Senterclaus på juleturné
De er bevæpnet med klementiner. Robert
og vennene hans kaver, knuger og knitrer med to godteposer
i hver lomme. Så tar geriljaen oppstilling i et nedtråkket
rosebed, klare for bakholds-angrep på julenissen.
 |
Først når de puster ham i nakken merker
de hvor svær han egentlig er, og blir liksom stående med
klementinene hengende litt vilkårlig i luften over den
røde lua. Julenissen snur seg brått, og småguttene deiser
forfjamset bakover i rosebedet. - Joda, det har hendt
at jeg har fått appelsiner i bakhodet, det gjør forsåvidt
ikke noe dét. Jeg har så mye hår og nisselue at det kjennes
ikke i det hele tatt. Men det er litt småirriterende,
særlig dumt er det overfor de ungene som tror på nissen,
forteller julenissen oss på et senterkontor noen timer
senere. Det å være julenisse krever sin mann, ja, nettopp,
sin mann. Helst må han være lovial og tålmodig, og flink
til å kommunisere med barn. Samtalen holder seg imidlertid
på et overkommelig nivå. Det går for det meste i:
- Hei hei, hå hå hå
- Hei hei, hå hå hå Så kan du være heldig å møte på en
liten kar med briller som forteller at han ønsker seg
Playstation 2 til jul. Og da er det bare å svare:
- Hå hå hå
|
 |
|
Interessant jobb
- Blir du aldri lei?
- Nei, jeg blir trøtt og sliten, men ikke lei. Jeg har
ikke dårlige dager som nisse. Man kan ikke ta med seg
problemene på jobb i denne bransjen. Julenissen påpeker
hvor viktig det er at man synes jobben er interessant,
for som han selv sier: «Hvis du skal orke å gå i dette
kostymet, må du synes jobben er interessant. Det finnes
greiere arbeidsantrekk, for å si det sånn.» Arbeidsantrekket
er også den største utfordringen ved jobben som julenisse.
Det er varmt og skjegget klør. De ikke fullt så snille
barna kan også være en prøvelse. - Hva skjer egentlig
med de slemme barna?
- Nei, de slemme barna pleier jeg som regel bare å spenn...nei,
jeg mener, ha ha ha. Det skjer vel ikke noe spesielt i
den virkelige verden, men i vår illusjon om julen får
de ikke presanger på julaften.
Dristige bilder
Man skulle tro at julenissen er en idealmann for de fleste
kvinner, snill, tålmodig og med enorm hårvekst.
- Hvordan er det med dametekket? Mest sannsynlig er
du en kjekk ung mann bak skjegget, er det mange kvinner
som flørter?
- Eh, nei, jeg kan ikke si at jeg har merket å ha noen
spesiell effekt på damer, nei. Og for de som måtte lure.
Julenissen er en skallet mann ved navn Henning Bogen,
alder ukjent. Han driver et underholdningsbyrå sammen
med kameraten Steinar Thelen. Til daglig er de klovner,
i jula nisser. Kameratene har mange gode historier å fortelle
men mener at de fleste ikke egner seg på trykk:
- Vi underholder på ulike sentre. Og på hvert senter har
vi en postkassse der ungene kan legge tegninger til oss.
En dag jeg kom på jobb, var det noen ungdommer som hadde
hatt det litt artig med å legge, eh, noen bilder, oppi
postkassa. Da jeg skulle vise frem tegningene til barn
og foreldre, dukket altså disse bildene opp fra bunken.
Jeg skyndte meg å putte dem i lomma, barna merket det
ikke, men de voksne humret godt, forteller mednisse Steinar.
- Nå har vi bildene hengende i nissehytta, he, he... Henning
humrer fornøyd.
Den totale innlevelse
Henning og Steinar tar jobben som julenisse svært seriøst.
De går inn i rollen med total innlevelse, og slipper ikke
taket før skjegget er kastet på bakrommet, og egentlig
ikke helt da heller. Henning forbereder seg foran speilet
til en normal arbeidsdag. Han finner frem sin koseligste
stemme, prater litt til seg selv og ler langt ned i magen,
hå hå hå. Evnen til innlevelse og seriøs rolletolkning
beviser han lenge før vårt første møte.
- Hei, jeg ringer fra Studvest. Vi skal lage en reportasje
om folk som jobber som nisser på kjøpesentre. Jeg ble
anbefalt å ringe hit...?
- Ja, akkurat.
- Vi lurte på om det var mulig å få et intervju med
julenissen?
- Ja, vent litt, jeg skal sette deg over.
Stillhet.
- Hou hou hou, det er julenissen.
- Fnis, eh, ja, jeg tenkte egentlig et intervju, ikke
over telefon altså.
- Hvis du lokker med litt julegrøt først så kan nok det
la seg ordne.
- Du, kunne jeg få snakke med han jeg snakka med i
sted?
Henning har tydeligvis allerede gravd seg langt ned i
skjegget og jeg har strengt tatt store problemer med å
få ham ut derfra. En gang julenisse, alltid julenisse,
iallfall i desember. Ikke en gang på vei hjem, etter en
lang økt med sutrete unger, vettskremte unger, glade unger
og frekke unger, kan Henning og Steinar dy seg. Fristelsen
for skjegg og løsparykk som ligger strategisk plassert
mellom setene i «turnébussen», blir for overveldende.
