Upp, upp, upp och ner...
Fest! Selvsagt er det fest, og om jeg er med? Ja, jeg
skal selvsagt, men er Hun med, nei se det vet man ikke,
men vi får se, jeg får krysse fingrene og håpe. Det blir
uansett bra, det är nu det börjar, og alle er til stede.
Og jada, Hun er der også, og vi møtes og smiler og sier
hei og ser fort en annen vei. Faktisk smiler alle sammen,
for semesteret er slutt, alle er ferdige nå. Fri og fred
og fest og så mye moro man vil ha. Vi er halvveis i adventskalenderen,
jeg er halvveis til himmelen, hun skal faktisk samme sted
som meg i juleferien, og vi smiler igjen, men ser ikke lenger
en annen vei.
Så er det igang, og det er fullt liv, fullt kjør, ølet
renner ned og kvelden renner bort. Vi har klart det, vi
er ferdige, vi tar gitaren og synger, vi er the next big
thing, en rød løper er rullet ut over en verden som har
lagt seg for våre føtter. Dansegulvet syder, vi tar fyr,
og vi kommer ALDRI til å slokne. Og kvelden er over, men
den tar ikke slutt, den tar seg opp, for hun og jeg skal
samme vei, og snøflakene kommer dalende, det er en stille
natt, og vi går tett i tett gjennom parken og lever i vår
egen verden.
Plutselig. Ut av mørket, ut av busken, ramlende, famlende,
banner og steiker, glir og faller. Posen revner og alt faller
ut, det knuser og alt renner ut, det renner ut i snøen og
vasker julen bort, vasker kulden bort fra bakken i stedet
for å varme kroppen. Fillete, uflidd, våt av snøen. Vi prøver
å løfte, å støtte, å samle opp, men han river seg løs, river
posen til seg, det er hans, MITT FOR FAAN!, og vi bør for
helvete ha oss vekk.
Og vi går, litt skremte, vi rygger, vi snur oss, og går
fort bort, og han forsvinner i luften bak oss, forsvinner
i en dis av snøflak og tyngede greiner. Bare lydene blir
igjen; flaskene, klirring fra de hele, knasing fra de knuste;
stemmen, en innbitt stemme som snakker med den eneste som
vil høre etter. Mumlende, mutt, gir en isklump skylden for
all verdens ondskap, og innimellom roper ut «så JÆVLIG KALDT,
for faen, bare så forbanna KALDT». Vi går stille side om
side. Ut av parken. Over broen. Ikke så høyt oppe nå lenger.
Våre veier skilles, og vi sier god natt.
04.12.02
