Rasmussen vrøvler
Leder ved Hulen, Jo Rasmussen, er opptatt av å forskjønne
det nazistiske bandet Death in June, og forsøker desperat
å avnazifisere dem. Ja, han går faktisk så langt som å antyde
at vi som mener det er uklokt å la dette bandet spille på
et studentsted er de egentlige fascistene. I følge Rasmussen
driver undertegnede, og Monitor en slags kampanje, og han
skriver gjentatte steder at han ikke liker våre metoder. Monitors
rolle i denne saken har vært å legge ut en artikkel på våre
nettsider. Denne artikkelen skapte en viss interesse i media,
og vi ble derfor intervjuet en del steder. At ikke Rasmussen
liker at en debatt foregår i det offentlige rom får være hans
problem. Langt verre er det at mannen bedriver kvasipsykologisk
fortolkning av hva de nazistiske ytringene til bandet
egentlig betyr.
Death in June hyller Erns Röhm og hans SA-bøller, de hyller
90-tallets kroatiske fascister med hundrevis av liv på samvittigheten
og kaller virksomheten for frihetskamp. De stiller opp til
intervjuer i erklært nazistiske tidsskrifter som Junge
Freiheit, de forsvarer regelrette pogromer mot flyktninger,
som den i Rostock i 1992 og de forstår folk som er lei av
å være naboer med sigøynere.
At bandet garnerer alle disse ufyselige ytringene med SS-hodeskaller
og nazi-estetikk, er ikke egnet til å svekke inntrykket
av en gjeng høyreekstremister.
I Jo Rasmussens tankeverden er alle disse tingene, uavhengig
av sammenhengen de fremkommer i, bare provokasjoner som skal
få oss til å tenke, og joda, vi tenker vårt. Den viktigste
debatten siden Benjamin ble drept, kaller Rasmussen protestene
mot at Hulen lar et naziband gå på scenen. Hvorfor det? Er
det å påpeke at et utested kunne ha valgt et annet band til
å spille like viktig som hvordan vi unngår at flere femtenåringer
myrdes på grunn av hudfarge? Det er greit å ha høye tanker
om seg selv, men det får da jammen være grenser.
Å sette et band som Death in June på bergensstudentenes scene
er et hån mot ofrene for rasistisk vold og terror og det er
tragisk at de ansvarlige for elendigheten ikke ser dette,
men møter kritikken med beskyldninger om sensur av kunsten.
Tor Bach
Magasinet Monitor
Ukultur i NHHS
Seneste utgave av Studvest rettet, tradisjonen tro, skarp
kritikk mot studentene ved NHH. Fra denne markedsliberalismens
høyborg er vi selvsagt svært fornøyd med denne interesse fra
media. All PR er som kjent god PR. Tross den hyggelige oppmerksomheten
havnet morgenkaffen i vrangstrupen da jeg leste Studest-journalist
Marie Palms kommentar om sponsing i NHHS (studentforeningen
ved NHH) og Medisinerforeningen. Vantro pusset jeg Gucci-brillene
mens jeg leste artikkelen gjentatte ganger.
Palms budskap er for meg noe uklart, men kan trolig oppsummeres
som en slags protest mot «ukultur». I denne sammenheng nevnes
smøring, hemmelighold, etisk debatt, korrupsjon og NHH. Eller
«grådighetskultur» som det populært kalles.
Palm mener at studentene selv bør se behovet for og ta initiativ
til en etisk debatt om sponsing fra næringslivet. Alle sponsoravtaler
inngått mellom NHHS og næringslivet er gjort av tillitsvalgte
i NHHS. Disse er valgt ved urnevalg der alle stud.NHH har
stemmerett. For meg er dette ensbetydende med at disse tillitsvalgte
er funnet skikket til å fatte denne typen beslutninger. Enhver
antydning om at disse inngår avtaler i blinde, uten betenkeligheter
og grundig debatt, er i beste fall uvitenhet fra journalistens
side. En kan selvsagt arrangere stor debatt og påfølgende
votering hver gang en slik avtale står på agendaen. For dere
har vel beslutningsteori på Høyden også?