The show must go on! Her skal det tøyses! Steinar spretter
ut av bilen foran bompengeringen, snakker høflig med dama
i boksen. Hun er tydelig smigret av det velpleide skjegget
og rister mildt oppgitt på hodet til bilene bak. Henning
legger seg på gassen, og bak en hvit hårmanke på en blank
isse, kan vi forfjamset konstatere at årets juleeventyr
er i gang for alle landets senterclauser.
Norsk nisse og omstridt pepperkakehus
I pepperkakebyen på Galleriet finner man
en nissefar som er frilansskuespiller og en nissekone
som studerer ex.phil. Og et sensurert pepperkakehus.
|
 |
fjøsnisse. Skuespilleren Sigurd Aae Klausen tar
jobben som julenisse like seriøst som et hvilket
som helst skuespilleroppdrag.
|
- Jeg tok skuespillerutdanning i London,
og nå har jeg jobbet her i Bergen siden 1999, forteller
Sigurd Aae Klausen. Vi står og ser på togene som raser
innimellom husene i pepperkakebyen, arbeidsplassen til
Sigurd i julemåneden. Østlendingen er Galleri-nisse i
år, og ser på dette som et skuespilleroppdrag på linje
med andre.
- Galleriet søkte etter folk som kunne jobbe som nisse
i november og desember, og jeg hadde de rette kvalifikasjonene.
Når vi spør hvilke kvalifikasjoner det er snakk om, må
han tenke litt. Er det mer enn bare skjegget?
- Hmm. Jeg er jo skuespiller, som sagt. Det er en fordel.
Jeg kan spille fløyte. Og så kommer jeg godt overens med
barn, det er viktig. For barn er det nok av i den berømte
julebyen. Alle som har bidratt med byggverk til Galleriets
pepperkakeby, kan komme opp og få diplom og pepperkakemedalje.
Utdelingen er det nissene som står for. I tillegg deler
de ut mandariner til alle besøkende.
En hoppende racerbil
En liten gutt i følge med moren nærmer seg forsiktig nissen
og mandarinkurven.
- God dag, god dag, sier Sigurd med sin snilleste og mildeste
stemme. Gutten forsøker å svare, men stemmen svikter.
Det er ikke bare lett å møte nissen.
- Hva ønsker du deg til jul, prøver Sigurd seg. Da våkner
pjokken til liv.
- En racerbil som kan hoppe ti meter!
- Det skal jeg skrive ned, svarer nissen. Etterpå spør
vi Sigurd hvordan det står til med barnas tro på nissen.
- Opp til skolealderen lever nissetroen, men derfra begynner
de å bli veldig skeptiske. Galleri-nissen satser på gammel,
norsk fjøsnisse-stil.
- Han på Nordpolen har vi ikke hørt om her, sier lusekoftekledte
Sigurd.
Sensur i pepperkakebyen
Men det er ikke bare idyll i pepperkakebyen. Samme dag
som vi besøker nissene på Galleriet, har en av byens lokalaviser
laget stort oppslag om sensur. En modell av Beate Uhse-huset
i Strandgaten ble for sterk kost for senterlederen, og
navnet måtte sladdes med glasur. Sigurd viser oss gjerne
det omstridte kakehuset.
- Her er altså det mest kontroversielle bygget i byen,
smiler Sigurd. Vi tar en god kikk på byggverket, men blir
en smule skuffet. Det skiller seg ikke nevneverdig ut
fra de andre i nabolaget.
- Det spørs vel om noen av barna hadde reagert dersom
navnet hadde fått stå, sier Sigurd tørt.
Slår 7Eleven
En ekte norsk nissefar må selvsagt ha en nissekone. Nadina
Bouhlou smiler sitt peneste smil til ungene som ber om
mandariner.
- Dette er gøyere enn å jobbe på 7Eleven ihvertfall, mener
ex.phil. studenten, som også jobber i den døgnåpne kiosken
innimellom.
- Jeg tok faktisk kontakt før de annonserte. Jeg har jo
sett at det har jobbet folk her før, og jeg syntes det
så kjekt ut. Så stakk jeg bare innom på senterkontoret,
og etter en liten prat signerte jeg en kontrakt.
Jul i august
På spørsmål om hun er lei julen allerede, svarer hun bestemt
nei.
- Men jeg vet at juleutstillingen på Harrod’s i England
starter i august. Da blir man vel lei nokså tidlig, tror
nissekonen. Så blir vi avbrutt av en av de besøkende.
- Du, et av togene har stoppet. Kan du fikse det? Nadina
smiler unnskyldende og forsvinner inn mellom husene, der
hun sørger for å rydde opp i togulykken.
- De største barna liker å plukke på tingene i utstillingen,
men de fleste er jo snille da, sier Nadina, som er kjempefornøyd
med julejobben.
Barnetekke og mild stemme
De tradisjonsrike Sundt-nissene har ennå
ikke begynt for sesongen, men senterleder Marianne Nyborg
ansetter i disse dager folk som skal fylle rollene.
- Vi ser etter personer med barnetekke, som kommuniserer
godt og gjerne har en mild stemme, forklarer Nyborg.
- Aller helst skal de være litt kraftige også, mener senterlederen.
Noen spesielt musikalske evner er hun ikke opptatt av.
Det er mange forskjellige folk som søker på stillingene,
men flest studenter.
- Det passer bra for mange studenter. De har ofte fri
i desember måned, og dermed er de tilgjengelige i hele
perioden, sier Nyborg, som er sikker på suksess for Sundt-nissene
i år også.
