Åpent brev: Kjære konge, kulturminister og
statsminister
Vi har motteke melding om at George Bush har meldt besøk
i Norge i slutten av mai. Vi oppfordrar våre statsleiarar
til å avvisa Bush sitt besøk på det noverande tidspunkt.
Vårt arbeid med musikk- og kulturformidling er basert på
åpenheit, kulturforståing og tillit mellom ulike folkeslag
og kulturar. George Bush sin krigsretorikk er ein trussel
mot alt kulturarbeid, som i si grunnform baserer seg på verdsomspennande
relasjonar og mellommenneskeleg forståing og respekt.
Nattjazz si musikkformidling handlar i stor grad om opprinnelege
amerikanske musikkformer, musikk som har djupe røter i afroamerikansk
musikktradisjon. Jazzmusikken har kanskje meir enn annan musikk
hatt eit uttrykk som har vore bunde saman med fridom, og vore
ein identitetsskapar for den delen av det amerikanske samfunn
som har afrikanske aner. Jazzen har erobra verda med ei grunnhaldning
og musikalsk språk som representerer det motsette av krigsretorikken
Bush no står som talsmann for.
Vi ber våre statsleiarar om å stå fram med motstand til
Bush si haldning, og heller ønskja han velkomen til Norge
dersom han endrar kurs og følgjer den grunnhaldninga som den
amerikanske jazzen alltid har stått for, nemleg brubygging
og gjensidig respekt for andre kulturar og folkeslag. Venleg
helsing
Jon Skjerdal,
Dagleg leiar i nattjazz
Markedskreftene skal ikke få styre utdanninga!
Et forslag om en fullstendig omlegging av ledelsesmodellen
ved NTNU ( Norges teknisk-naturvitenskapelige univeritet)
er sendt ut på høring. Den nye modellen er direkte importert
fra næringslivet og innebærer at ledelsen ansettes fra toppen
og utnevnes fra øverste hold, i stedet for at de ansatte velger
sine ledere, et demokratisk prinsipp som sørger for at de
ansatte har medbestemmelsesrett på arbeidsplassen sin. Denne
omleggingsprosessen er i gang ved Universitetet i Oslo og
i Bergen også.
En slik ny styringsmodell er et skritt i retning av å gjøre
universitetene om til særlovsselskap noe som vil gjøre ledelsen
personlig ansvarlig for universitetets økonomi. Dette vil
føre til fokus på kortsiktig inntjening av penger noe som
vil få alvorlige konsekvenser for de minste fagene. Dessuten
vil det legge opp til at universitetene i større grad må basere
seg på sponsing fra næringslivet for å opprettholde tilbudet.
Dette igjen kan bli en alvorlig trussel for lik rett til gratis
utdanning.
Sosialistisk Ungdom setter demokratiske prinsipper og skikkelig
undervisning foran hensynet til inntjening og profitt. Derfor
vil vi sterkt advare mot en utvikling i retning av bedriftsøkonomisk
tenking ved utdanningsinstitusjonene. Denne utviklinga ved
universitetene står i nært samsvar med den nye utdanningslova
for grunnskolen, GATS avtalens krav til liberalisering av
handel og tjenester. Dette er et ledd i et markedsliberalistisk
prosjekt, som vil undergrave velferdsstaten, enhetsskolen
og prinsippet om like rettigheter til utdanning og helse,
uansett størrelsen på lommeboka. Dette er en kritisk utvikling
som vi i Sosialistisk Ungdom er sterke motstandere av.
Helga Eggebø,
Hordaland Sosialistisk Undom
Gi opp enhetsskolen
Siden Kristin Clemet overtok som utdanningsminister, har
mange grupperinger gitt uttrykk for frykt og fortvilelse over
at den gode, gamle enhetsskolen er på vei ut. Til det vil
jeg gjerne si: La oss inderlig håpe at den er det. Utifra
hva jeg selv har opplevd og hørt andre fortelle, har jeg funnet
det nærliggende å slutte at den sosialdemokratiske likhetsbesettelsen
har sørget for mye ugagn i skolen. Historier om flinke elever
som av lærerne blir ansett som et problem fordi de regner
fra seg matteoppgavene raskere enn de andre, skremmer meg.
Det samme gjør undersøkelser som viser at det norske skoleverket
ikke klarer å ta vare på de faglig svakere elevene på en tilfredsstillende
måte. Med undervisning etter et middelmål, risikerer man at
både de skolesterke og de skolesvake faller utenfor. Større
frihet til den enkelte skole, den enkelte lærer og den enkelte
elev er viktig for å heve kvaliteten i norsk skole. I tillegg
til større valgfrihet for foreldrene når det gjelder hvilken
skole som er den rette for akkurat deres vesle håpefulle.
Kunnskap om karakterer kan være et relevant moment i denne
sammenhengen, men må naturligvis fylles ut med annen informasjon.
Lanseringen av en nasjonal kvalitetsportal er derfor et fint
og viktig tiltak, som fortjener støtte og hyllest. Og om den
sosialdemokratiske enhetsskolen forsvinner og erstattes med
en kvalitetsfokusert skole preget av mangfold og valgfrihet,
ja så er det virkelig grunn til å juble.
Ola Johan Settem,
leder for KrFUs studentlag i Bergen
Null tillit til Clemet!
6. februar streiket lærere over hele landet, under parolen
«Null tillit til Clemet». De protesterte mot regjeringens
vedtak om at lønnsforhandlinger for lærerne flyttes fra staten
til kommunen. Hordaland Sosialistisk Ungdom støtter lærernes
protest. Vedtaket er et direkte brudd på tidligere avtaler
mellom lærerne og staten. Det bryter med all praksis for forhandlinger
og samarbeid, og kan sees som et forsøk på å knuse fagforeningen.
Samtidig vil en slik ny ordning bidra til å rasere et likeverdig
og godt skoletilbud til alle barn og unge i Norge.
Regjeringen fattet dette vedtaket uten å ha snakket med Utdanningsforbundet
eller tatt det opp med noen av de andre lærerorganisasjonene.
Det hele er blitt gjort på en måte som undergraver alle prinsipper
for arbeidstakeres medbestemmelsesrett. Et slikt grovt tillitsbrudd
fra Kristin Clemet og regjeringens side kan ikke aksepteres.
Med kommunen som forhandlingspartner vil fagforeningen bli
splittet, og dermed miste mye av sin styrke. Dette vil få
konsekvenser for fremtidige forhandlinger om lærernes lønn,
arbeidsvilkår, permisjoner og pensjonsordninger. Det kan oppstå
store forskjeller mellom lærernes rettigheter i de ulike kommunene.
Flyttinga av lærernes forhandlinger medfører en svekking av
lærernes faglige rettigheter, samtidig som barn og unges skoletilbud
vil bli rammet.
Til nå har et likeverdig skoletilbud til alle barn vært sikret
gjennom at staten har hatt samme kvalitetskrav til alle skoler
i hele landet. Med den nye ordninga vil kommunene selv i stor
grad få bestemme blant annet hvor mange elever det skal være
i hver klasse, og hvor mye de vil og kan lønne lærerne sine.
På denne måten vil kommuner med bunnskrapt kasse ha adgang
til, og kanskje også være nødt til, å ha klasser på 35 elever
og med en underbetalt lærer. Dette åpner for store forskjeller
på læringstilbud, og konkurranse mellom kommunene. Det er
ikke bare lærerne som taper på en slik ordning, men også elevene.
Hordaland Sosialistisk Ungdom
26.02.03
|
