Et snev av innlevelse, takk!
At forelesere ikke er noen trollmenn har jeg full forståelse
for. At mange av dem ikke ser ut til å føle ansvar for studentenes
læring er derimot mindre forståelig.
«Ansvar for egen læring!» Etter tolv år med en lærer hengende
over seg kan det virke som en befriende tanke. Universitetet
anbefaler førstesemesterstudenter å starte med ex-phil og
forprøve. Slik skal man bli kjent med Universitetet og det
å være student. Overgangen mellom videregående skole og Universitetet
vil uansett være skremmende stor. Bare det å sitte i et auditorium
sammen med flere hundre ukjente mennesker og skulle ta notater
er en utfordring i seg selv. Pensum virker «gresk» (noe mye
av det jo også er...) og ansvar er ikke lenger en like appellerende
tanke.
For hvem har egentlig ansvar for at man lærer? Selv om grunnlaget
legges gjennom lesing av pensum og deltakelse i kollokviegrupper
er det ikke til å stikke under en stol at foreleseren også
sitter på mye ansvar. Jeg tviler ikke et sekund på at samtlige
av UiB sine forelesere kan sine fag. Problemet bunner ikke
i mangel på kunnskap - snarere tvert imot. Kanskje er mange
av foreleserne nettopp så overkvalifiserte at de har vanskeligheter
med å senke undervisningen ned på studentenes nivå?
Slik jeg ser det er en forelesers viktigste oppgave å formidle.
Pensum skal gjøres forståelig for studentene. I tillegg skal
han eller hun skape interesse for faget. Å få det til å gnistre
i øynene på tilhørerne ved å nevne Platon, Hegel og Kant er
vel for mye forlangt. Men å legge på en transparent og deretter
snakke med store ord langt over hodene på studentene er ikke
veien å gå.
Jeg forlanger ikke vitenskapsfilosofi på rim eller idélæren
i fem akter. Litt pedagogikk i bakhodet og et snev av innlevelse
hadde gjort underverker!
STINE HELGESEN
Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon
13.11.02
|
