Oppskriften for å oppnå fullkommen sommerlykke
midt på vinteren er enkel. Det eneste du behøver å gjøre
er å finne fram en fluktstol og en lettere bekledning, før
du vender nesen mot Nygårdshøydens øverste topp. Mens du
sakte men sikkert kjemper deg framover i metervis med snø
og slaps, vil etterhvert Botanisk Haves Veksthus åpenbare
seg helt øverst mot himmelen.
Vinterjungelen
Da Studvests utsendte reisepanel ankom jungelen ble vi tatt
imot med åpne armer av Peder Karlsen og Helga Bondhus. Vi
forstod raskt at dette var et veksthus helt utenom det vanlige.
Kanskje det mest overraskende var den åpne og fordomsfrie
holdningen vi ble møtt med fra de ansatte. Peder og Helga
forklarer oss at studentene først og fremst finner veien
til botanisk have i de varmere månedene. Nå om vinteren
er det forbausende stille. De er begge enige med meg i at
dette er nokså underlig. Det burde vært omvendt. Ikke noe
virker vel mer forlokkende enn å lese pensum i tropevarme
mellom bananer og appelsiner. Sammen prøver vi alle tre
å komme fram til en forklaring på hvorfor det er slik. Vi
kommer ingen vei. Til slutt går samtalen helt i stå når
Peder finner ut at noen har rørt en av bryterne på veggen.
Vi skynder oss å påpeke at den bryteren er noe vi absolutt
ikke har kjennskap til. Man tuller ikke med bryterne til
Peder.
– Bare litt lyng, takk!
Etter at det har gått halvannen time kommer endelig publikumeren
vi har ventet på. Hovedfagsstudent Henrik Espedal skriver
oppgave om lyngens utbredelse langs kysten av Norge. Han
er bare innom for å hente noen arbeidsprøver til oppgaven
sin. På spørsmål om han noen gang besøker veksthuset bare
for egen forlystelse, må også Henrik skuffe oss. Han har
nok aldri vært her uten at han var nødt. Vi blir svært skuffet.
Han prøver å rette opp det dårlige inntrykket med å fortelle
oss noe om at lyngen langs vestlandskysten er iferd med
å forsvinne. Vi blir ikke særlig imponert. Til slutt gir
han opp og forsvinner ut døren sammen med Peder for å grave
etter lyng.
