Nyhende
Kultur
Tema





















Ansvarleg redaktør:
Ingrid Åbergsjord.
Vevs-ansvarleg:
Lars Storaas Tylden
Kontakt oss:
studvest@uib.no
Telefon: 55 54 51 48 / 55 54 52 06 / 55 54 52 21
Telefaks: 55 32 84 05
Les også meir om avisen.
Studvest (c) 2002
Studvest er ei avis av og for studentar ved Universitetet i Bergen.
Onsdag 4. desember 2002, nr. 31 - 57. årgang

Hvordan overleve julebordet

Findressen er kjøpt, akevitten inntatt og sjefens datter ser særdeles pen ut gjennom ølbrillene. Det er nå du trenger Studvests julebordsguide. Vi har samlet Universitetets forskningsekspertise på julebordsfenomenet for å redde deg fra død, seksuell trakassering og pinlige unnskyldninger.

Tekst: Agnes Aaby Hirsch og Magnus Odéen
Illustrasjon: CHRISTIAN S. BERGHEIM

– På julebord blir man full. Julebord hører med i et sosialt miljø, og er et bra prinsipp, sier Holger Ursin, professor ved institutt for biologisk og medisinsk psykologi.
– Jeg har et godt festråd til de som er litt nervøse for slike fester: Ikke bland piller og alkohol. Dette er dødelig. Enten får man ta valium, eller så får man ta en dram. Og man må passe på de som blir overstadig beruset. Disse må legges i stabilt sideleie. Du kan si det sånn, sørg for at festen dabber av før stabilt sideleie er nødvendig. Men blir de for fulle må dette til, tilråder professoren. Ursin tror julebordet fungerer som en sikkerhetsventil, der det er lov å kritisere sjefen.
– Julebordet er en oppvask- og utvaskperiode. Man får fram informasjon som ellers ikke kommer fram. Men det verste jeg vet er når fulle studenter kommer bort til meg og puster meg tungt inn i trynet, og skal fortelle meg hvilken drittsekk jeg er. Det har hendt flere ganger. Ursin er ikke særlig begeistret for sjefer som har problemer med hva de skal si til sine ansatte på et julebord.
– Da bør han ikke drikke. Hvis sjefen går rundt og vil si vemmelige ting, har han ikke noe å gjøre hverken på jobb eller julebord.

Tafsegalopp på arkivrommet
Ursin har også noen råd for kontaktssøkende unge menn.
– Ekstrem flørting er noe man kan angre på i ettertid. En forespørsel om å bli med inn på arkivet er nok å drive «samarbeidet» litt for langt. Dessuten er det jo en veldig plump fremgangsmåte.
– Har du hatt egne erfaringer med dette?
– Å være med inn på arkivet, mener du? He, he. Nei, er du gal, jeg forteller bare om ting jeg har lest. Ursin innrømmer at julebordsfylla var utbredt også da han studerte:
– Det var en undersøkelse om at tenåringer nu for tiden sier så meget dumt i fylla, som de angrer på siden. Men dette er ikke nytt, det gjorde da vi også! Og jeg er på vei til å bli pensjonert. Da Ursin i sin tid moret seg med sine medstudenter på julefester gikk folk og sjekket jevnlig at alle til enhver tid var innenfor dørene.
– Dette var på Østlandet. Her på Vestlandet er det ikke så veldig farlig, det er ikke så jævlig kaldt her. Det kunne skje at folk frøs ihjel på vei hjem, forteller Ursin med alvorlig mine.

Svenskene har skylda
– Julebordet er årets største treff, sier Ann Helen Bolstad Skjelbred ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på fenomenet julebord. Som vanlig har svenskene skylda.
– Vi overtok en tradisjon med familiejulebord fra Sverige. Bedriftsjulebordet, som er det julebordet vi har i dag, kom på 60-tallet. Dette julebordet startet ved at bedrifter inviterte kontakter ut på julebord, men etterhvert ble det allemannseie. Julebordet er en skandinavisk tradisjon. I Danmark har de julefrokost, men jeg har sett eksempler på at denne også feires om kvelden. Skjelbred er heller ikke i tvil om at julebordet har en viktig funksjon.
– Julebordet er en sammenkomst for å dyrke vennskap og arbeidsfellesskap, samtidig er det en fest der du kan tøye grensene for mat og alkoholinntak og skjelle ut sjefen uten konsekvenser. Det er jo for eksempel ikke lov å være forelsket på arbeidsplassen, men på et julebord kan man gi uttrykk for slike følelser.
– Har julebordet noen fremtid?
– Ja, det tror jeg. Vi ser at julebordsbegrepet blir stadig mer omfattende. Nå kan man holde julebord hvis man har en felles sykdom. Vi ser også reklame for julebord på etniske resturanter. Julematen er altså ikke en nødvendig del av julebordet lengre. Dette viser at du kan putte alt inn i julebordstradisjonen. Jeg tror at julebordet blir en ventil for stresset arbeidsliv. Også er det jo en stor industri, og det er en god grunn til at julebordet vil fortsette.

