Huset med det rare i
En øl-pc, en banan-butler, en svensktalende
edderkopp og et pulende par. Bli med bak kulissene på
Kvarteret en nesten helt vanlig lørdag.
 |
I FARTA. Vakt-Øyvind får beskjed om at noe skummelt
har skjedd i Pøbben på Kvarteret.
|
– Må jeg gå i en så stor t-skjorte?! Jeg
kommer til å se ut som en sekk jo, utbryter Marry K.
– En søt sekk, legger Hans Martin diskret til. Cushion
t-skjortene er kommet, og alle som er på jobb på Kvarteret
denne kvelden skal ha på seg en. Hans Martin Asheim er
Realistforeningens (RF) hovedansvarlige i kveld, og har
med seg Marry Kristin Sandstø på opplæring. Når noe går
galt, må de ordne opp. Bilder av et romskip svever stødig
på veggene i Teglverket. Gangen prydes av George W. og
hans alter ego, sjimpansen. RF har i samarbeid med ettårsjubilanten
Cushion jobbet i månedsvis med å få til denne kvelden.
Cushion er et konsept som satser på å få reggae, ska og
dub ut til folket.
Konspirasjonsteorier
Oppe i Mezzaninen står Martin Haugland fra RF og skjenker
øl. Han har tenkt litt på denne romfergedekorasjonen.
Noen timer tidligere falt romfergen Columbia ned.
– Det er sikkert noen gærninger som kommer til å reagere
på sammentreffet. Bush sammen med apekatter, det ligger
konspirasjonsteorier i lufta. Ikke det at jeg tror på
det, altså, sier han. Martin tegner og forklarer og sier
noe om Israel i samme slengen. Vi forlater han midt i
resonnementet for å finne Kvartermesteren. «Kvarten» er
Kvarterstyret sin representant på huset, driftsansvarlig,
overhode og orakel. Han heter Inge Skogheim, og han blir
forstyrret hele tiden. Det er det som er jobben hans.
– Hvor finner jeg skøyteledning?
– Vil dere ha kaffe? spør han.
– Do you have key for the toilet? En dame kikker forsiktig
inn døra.
– Kaffe? Inge er notorisk pessimist og tror alt kommer
til å gå galt, alltid. Siden det er lørdag kommer det
heldigvis snart enda en kvart; Marius Hilton. Vi blir
vist inn til øl-pcen i det aller helligste. 650 liter
øl er igjen. De må nok skifte tank i løpet av kvelden,
tror Inge. Han stoler ikke på pcen. Han sjekker alarmen
og løper ned til ølrommet, snakker om trykk og slanger
og alt som kan gå galt. Tankene er enorme. Golvet er klissete.
Og Inge er nervøs for at det skal bli tomt uten at han
merker det.
Edderkopp og mag-kram
– Jag är som en edderkopp i nätet, som holder trådene
sammen. Hjernen bak Cushion, Per Anders Hammarström, kommer
innom Stjernesalen og ser ikke så avslappet ut. Det er
ganske mange tråder å holde rede på. Et nanosekund senere
er han som sunket i jorden. Oppe på bandrommet hos Svenska
Akademien, et skånsk reggae-band, er stemningen litt ekstra
spent. Det er nemlig verdenspremiere med fullt mannskap.
– Vi måste ta en mag-kram, sier Lea Gärtner, en av vokalistene.
Men det oppstår et aldri så lite problem: Hvordan får
man mage mot mage når man er sju stykker?
– Vi måste eta mer, sier trommisen og tar en munnfull
potetgull. Så er det tid for konsert. Gulvet i Teglverket
fylles sakte opp. Klientellet er noe annerledes enn vanlig.
Kveldens reggae, ska og dub-stemning tiltrekker seg rastahår
og vuggende kropper. Per Anders har tatt seg en pause
og står smilende ved scenen.
Rasta og røyking
Kvart-Inge sjekker øl-pcen for n´te gang. 382 liter igjen
på tanken. Men ikke alle steder er det alkoholen som står
i sentrum. For vaktene er det de røykende gjestene som
byr på problemer.
– Mine damer; det er ikke lov å røyke i gangområdet, sier
vaktsjef-Øyvind med myndig og blid røst til en gruppe
unge, rykende mennesker. De beveger sigarettene motvillig
mot askebegeret, og de sure minene lar seg ikke gjemme
bak sminken.
– Askebegeret sto her da vi kom!, klager de.
– Det skulle det ikke gjort, sier Øyvind.
- Det er ikke lov til å røyke her, gjentar han, litt strengere
nå. Forurettede miner mumler noe om «kjipe vakter» og
«er det mulig».
 |
BANAN-MANNEN. Sturle er utdannet butler, og kan
dette med servering, også av bananer.
|
Brann og bananer
– Dette er den kjedeligste jobben i løpet av hele kvelden,
sier Mathias Häber som for øyeblikket sitter oppe i den
mørke branntrappa og gomler godteri og titter i Larssons
Gale Verden.
– HÆ?! Er det ikke mer godteri igjen??? Avløseren kommer
brasende opp trappen. Det er Martin med konspirasjonsteorien.
– Det var nesten tomt da jeg kom, forklarer Mathias. Martin
er ikke fornøyd:
– Ikke nok med at du har spist opp snopet. Det lukter
vondt her også! Vi forlater den utrivelige branntrappa.
