,
student ved Det juridiske fakultet
18.09.02
|
