 GATS
er en omfattende avtale som skal liberalisere flere sektorer.
Tatt i betraktning avtalens størrelse og betydning er ikke
GATS tilstrekkelig utredet i Ryssdal-utvalgets innstilling,
skriver Gigliola Mathisen, masterstudent i adm.org. ved UiB.
Akademia og frihandel – ja takk, begge deler?
Ryssdal-utvalget la fram sin innstilling om
Felles lov for statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner
den 23. september. Flertallets forslag og det mest kontroversielle,
er forslaget om endring i høyere utdanningsinstitusjoners
tilknytningsform fra forvaltningsorgan til selveiende institusjoner.
Innstillingen har framprovosert mange reaksjoner både fra
universitet- og høyskolesektoren og fra politisk hold. Innstillingen
har blitt anklaget for å true gratisprinsippet i det norske
utdanningssystem ved å åpne for skolepenger ved fag som ikke
er fullfinansiert av staten. Studentorganisasjoner har kritisert
innstillingen for at helheten og mangfoldet vil forsvinne,
for å øke konkurransen mellom institusjoner og innføre markedsprinsippet
i høyere utdanning. Det har og vært stor oppslutning rundt
professor-oppropet mot endring i universiteter og høyskolers
organisasjonsform.
De nevnte punktene ved innstillingen er svært
viktige i den norske utdanningspolitikken. Imidlertid er det
et sentralt punkt i innstillingen som utredes i for liten
grad og som må avklares ytterligere. Dette gjelder høyere
utdanning som en del av Tjenesteavtalen GATS, General Agreement
on Trade in Services, i Verdens handelsorganisasjon (WTO),
og betydningen av en eventuell endring i organisasjonsform
for avtalen. I GATS´ forhandlinger på utdanningsområdet har
Norge forpliktet seg fullt ut, noe som gjør at GATS må respekteres
når rammeverket i sektoren skal utformes og anvendes.
Spørsmålet er hvordan Ryssdal-utvalget ser at
flertallets forslag skal integreres i GATS` logikk.
De fire leveringsmåter i GATS dekker levering
av tjenester på tvers av landegrenser (fjernundervisning,
internett), forbruk i utlandet (studentutveksling), etableringer
(utenlandske tilbydere som etablerer seg i et medlemsland)
og tilstedeværelse av personer på midlertidig basis (professorer,
forskere, lærere som reiser til medlemsland for å undervise).
Omfanget av hvilke tjenester som skal dekkes er altså ikke
beskjedent.
I prinsippet omfatter avtalen alle tjenester
i hvilken som helst sektor, med unntak av tjenester som «ytes
under utøvelse av statsmyndighet». Unntaket er tjenester som
verken ytes på kommersiell basis eller i konkurranse mellom
flere tjenesteytere. Det har blitt påpekt fra Utdanning- og
forskningsdepartementet at dette prinsippet innebærer et unntak
fra grunn-, videregående- og høyere utdanning. Likevel er
det grunn til stille spørsmål ved dette, blant annet fordi
det i noen tilfeller ikke er et klart skille mellom offentlig
og privat utdanning.
Ryssdal-utvalgets innstilling sier at «omorganisering
av de statlige institusjonene fra forvaltningsorgan til selveiende
institusjoner bringer ikke forholdet til GATS-reglene i en
annen stilling.»
En innvending til dette er om en eventuell omorganisering
av universitet og høyskoler til egne rettssubjekter likevel
vil kunne påvirke forholdet til GATS? Det er nødvendig med
en stor grad av bevissthet og innsikt i en situasjon hvor
man i Utenriksdepartementet og Utdanning- og forskningsdepartementet
arbeider med bilaterale GATS-forhandlinger .
Videre står det at «Høyere utdanning omfattes
av GATS, men på grunn av unntaket må avtalen forstås slik
at den kun omhandler det private supplerende utdanningsmarkedet».
Ryssdal-utvalgets begrunnelse for felles lovverk for statlige
og private universitet og høyskoler er at Kvalitetsreformen
og endring i finansieringssystem har medført at private og
offentlige institusjoner i større grad er like. Etter flertallets
vurdering bør de private institusjonene ikke bare supplere
det offentlige tilbudet, men fremstå som likeverdige institusjoner.
Hvis dette er tilfelle, og at de utenlandske tilbydere kan
søke støtte på lik linje med private høyere utdanningsinstitusjoner,
hvilke konsekvenser vil det ha at utenlandske institusjoner
konkurrerer om de samme midlene som de offentlige institusjonene?
I følge GATS skal utenlandske universiteter og høyskoler som
ønsker å etablere seg i Norge, i prinsippet skal gis samme
økonomiske støtte som norske statlige høyere utdanningsinstitusjoner.
Imidlertid må aktøren i samsvar med GATS´ regelverk, gå frem
på samme måte som en norsk privat tilbyder hvis den ønsker
å søke om eksamensrett og eventuelt statsstøtte.
GATS er en omfattende avtale som skal liberalisere
flere sektorer. Tatt i betraktning avtalens størrelse og betydning
er ikke GATS tilstrekkelig utredet i Ryssdal-utvalgets innstilling.
08.10.03
|
