Har du gapskrattet i det siste? Ledd
så tårene trillet i strie strømmer til du lå strødd utover
golvet og kavet ekstatisk? I så fall kan du skilte med
toppscoren 8,5 på latterens Richters skala. Selv om folk
stadig hevder at de ler seg i hjel, har jeg enda til gode
å se liv gå tapt i denne type jordskjelv.
Latter hahaha latter
 |
Løvelatter. En liten løvelatter på morgenkvisten
setter positive prosesser i gang i kroppen, sier
kursleder Randi Nordvik.
|
- Ha ha ha ho ho ho. Ti voksne damer holder
seg på magen og vagger rundt. Julenisselatteren runger
dypt, deretter kommer cocktaillatter og klappelatter.
Som yngstemann er jeg litt nyfiken og reservert, men før
jeg vet ordet av det ligger jeg selv på gulvet og ler
som en ku. Det handler om å bruke mage, ansikt, armer
og bein i latterens tjeneste når Randi Nordvik i Liv &
Lyst arrangerer latterkurs. Vi blir bedt om å puste dypt
og så er det bare å sette de ulike lattermusklene i arbeid.
Randi er smilende og entusiastisk, javisst, men hun er
ikke standupkomiker. Poenget er å lære oss en kunstig
latter, men må man le på ordentlig, er det lov, det også.
Og når en gjeng med kvinner i sin beste alder hahahaer
og hohohoer i takt, peker, klapper og veiver rundt, sitter
den ekte latteren løst.
- Har man først satt i gang lattermusklene, kommer den
ekte latteren mye lettere, forteller Randi mens hun klapper
takten og gliser bredt.
En latter om dagen er godt for magen
På latterkurs skal vi altså lære oss å le til vi blir
såre i halsen og varme i trøya. Hvorfor? Refleksjon er
et nøkkelord, sette seg ned og tenke over hvordan man
ler, og hvorfor. Hva setter latteren i gang? Hvem ler
man mest sammen med? Å stille seg slike spørsmål er viktig.
Men når Randi sveiver i gang deltakerne på latterkurs,
blir det fort slutt på sittinga. Gjennom ulike øvelser
ler vi framover, bakover, krabbende og hoppende.
– Le amerikansk, le stort, kommanderer sjefen. Vi lar
oss rive med og fyller rommet. Pang, en arm midt i fjeset.
Ingen skade sjedd, surmuling er det ikke tid til. Jeg
ler videre, latteren trenger som sagt ikke være ekte.
Målet er i hovedsak å bruke flest mulig lattermuskler,
og bli inspirert til å åpne latterslusene oftere. Mest
av alt fordi det er sunt.
– Økt tidspress og krav om økt effektivitet kan gå på
humoren løs, frykter humorforsker Sven Svebak. Og det
som går på humoren løs, kan lett gå på helsa løs skal
vi tro budskapet til Liv & Lyst. Dr. Madan Kataria er
mannen bak teoriene Randi og hennes kolleger baserer mye
av sin lattermilde undervisning på. Doktoren fra Bombay
taler helhetsterapiens sak. Han har forsket på latterens
helsemessige gevinster, og hans pionerprosjekt med latterklubber
i India skulle vise seg å bli en suksess. Nå kan du finne
latterklubber i blant annet USA, Australia, Sveits, Dubai
og Norge, og Kataria holder seminar for Hewlett Packard,
Volvo, SAS og andre store selskaper. Som tittelen på boka
hans sier, er det fullt mulig å «Laugh for no reason»,
han hevder at kunstig latter sender samme signaler til
muskler og hjernen som den ekte. At latteren gjør noe
fysisk med kroppen vet alle som har tørket tårer og gispet
etter pusten etter en saftig latterkule. En god latter
forlenger livet, heter det, men foreløpig er mange skeptiske
til latterens helbredende effekt grunnet mangel på vitenskapelige
fakta. Forskere over hele verden har riktignok rettet
sin interesse mot fenomenet, og latteren tilskrives stadig
flere egenskaper. Svebak kaller det en indre jogging.
Immunforsvaret styrkes, tarmer og andre organer får etterlengtet
trim, du kan engste deg mindre og sove bedre. Derfor bør
du le mer.
– Hadde latter eksistert i pilleform, hadde det nok gjort
rent bord på salgstoppen, mener Randi.
- Og tenk: Helt uten bivirkninger! Men mens vi venter
på latterpillen får vi ty til gamlemåten og ta ansvar
for egen latter, til glede for oss selv og andre.
