Frivillig festivalmoro
Studentene er med på å holde liv i det brede
festivaltilbudet i Bergen. Men også festivalarrangørene merker
Kvalitetsreformen. I år har både Nattjazz og Festspillene
hatt problemer med å skaffe nok frivillig arbeidskraft.
 |
UTEN FRIVILLIGE, INGEN FESTIVAL. Kjersti Vikør understreker
at uten frivillige studenter ville Ole Blues-festivalen
aldri blitt en realitet.
|
Ole Blues-festivalen er nettopp slutt, og ble gjennomført
takket være innsatsen til 100 frivillige arbeidere. Midt i
eksamenstiden huser Bergen tre festivaler; Ole Blues, Festspillene
og Nattjazz. Disse kan i stor grad takke studentene for sin
eksistens. Uten frivillige, ingen festival. Tidligere har
Nattjazz hatt ventelister med frivillige. I år må de annonsere
for å få nok folk. Daglig leder i Nattjazz, Jon Skjerdal,
gir Kvalitetsreformen skylden. Han har fått tilbakemeldinger
fra studenter om at det nye arbeidspresset gjør interessen
for frivillig arbeid mindre.
Morsom jobbing
– Jeg er kanskje i seng klokka fem hver natt, men det tar
en stund før jeg sovner, på grunn av piping i ørene etter
konsertene, sier Lars A. Fjetland, og suppleres av Tove Endresen:
– Og så ringer det kanskje et band og vekker deg igjen i halv
ti tiden. Uttalelsene er ikke klagesang, bare konstatering
av fakta. De to er frivillige på Ole Blues-festivalen, og
for øyeblikket høye på musikk og jobbing. Vi sitter i et hjørne
av Den Stundesløse og roper til hverandre. På scenen står
Vibeke Saugestad. Det er lydprøve, og musikken er øredøvende.
Teknikere i svarte t-skjorter sitter henslengt og ser på.
Det skrus på knappene på miksepulten. I løpet av festivalen
har Tove og Lars hatt ansvaret for alle de ni bandene som
har entret scenen på Den Stundesløse. Fra bandet kommer til
hotellet, og til det drar, passer de på at artistene har det
bra, og at de kommer seg på scenen i rett tid.
– Det er kjekt å jobbe. Og vi møter mange koselige mennesker,
svarer Tove på spørsmål om hvorfor de gjør dette uten betaling,
selv om det er lange arbeidstider og snart eksamen.
– Vi blir kjent med bandene. Noen av artistene vil at vi skal
spise med dem, og fortelle om hva vi driver med, og om Bergen.
Vi har prøvd å huske gamle historiekunnskaper, men er fra
Stavanger begge to, så det kan hende at bandene er blitt litt
feilinformert om bergenshistorien, smiler Lars.
Nødvendig med frivillige
Kjersti Vikør fra festivalsekretariatet, kan fortelle at uten
den frivillige innsatsen hadde det aldri blitt noen festival.
– Vi har omtrent 100 frivillige, og skulle vi betalt timelønn
til disse for alle de timene de arbeider, kunne vi bare ha
glemt hele festivalen, sier hun. Omtrent 80 prosent av de
frivillige er studenter, som tar seg av catering, bandansvar,
rigging og scenekoordinering Kjersti selv tar hovedfag i sam.pol,
og har lang erfaring som frivillig fra ASF på Kvarteret og
en rekke festivaler. Hun får heller ikke lønn, men en liten
kompensasjon for arbeidet med festivalen. Men da har hun også
arbeidet fjorten timer om dagen i ukesvis.
Merker Kvalitetsreformen
Festspillene og Nattjazz er andre festivaler som er avhengig
av frivillig arbeidskraft. Vanligvis er det ikke noe problem
å skaffe folk. Men i år mangler Festspillene fortsatt halvparten
av de statistene de trenger.
– Vi sliter mer i år enn tidligere, forteller informasjonssjef
Ole Bjørn Kringstad. Mange av de som blir spurt av Festspillene
om å være statister, sier nei fordi de er midt i eksamenstiden.
Jon Skjærdal har enda ingen formening om hva Kvalitetsreformen
på sikt vil ha å si for Nattjazz.
– Det er for tidlig å si noe om hvilken virkning dette vil
få for festivalene på lang sikt, men det er klart vi vil få
problemer hvis alle studentene blir opptatt med eksamen under
festivalen. Jeg vet heller ikke om den manglende interessen
vil gå ut over andre, faste kulturtilbud i Bergen som drives
av frivillige, eller om det er noe som merkes best nå som
det er så mange festivaler nesten samtidig. Vi skal nok klare
å dekke behovet. Det er verre hvis studentene ikke tar seg
tid til å gå på konsertene heller. Dette vil vi se først etter
årets festival. Foreløpig er vi optimistiske, og har ikke
begynt å tenke på kriseplaner, sier han.
Nye erfaringer
Tove har nettopp vært hjemme for å hente gitaren sin. Dee
Lannon, countrysangerske og kveldens hovedartist, sin egen
gitar er ødelagt, så hun får låne Tove sin. Problemer er til
for å løses. Verken Tove eller Lars hadde erfaring fra festivalarbeid
eller som bandansvarlige fra før, men har begge jobbet lenge
som frivillige i ulike organisasjoner. De fikk jobben gjennom
kjente, og ante ikke at det skulle bli så mye å gjøre. Før
de begynte å jobbe var det et kort informasjonsmøte, og så
var det bare å kaste seg ut i det. Og det har gått over all
forventning. De får skryt for innsatsen og har allerede måttet
love å jobbe på festivalen neste år.
– Festivaljobbing gir mersmak, og jeg jobber gjerne neste
år også, sier Lars.
– I tillegg til at det har vært gøy, har jeg begynt å like
blues og country. Jeg hadde ingen interesse for denne type
mysikk før, men nå har jeg blitt litt frelst.
07.05.03
|
