|
 |
Ta stilling. – Krig er mer enn en politisk sak,
sier professor Thomas Hylland Eriksen.
|
– Universitetene må ta stilling til en krig mot Irak fordi
dette er mer enn en politisk sak. Det har å gjøre med grunnleggende
verdier som universitetene har som sin forutsetning, først
og fremst retten til liv. Dette sier Thomas Hylland Eriksen
ved Universitetet i Oslo. Den profilerte professoren i sosialantropologi
mener det er en av universitetenes humanistiske dannelsesoppgaver
å vise at alle mennesker har samme verdi.
Problematisk rolleblanding
Rektor Kristi Koch Christensen vil ikke skrive under på
de mange oppropene mot krig som hun blir bedt om å støtte.
– Jeg har diskutert dette med mine rektorkollegaer ved de
andre universitetene, og vi er kommet frem til at det å
skrive under på slikt blir en uheldig rolleblanding, sier
hun. Hun mener at underskriften hennes på et opprop vil
signalisere at Universitetet i Bergen (UiB) som institusjon
har tatt standpunkt.
– Vi må respektere dem i organisasjonen som har andre meninger,
fastslår Christensen. Hun kan likevel se for seg situasjoner
hvor Universitetet kan ta stilling.
– Hvis det er saker som gjelder studenter eller helsepersonell
kan det bli aktuelt for UiB å protestere, medgir hun. Hylland
Eriksen mener at Universitetet uansett burde tatt prinsipiell
avstand fra massedrap på uskyldige.
UiB støttet palestinerne
I fjor vår erklærte universitetsledelsen støtte til en resolusjon
fra Norsk Studentunion (NSU) som fordømte israelske krigshandlinger
mot sivile palestinere. Den gang sa Prorektor Rune Nilsen
dette til Studvest: «Vi stiller oss bak NSU sin resolusjon.
Den fokuserer på at det er to parter, men at det nå er den
israelske okkupasjonsmakten som begår overgrepene. Dette
er objektivt, og det er en del av vårt samfunnsoppdrag å
sette fokus på det groteske som skjer i Midtøsten nå». I
dag avviser Nilsen at dette betydde at UiB som institusjon
støttet NSU sin resolusjon.
– Det er en feil formulering. Vi stiller oss ikke bak resolusjonen,
men synes det er bra at det kommer en resolusjon. En skal
ta del i de offentlige debatter, sier Nilsen. Han forklarer
at UiB engasjerte seg ved å gi de palestinske studentene
hjelp, samt å protestere mot det som skjedde ved universitetene
på Vestbredden. Nilsen presiserer at han som privatperson
har engasjert seg i debatten om Irak, og at han synes det
er viktig at andre fagpersoner bringer sin kompetanse inn
i samfunnsdebatten.
Professorer lager opprop
– Vi vil yte vår skjerv, sier førsteamanuensis Knut Vikør
ved historisk institutt. Sammen med en rekke kollegaer med
kunnskaper om Midtøsten og utvikling, har han og kollega
Anders Bjørkelo laget et opprop mot krigen i Irak.
– Vi har en kompetanse og bakgrunn som bør ut i det offentlige
rom. Vi mener noe som privatpersoner, men det er klart at
meninger er påvirket av den kunnskapen vi har, sier Vikør.
Han synes det er greit at UiB ikke tar stilling.
– UiB er ikke noen resolusjonsmaskin, men jeg synes universitetet
kan ta standpunkt i eksepsjonelle saker der det eksisterer
en klar opinion blant de ansatte, mener Vikør.
- Krig eneste løsning
– Hvis USA angriper vil irakerne lide i en kort periode.
Dette er bedre enn å leve hele livet i frykt, sier tannlegestudenten
Hero Ibrahim Hassan (28).
 |
Støtter angrep. – Dere vet ikke hva et diktatur
er her i Norge, sier Hero Ibrahim Hassan og Osman
Kawkabishad.
|
Hun er kurder fra Nord-Irak og bor i Bergen med sin vestiranske
mann Osman Kawkabishad (35). De har nesten daglig kontakt
med familien i Nord-Irak og Bagdad. Familien er ikke redd
for et mulig USA-angrep, men for Saddam Hussein.
– Han er en psykopat og en tyrann. Folk lider hver dag.
Familien min i Nord-Irak er redd for at han skal bruke kjemiske
våpen slik han har gjort en gang tidligere, forteller Hassan.
Skeptisk til USAs motiv
Ekteparet avviser at Saddam kan fjernes på fredelig vis.
– Det er umulig. Bare et angrep kan fjerne Saddam, sier
Kawkabishad. Hassan påpeker likevel at hun ikke vanligvis
er noen tilhenger av USA, og at hun er skeptisk til landets
krigsmotiv.
– Det er jo kjemiske våpen andre steder òg, så hvorfor angriper
de ikke der også. Bush har nok andre interesser i Irak.
Alle vet at dette er et veldig viktig geografisk område,
og at USA ønsker kontroll over oljen. Jeg tror ikke Bush
er så bekymret for kurderne, sier Hassan.
– Folk er uvitende
Flere meningsmålinger den siste tiden viser en voldsom krigsmotstand
i det norske folk. Kawkabishad mener dette skyldes uvitenhet.