- Å, kom igjen, tunga ut. Vi ser litt tvilende på hverandre,
men Randi har kustus, så jeg, fotografen og damene strekker
tunga frem og kvesser klørne, det er klart for en fresende
løvelatter.
 |
Det glade vanvidd. I Malaysia ble studenter behandlet
med latterterapi. Det var så vellykket at myndighetene
vurderte å innføre en nasjonal latterdag.
|
Løvelatter kurerer gruff
Du har tre tusen sider å lese til eksamen, nettopp blitt
dumpa og fått bot for å snike på bussen, hva gjør du?
Jo, du ler selvfølgelig. Det trenger ikke være en klukkende
gledessymfoni, man er jo tross alt bare menneske. Men
klarer du å se inn i speilet om morgenen og bytte ut grynt
og snøft med en aldri så liten løvelatter, settes positive
prosesser i sving i kroppen. Tørr kneip og kviser på nasen
kan bli litt mer lystig enn det ellers ville vært.
– Kravene man stiller til seg selv er ofte større enn
de man har til andre, sier Magni Skrede og vi nikker gjenkjennende.
Mine medlatterinner har mann, barn og karriere. Jeg strever
med å få tid til film, konserter, venner og skole, det
vi har til felles er tidsnød. Stress, stress og stress.
Magni, som er lederen for motivasjonsdelen av kurset,
tror kanskje mange av de forventningene vi har ikke nødvendigvis
er våre egne, men heller et resultat av det vi tror andre
forventer av oss.
– Og har man lyst til å si fra, kan det være vanskelig
nok. Å være sint på rett person til rett tid av rett årsak
er ikke alltid like lett. Der sa du det, Magni, tenker
jeg, og jada, de andre kjenner seg også igjen. Konstruktiv
kritikk er det noe som heter, selv om ikke alle har fått
med seg det. Magnis triks når du skal fram med pekefingeren
og være morsk, er å gjøre det med list ved å skape en
positiv og dermed konstruktiv atmosfære rundt kjeftingen.
Men uansett om det er ris eller ros som står på menyen,
når man skal kunne gi noe til andre, må man ha et overskudd
og ta av. Der ginseng og Q10 ikke strekker til, skader
det sikkert ikke å prøve med litt latter.
– Vi er energi, smiler Randi.
– Klarer vi å le litt, skaper vi en energi i oss selv,
bare kjenn etter. Vi kjenner etter, og sannelig har ikke
en times latter gjort oss røde i kjakene og varme helt
ut i fingerspissene.
Lystig før eksamen
– Visste dere at barn kan le 400 ganger om dagen?
Som kursleder har Randi masse fakta på lur, men hun gir
oss også litt å tenke på. Hvor ofte ler du egentlig? Oj,
vanskelig å si, gitt. Mens jeg grubler på dette, ser jeg
meg rundt og registrerer at damene på kurset strengt tatt
ler ganske mye. Hvorfor går de på kurs da? Ann Kristin
Sæle og Solveig Schnelle ser på hverandre og skratter
i vei. De jobber sammen, og påstår at de ler masse, men
tror at kolleger ved å gå på latterkurs sammen kanskje
kan lære å le enda mer. Her er damene inne på noe. En
fiffig effekt av kunstig latter er at de fleste blir mer
lettledd. Det hele blir altså en dominoeffekt, jo mer
man ler, desto lettere ler man. Målet er å bli mer lik
disse barna, de ler av Teletubbies, du store, latterterskelen
må ned. Men hva med oss studenter, vi er kjent for å ha
et relativt slaraffenpreget og sorgfritt liv. Trenger
vi mer latter? Vel, ta turen innom U.Phil nå midt i november,
og kjenn hvordan lukten av alvor og eksamensnerver ligger
tykk i gangene. Står jeg på eksamen? Hva med Lånekassen?
Er dette meningen med livet? Vi har visstnok de samme
stressreaksjonene som dyr, men selv studenter er stort
sett mennesker, og dermed i den heldige stilling at vi
kan løsne opp og kople av med latteren. En undersøkelse
med studenter i Malaysia viste at kun ni dager med latterterapi
gjorde susen. Studentene ble mer rolige, avslappet og
fokuserte mer på studiene. Matlysten ble bedre og de følte
seg generelt så mye sunnere, at myndighetene vurderer
å innføre nasjonal latterdag. Med dette friskt i minne
kan du alltids forsøke en geysirlatter med Randi, hvis
du har anledning til det. Ellers kan det godt hende en
dose hohoho morgen og kveld er nok til å gjøre Grandiosaen
og de siste hundre sidene pensum lettere å svelge.
Kilder: Liv & Lyst, Stavangeravisen.com
Se også tema: Hellig regn
mellom syv fjell
