UiB AS?

Frykter markedsorientering. – Utvalget gjør en stor feil hvis de bevisstløst overfører erfaringer fra andre statlige foretak til universitetssektoren, sier Jan Fridthjof Bent.

Tekst: Ingvill Naterstad og Roald Ramsdal
Foto: Tomas Alf Larsen

Jussprofessoren frykter at en markedsorientert konkurransemodell er på full fart inn i høyere utdanning i Norge. Regjeringen åpner for å omgjøre universitetene og høyskolene til særlovsselskaper på lik linje med NSB og Posten. I dag er universitetene og de statlige høyskolene organisert som forvaltningsorganer under staten. Før jul oppnevnte regjeringen et utvalg som skal levere innstilling til ny universitets- og høyskolelov. Utvalget skal blant annet se på institusjonenes tilknyttning til staten.

Kortsiktig gevinst
– Dersom universitetene blir etablert som egne selskaper i ett marked, kan vi komme til å miste muligheten vi i dag har til å styre norsk forsknings- og utdanningspolitikk, sier Jan Fridthjof Bernt, professor ved Det juridiske fakultet ved UiB. Han mener de tilsatte som går inn for denne modellen, i første rekke gjør det ut fra ønske om kortsiktige gevinster, som større økonomisk frihet, men ikke ser at de med dette undergraver universitetets uavhengige stilling og særpreg.
– Hvis vi mister vår institusjonelle uavhengighet slik den er fastslått i Universitetsloven, vil vår akademiske frihet for fremtiden bare være akkurat så stor som vår «eier», statsråden, er villig til å la den være, påpeker Bernt.

– Svekker langsiktighet
– For studentene vil selskapsmodellen kunne forsterke tendensen vi ser i dag med at institusjonene konsentrerer seg om å gi utdanningstilbud på de områder som til en hver tid er mest i vinden, sier Bernt. Han mener dette går ut over de mer langsiktige linjene i utviklingen av fagene og studiene.

Spent
– Den statusen vi har i dag, gir oss den friheten vi trenger, konstaterer assisterende universitetsdirektør, Sverre Spildo. Han avventer utvalgets innstilling med spenning. Spildo viser til at i andre land der universitetene og høyskolene er blitt fristilt fra staten, har det ført til mer managementorienterte og næringslivstilpassede institusjoner.

– Trussel
Johannes Fjose Berg, leder i Studentenes Landsforbund er sterkt mot å organisere universiteter og høyskoler som særlovsselskaper.
– Dette er en trussel mot samfunnet. Utdanningsinstitusjonene må for guds skyld være frie siden de skal produsere kritikk. Av de fire norske universitetene, er det kun NTNU som har sagt at de ønsker å bli særlovsselskap, sier han. Berg frykter at universitetene og høyskolene i større grad kan bli økonomisk avhengige av næringslivet hvis de blir skilt ut.
– Vi kan få institusjoner som velger hva de skal drive med utfra hva de tjener på, sier han. Rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen, mener denne frykten uttrykker ubegrunnet mistillit til institusjonene.
– Også med dagens ordning kunne vi lagt ned små fag som gresk og latin, men dette er ikke aktuelt, sier Christensen.

Politisk kamp
– Vi ser ikke noen problemer i forhold til denne saken, sier Elsa Skarbøvik (Krf) som sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun har ingen betenkligheter med å skille utdanningsinstitusjonene ut som særlovselskaper. Det har imidlertid lederen for utdanningskomiteen Rolf Reikvam (SV).
– Det er viktig at det er nærhet mellom utdanningssektoren og myndighetene. Hvis universitetene blir fristilt og i lovverket blir likestilt med private utdanningstilbud, er dette uheldig, sier Reikvam. Han frykter utvalget kan bane vei for økt markedsstyring i høyere utdanning.
– Det blir politisk kamp hvis dette forslaget kommer opp i Stortinget, lover han. Også Arbeiderpartiet er mot at universitetene og høyskolene skal fristilles.
– Vi ser dette som nok en tendens fra sittende regjering til å undra seg fra poltisk ansvar, sier Vidar Bjørnstad (Ap) i utdanningskomiteen.

---

- Teknokrater avgjør fremtiden

To av landets største utdanningsinstitusjoner, universitetene i Oslo og Bergen er ikke representert når fremtidens organisering av høyere utdanning blir utredet. Scenen er overlatt til teknokratene, mener Rolf Reikvam, leder i utdanningskomiteen på Stortinget.

Tekst: Magnus Odeen

– Vi har lagt vekt på at utvalget skal respektere de perspektivene vi vil ha frem, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Høyesterettsadvokat Anders Ryssdal leder utvalget som skal komme med innstilling om ny felles lov for høyere utdanning. På åttitallet satt han i Oslo bystyre for Høyre og var en av dem som la grunnlaget for omfattende privatisering av kommunale tjenester i byen. Rysstadutvalget består av ti personer, hvor tre er økonomer og én har forelest ved NHH. Verken universitetene i Bergen eller Oslo er representert. Heller ikke Norsk studentunion (NSU) har fått med noen i utvalget.
– Det er en tilfeldighet at det er fire økonomer med, hevder Haugstad.

Teknokrater
Rolf Reikvam (SV), leder i kirke- undervisnings- og forskningskomiteen på Stortinget, savner deltakere med en annen utdanning som kunne tatt seg av den utdanningspolitiske biten.
– Dette er et utvalg med mye teknokrater. Tunge institusjoner som UiB og UiO burde vært representert, sier han. Professor Stein Kuhnle ved institutt for sammenliknende politikk mener det er viktig at et slikt utvalg er bredt sammensatt.
– Det bør være representanter som har ulikt syn på stat og marked, ikke bare de som tenker på en bestemt måte, sier professoren. Han legger til at han ikke har detaljkunnskaper om utvalget.

Bestillingsutvalg?
Foruten lederen Anders Ryssdal, består utvalget av:

tilbake til toppen Nyhende: 1 2 3 4 5 6

Lånekassen

Kollektivrabatt

Siste artikkel:
25. september 2002
Antall artikler: 18