Utenfor Stjernesalen står det en høy mann i flagrende
mørke klær, med langt hår og et flettet skjegg. Han kutter
bananer i en kjempefart, tchokk-tchokk, kaster kniven
i lufta og fanger den i skaftet. Vi måper imponert. Det
er butleren Sturle.
– Hovedoppgaven min i kveld er å servere bananer. Og ja,
jeg har gått på butlerskolen i England. Butleren er effektiv,
han forsvinner før vi rekker å stille flere spørsmål.
|
 |
Brannvakt. – Dette er den kjedeligste jobben i
løpet av kvelden, sier Mathias Häber, som har lest
Larsson allerede én gang.
|
Full gutt og tom tank
En ung mann står og vipper i døra og vil inn. Det får
han ikke.
– Jeg skjønner at du vil inn, men du er litt for full.
Dessverre, sier vakta.
– Da står jeg bare her da, sier gutten, med en tunge som
ikke helt lystrer.
– Du er sikkert en hyggelig fyr, men du er som sagt litt
for full. Gå heller et annet sted og sjekk opp ei dame,
det er vel derfor du er på byen uansett, sier vakta spøkefullt.
Gutten tar ingen spøk. Han står og vipper fram og tilbake
og fokuserer etter beste evne på vaktene, men klarer ikke
helt å holde balansen. Han tar hintet og går sin vei.
Plutselig skjer alt. Noen har kastet flasker i Pøbben.
Det er tomt for toalettpapir. I Stjernesalen er det enormt
med folk og vanskelig å holde oversikt. I Teglverket har
de kjent lukten av hasj, men det er umulig å finne ut
hvor den kommer fra. I Pøbben mangler de ølglass. Stig
Van Eijk prøver for tredje gang å komme seg inn på bandrommet
uten å lykkes. Dommedagsstemningen som kvart-Inge har
ventet på hele kvelden er endelig over oss. Han ser fornøyd
ut. Vi har å gjøre med en mann som har tatt seg frem i
folkemengder før, og vips er han vekk. Like plutselig
er han tilbake. Vi aner ikke hva han har gjort, men han
strener inn til øl-pcen og kommer panisk ut igjen.
– 30 liter! roper han, og løper. Nede i ølrommet går det
fort for seg. Etter en liten stund er en ny 1.000-literstank
koblet på. Inge kan endelig slappe av. Det var i siste
liten. Tomme kraner er krise.
|
 |
ORAKELET. Kvartermester Inge Skogheim er notorisk
pessimist og tror alt kommer til å gå galt, alltid.
|
Siste øl og sex på do
Klokka nærmer seg to, huset er fylt til randen. Men skjenkeloven
er reggae-gleden overlegen. Camilla Wickstrøm, bandansvarlig,
kommer joggende ned trappene.
– Nå stenger alle rom untatt Teglverket, så det kan bli
litt trangt, peser hun og må gi beskjed til vaktene om
at det ikke skal slippes inn flere. Samtidig kommer hun
på at det er en konsert i Stjernesalen som helst ikke
skal vare så mye lenger. Med myndige nikk og gestikulering
får hun gitt Ground Nation Movement beskjed om å runde
av showet.
– It´s time to make your last orders in the bar. So make
your orders now, rapper de og fortsetter ufortrødent.
Vakt-Øyvind er på runde for å forsikre seg om at alle
er på vei ut. Det viser seg at showet heller ikke er over
på herretoalettet. Bak en av de gjennomsiktige veggene
fersker han to som har tatt kveldens kjærlighetsbudskap
på alvor. Kjærlighet eller ikke, Øyvind har en jobb å
gjøre. Han gjør seg til kjenne og parringsakten får en
brå slutt.
|
 |
MAG-KRAM. Lea Gärtner (Titti Tång) vil gjerne
ta en mag-kram med Ivan Olaoson (General Knas) og
de andre bandmedlemmene i Svenska Akademien. For
å få det til må de nok legge på seg litt først.
|
Banan-angrep og spy
– Hands up! ropes det plutselig bak vakt-Øyvind og noe
hardt stikkes mot ryggen hans. Han snur seg lynraskt og
på flekken slik bare en vakt på vakt kan. En gutt med
to bananer i pistol-posisjon ler en hel masse, og Øyvind
smiler tilbake. Kvelden er om et øyeblikk over.
– Trekk tilbake og ut, sier vakta til de som forgjeves
står i kø for å komme inn. Ukvemsordene hagler ikke akkurat,
men de sitter løst.
– Du er den mest inkompetente vakta jeg har møtt, sier
ei jente. Han bare ser på henne. Guttene som tidligere
på kvelden var muntre, lystige og spøkefulle Kvarteret-vakter,
er nå stramme og strenge. Klokka tre stenger serveringa
og halv fire skal alle være ute. I en ideell verden. Huset
har nå begynt å roe seg. Det verste er over. Kvartene
Inge og Marius er glade menn. De har kontroll. Det som
er mest plagsomt nå er at noen har spydd i tredje etasje.
På en lørdag med mye folk skjer det to ganger, erfaringsmessig.
Og når den som har gjort det har stukket av må noen andre
tørke opp. Marius prøver å delegere ansvar.
– Du er en mann av ære..., sier han til en av vaktene.
– Er det spy nå? Ikke tale om, er det kontante svaret.
Kvarten må selv fram med klut og salmiakk. Og enda er
det tre timer til han skal hjem.
Tekst: Agnes Aaby Hirsch, Camilla Krogli
Hansen, Maria Parr og Bente Vatn
Foto: Tomas Alf Larsen og Henrik Omtvedt Jenssen