– Dere vet ikke hva et diktatur er her i fredelige Norge.
Det er derfor viktig for det norske folk å skaffe seg mer
informasjon om kurdernes vanskelige situasjon, sier han.
Ekteparet er også kritisk til UiBs avgjørelse om å ikke
ta noe offentlig standpunkt i konflikten.
– Hvis de hadde en mening om Israel og palestinerne, hvorfor
kan de ikke ha en mening i denne saken, lurer Hassan.
Bør Universitetet mene noe?
Haci Akman
kurder og førsteamanuensis ved seksjon for kulturvitenskap
Hva er ditt synspunkt på en eventuell krig mot Irak?
Det er ulike oppfatninger på krig. Krig handler om ulike
konflikter, i denne sammenheng er det nødvendig å vite hva
slags type konflikt krigen mot Irak er. En av oppfatningene
blant folk i Midtøsten er at konflikten handler om en vest-øst
problematikk - det kan være religion eller terrorisme. En
annen oppfatning av konflikten er at det handler om økonomi
og politisk kamp. For eksempel olje og andre naturressurser.
Det er få som snakker om menneskerettigheter. I 1988 brukte
Saddams regime kjemiske våpen mot kurderne i byen Halabja.
6.000 mennesker døde. Det vil ta 40 år å rydde minene i
dette området. Jeg nevner dette fordi ingen snakket om det.
Generalen som ga ordre om å bombe byen Halabja har fått
asyl i Danmark. Regimet i Irak må fjernes og regionen må
stabiliseres, både i forhold til fordeling av naturressurser,
og for å innføre grunnleggende menneskerettigheter, men
dette må skje uten krig.
Hvordan bør universitetet forholde seg til denne saken?
Universitetene kan ikke stå utenfor når slike globale konflikter
foregår. Derfor bør Universitetet satse mer på forskning
på slike temaer, for eksempel globale konflikter.
Magne Raundalen
Senter for Krisepsykologi i Bergen
Hva er ditt synspunkt på en eventuell krig mot Irak?
Krigen mot Irak har vart lenge. Både i form av overflyvninger
og bombing med tap av sivile, og som en egen krig mot barna,
sanksjonene. En fullstendig uakseptabel ide om å gjøre livsforholdene
for folket så uutholdelige at de selv kvittet seg med tyrannen.
Det negative utslaget av sanksjonene var sterkest på barnedødeligheten
som ble tredoblet enkelte steder og mer en doblet for landet
som helhet. I 1990 hadde Irak en barnedødelighet for barn
under fem år som var den laveste i regionen. Det å «krone
dette verket» med massiv bombing, er for meg en uhyrlighet.
Jeg slutter meg til Gerhard Schröder som har uttrykt alvorlig
bekymring for at Bush-haukene har gått fra forstanden.
Hvordan bør universitetet forholde seg til denne saken?
Når det gjelder Irak-krigen bør Universitetet tenke på hvilken
enorm ekspertise som hviler der, alt fra atomfysikk til
kulturkunnskap, fra historie til politikk, eksperter på
så vel USA som Irak, geopolitikk og olje. Vi som prøver
å orientere oss i en forvirret tid trenger råd fra denne
kunnskapsbasen. Hvor er dere - har hekken vokst seg kjempehøy?
Kjetil Bjorvatn
professor ved Norges Handelshøyskole
Hva er ditt synspunkt på en eventuell krig mot Irak?
Jeg har ingen illusjoner om at en amerikansk-ledet krig
mot Irak er motivert utfra et ønske fra president Bush om
å hjelpe det irakiske folk. Samtidig har jeg ingen illusjoner
om Saddam. Han har vist gjentatte ganger hvor langt han
er villig til å gå for å nå sine mål, inkludert kjemisk
krigføring mot egen befolkning og krig mot nabolandene.
Jeg har et pragmatisk syn på saken: Om noen er villige til
å gjøre jobben med å fjerne Saddam, så tror jeg det er av
det gode for Iraks befolkning. Massedemonstrasjonene til
fordel for Saddam i Bagdad er arrangerte. Befolkningen lider
under hans styre.
Hvordan bør universitetet forholde seg til denne saken?
Når Folk må få ha forskjellige syn på hva som er rett og
galt. Norges Handelshøyskole som institusjon bør ikke ta
noe offisielt standpunkt til en eventuell krig i Irak.
Jan Oskar Engene
førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politik
Hva er ditt synspunkt på en eventuell krig mot Irak?
Irakerne og resten av verden ville være best tjent med at
det nåværende regimet i Irak ble skiftet ut med et nytt
og mer fredelig og demokratisk innstilt regime. Helst burde
et slik skifte skje på fredelig vis, men sjansene for det
synes små. Dersom FN vurderer Irak som en så alvorlig trussel
at det gis mandat til å gå til krig, støtter jeg FNs linje.
Hvordan bør universitetet forholde seg til denne saken?
Når Universitetet har tre hovedoppgaver: Forskning, undervisning
og forskningsformidling. Utenrikspolitikk sorterer under
storting og regjering, så UiB kan trygt overlate saken til
disse instanser.
