Regjeringen tar oss ikke alvorlig
I forslaget til nasjonalbudsjett har Bondevik og co. svingt
sparekniven også over vår sektor, for å få plass til skattelettelser
til de som har mest i dette landet. Med kutt i reisestipendet,
manglende finansiering til oppfølgning av Kvalitetsreformen
og ikke et øre til prosjektering av verken Studentsenter eller
Odontologibygg i Bergen, viser Regjeringen at de ikke tar
oss på alvor! Men, det endelige beviset kommer her: Fjerning
av hovedfagsavskrivingen. Årsak? Jo, det viser seg at «mange
nok» avlegger hovedfaget, slik at det ikke er nødvendig med
denne ekstra gulroten til dem som avslutter hovedfaget. Forstå
det den som kan!
I Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag ligger det
100 millioner til universitetene (noe som vil gi ca. 23 millioner
til UiB), reisestipendet er foreslått beholdt sammen med hovedfagsavskrivingen.
Det er også foreslått fem millioner til prosjektering av nytt
Odontologibygg. Dette budsjettet viser helt klart hvilken
retning denne regjeringen tar: Nemlig rett til høyre. Bort
fra flere av de tingene som gjør at Norge har blitt kåret
til verdens beste land å bo i.
Issam Aarag
Leder, Bergen Sosialdemokratiske Studentlag
Jeg vil ha skikkelig kaffe
I disse eksamenstider drikkes det kanskje mer kaffe i SiB-kantinene
enn normalt. Jeg for min del ville ikke fungert noe særlig
uten et halvt dusin kopper kaffe daglig. Da er det irriterende
at SiB serverer det som må være byens dårligste kaffe.
SiB serverer Max Havelaar, som er såkalt «rettferdig kaffe».
Kanskje er den rettferdig for alt jeg vet, men den smaker
ikke spesielt bra. For å øke holdbarheten har produsenten
tilsatt salt, noe som gjør smaken beisk. Kombinert med SiB
sine kaffemaskiner minner den mer om innkokt grut fra en lite
besøkt kantine, enn den «kafé-kaffen» den utgir seg for å
være. Det er Friele som eier Max Havelaar i Norge, og ingen
fattige norske bønder blir noe særlig rikere av det skvipet
vi drikker. Kan vi ikke heller gi litt mer penger til fattige
land på annet vis, og få ordentlig kaffe i SiB-kantinene?
Kåre S. Mohnsen
stud.NHH
Økologi og homofili
I den debatten som har pågått om homofili, har fleire synspunkt
på korleis ein skal vurdera homofili utifrå religionen blitt
diskutert. Spørsmålet for meg blir om Gud kan ha hatt ei meining
med at omlag 10 prosent av befolkninga er disponert slik at
dei har ein homofil legning, og eg vil derfor prøva å sjå
dette utifrå ein vidare samanheng.
Verda opplever i dag ei alvorleg miljøkrise fordi presset
mot miljø stadig aukar på grunn av at folketalet og forbruket
til den enkelte veks heile tida. Derfor er vi nøydde til både
å stabilisera folketalet og få ein overgang til eit bærekraftig
forbruk for den enkelte for å snu utviklinga. Størstedelen
av den store folkeauken finn i vår tid stad i utviklingslanda;
og land som India, Kina og Bangladesh har eit voldsomt press
mot sine ressursar på grunn av både det store folketalet og
den samtidige freistnaden på å heva levestandarden.
Om homofilt partnerskap vert akseptert fullt ut i alle land,
kunne det for det første og viktigaste vera ei stor hjelp
for dei homofile skjølve; men dette kunne også bli ein viktig
strategi i kampen mot befolkningseksplosjonen ved sida av
endå sterkare satsing på familieplanlegging mellom anna ved
auka stønad frå rike gjevarland. På denne bakgrunn og sett
i ein større økologisk samanheng får dette at omlag ti prosent
av oss har homofil legning, også sin forklaring utifrå vårt
miljø, fordi det også kan fungera som eit sikkerhetsnett for
å tilpassa folketalet til naturgrunnlaget; og det er for stort
folketal heller enn for lite som ser ut til å vera det store
trugsmålet i vår tid. Dette viser at hjå Gud er alle viktige
og har sin plass i tilværet.
Dermed er det ei viktig oppgåve for oss å påverka dei utviklingsland
og andre land som ligg etter på dette området, religiøst og
politisk, til å akseptera homofili og homofilt partnerskap
slik at dette blir ein globalt annerkjend menneskerett. Som
viktige tilleggsargument for å gjera dette kunne ein også
anføra at homofilt partnerskap vil vera viktig i kampen mot
aids, og dersom ein gjekk eit steg vidare og gav homofile
par ein adopsjonsrett, så kunne det vera til hjelp i kampen
mot fattigdomen i verda, under føresetnad av at dette ikkje
påverkar det totale fødselstalet til å stiga.
Jon Hauge
miljøskribent, Voss
Stakkars studenter
Vi har det vondt vi studenter, i hvert fall hvis vi skal
tro Studvest sin lederartikkel uke 48. Argumentasjonen som
blir brukt for å underbygge påstanden er god gammeldags misunnelse.
Stakkarsliggjøringen av studenter passer bra inn med den generelle
svartmalingen av samfunnet som vi registrerer i dag. En mentalitet,
som hvis den får utvikle seg kan bidra med å råtne dette landet
fra roten. En annen ting er at påstandene som fremkommer rett
og slett ikke er riktige. Gjennomgående er det flere ledere
med høyere utdanning enn ledere uten høyere utdanning.
Jeg føler meg meget priviligert som får lov til å studere
i Norge. Ja, jeg bor trangt, og nei, jeg disponerer ikke egen
bil. Men på grunn av mulighetene i norsk høyere utdanning
så har jeg en verden full av muligheter som jeg tviler på
at jeg ville hatt uten. Den dårlig skjulte misunnelsen mot
Røkke viser vel bare en ting: Studvest-lederen sin indignasjon
over at det går an å lykkes uten høyere utdanning. Fordi hemmeligheten
bak suksess er hardt arbeid, det er nettopp derfor det er
en hemmelighet for de fleste. Her har faktisk studvest-lederen
og vanlige studenter mye å lære.
Eirik Løkke
Landstyre medlem i NSU og student
04.12.02
|