Rett gange forebygger vold
Arne Rønnestad ved Bergen Politidistrikt forteller at besøket i fyllearresten øker i disse julebordstider.
– Det kan gå galt når folk som ikke er vant til å drikke på offentlige steder blir spandert på av sjefen. Dette gjelder som regel familiefolk, studenter er mer vant til alkohol. Hvis du skulle være så uheldig å havne hos politiet på grunn av et heidundrandes julebord, må du for all del ikke gjøre motstand mot lovens lange arm. Det smarteste er å legge seg velvillig ned og sove ut rusen.
– Det er en del flere voldstilfeller enn ellers i året, fordi så mange mennesker er ute på en gang, forklarer Rønnestad. Men han forsikrer at Bergen egentlig er en fredelig by med få tilfeller av blind vold.
– Hvis du klarer å gå rett fram uten å ta kontakt med folk vil du være trygg i byen, sier han.

Linjen mellom tafsing og trakassering
Jussformidlingen har også noen råd til den som ønsker å feire julebord uten å ende opp med brev og besøksforbud. Du kan for eksempel passe litt på hvor ærlig du skal være med sjefen.
– Hvor mye du kan si før du kan bli dømt er en skjønnsmessig sak. Det er ihvertfall mindre alvorlig enn hvis du sier det i det offentlige rom, forklarer Jussformidlingens representant.
– Kan sjefen bruke din julebordsoppførsel mot deg for å sparke deg?
– Det bør ikke få noen innvirkning i slike saker. Julebordsoppførsel blir fort en usaklig oppsigelse, så du trenger ikke tenke på jobben din med mindre det er så graverende at du ikke kan gå på jobb på mandag. Men generelt kan du si at hvis du blir sparket for julebordsoppførsel, da har du en sak. Ivrige hender på avveie i kollegaers utringninger er altså en dårlig idé.
– Diskré fremstøt er fullt lovlig så lenge det ikke går så langt at det blir seksuell trakassering. Dette er igjen en skjønnsmessig vurdering. Det skal være en viss takhøyde i den settingen, mener Jussformidlingen.

Hotell alkosjokk
– For mye alkohol er hovedproblemet blant «julebordskunder», forteller Frank van Betwen ved legevakten.
– Vi har et eget rom der de kan slappe av litt. De som har drukket for mye må observeres og kanskje pumpes. Van Betwen bekrefter videre våre mistanker om at pumping ikke er noen behagelig opplevelse.
– Andre kommer inn med skader, ofte er det småting som ordner seg seg selv, forteller von Betwen.
– Har dere noen råd for hvordan man skal feire julebord uten å havne hos dere?
– Holde seg edru, men det er vel ikke mulig å forvente, ler han.

Tarmtortur
Olav Tenstad ved fysiologisk institutt vet litt om de påkjenningene en julebordsgjest utsetter stoffskiftet sitt for.
– Hva skjer med stoffskiftet når du blander masse julemat, øl, akevitt og drinker ?
– Trenger ikke være fysiolog for å skjønne det... Hvis du drikker sprit og øl kan du bli dehydrert og få ekstra skallebank. Hvis du spiser mye feit mat går det langsommere gjennom systemet. Da kan du bli litt oppblåst, forklarer Tenstad.
– Når du så rister dette rundt på dansegulvet blir det vel verre?
– Det er klart at feit julemat og fyisisk aktivitet ikke er ideelt. Men du blir jo bedøvet av spriten. Det er en dårlig idé å drive med fysisk aktivitet rett etter store mengder mat. Men det spørs hvor krevende aktiviteten er. Tenstad kan også gi noen råd for dagen derpå.
– Det hjelper å holde seg til få forskjellige typer alkohol, og så er det viktig å ta inn nok væske uten alkohol. Du bør avslutte i rimelig god tid, og ikke legge deg på stigende rus, advarer han. Da skulle alt være klappet og klart for et herlig sprudlende julebord. Forhåpentligvis unngår du verdens verste fylleangst dagen derpå...eller kanskje ikke?

04.12.02

tilbake til toppen
Nyhende: 1 2 3 4 5 6

Studvest
følger saken:

Siste artikkel:
2. oktober 2002
Antall artikler: 20

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 10

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 11

Siste artikkel:
18. september 2002
Antall artikler: 14

Siste artikkel:
25. september 2002
Antall artikler: 18