Palm hevder at NHHS i enkelte tilfeller inngår «avtaler
som er bedre enn hva som finnes på det åpne markedet». Jeg
vet ikke hva Palm studerer, la oss håpe det ikke er økonomi.
Journalist Palm hevder videre at avtalene «gir studentene
ved NHH en rekke gunstige tilbud og goder». For den enkelte
stud.NHH er dette materalisert gjennom en bedriftsavtale med
Netcom (kan inngås av alle på det åpne markedet), 20 prosent
rabatt på Peppes og billig øl (dels også fordi alle ny studenter
er pålagt dugnad). Jeg tror ingen her på skolen føler seg
solgt på grunn av dette. Skulle det likevel finnes noen forsmådde
må disse gjerne drikke dyrt øl på Kvarteret.
For utenforstående er det kanskje sjokkerende at NHHS blir
sponset med gratis programvare. Leverandøren er tilfeldigvis
den samme som leverer programvaren til skolens dataanlegg,
ja faktisk leverer de programvaren til de fleste datamaskiner.
Jeg fikk faktisk beskjed om å levere dette innlegg i et format
fra nevnte leverandør! Muligens påvirkes vi sterkere av disse
skumle markedskreftene på studentforeningens datamaskiner
enn på skolens. Kanskje burde vi også kansellere avtalen slik
at penger som i dag går til andre formål kan brukes til å
rydde opp i denne «korrupsjon».
Jeg ønsker kamerat Palm og alle andre interesserte hjertelig
velkommen til ekskursjonsdag her i Keynes-land. Vi lover å
stille med blåskjorter til utlån under oppholdet. Det vil
forøvrig bli servert sponset kaffe og subsidiert billig pils
(den må dere betale for). Vi sees på Norges Høyeste!
Niklas Granlund
Journalist i K7 Bulletin
Kjære Bjørn Haugstad
Vi leste med stor interesse statssekretær Bjørn Haugstads
lesebrev i Studvest forrige uke, hvor han kritiserer vår dekning
av Ryssdal-utvalgets forslag til ny lov om universiteter og
høyskoler. Overskriften var «Skulepengar på universitetet»,
og Haugstad svarer med at «det ikke finnes noe faktisk grunnlag
for oppslaget». Vi begrunner her hvorfor vi tolker flertallets
forslag som en utvanning av gratisprinsippet.
Som Haugstad påpeker er ikke gratisprinsippet lovfestet i
dag og en lovfesting vil da i utgangspunktet være en styrking
av prinsippet. Men hva er det flertallet egenlig ønsker at
skal lovfestes?
I forslaget står det at «Høyere utdanningsinstitusjoner kan
bare kreve egenbetaling fra studenter i den utstrekning virksomheten
ikke er fullfinansiert av staten...». Under presentasjonen
spesifiserte Ryssdal formuleringen med at dersom Stortinget
over statsbudsjettet ikke fullfinansierer et studium så kan
det kreves skolepenger. Med andre ord: Stortingets sammensetning
vil da avgjøre hvorvidt gratisprinsippet vil gjelde eller
ei - har vi da et prinsipp? Arne Benjaminsen i utvalgets mindretall
kalte dette «et situasjonsbestemt gratisprinsipp». Han mener
flertallsforslaget kan åpne for skolepenger. At Haugstad og
Ryssdal mener at det ikke er noen svekkelse av gratisprinsippet
aksepterer vi, men det er arrogant å avfeie Benjaminsens tolking
som uten grunn i virkeligheten.
Hadde flertallet vært så positive til gratisprinsippet som
Ryssdal og Haugstad påstår at de er, så hadde de gått inn
for mindretallets forslag som fullstendig avviser skolepenger
i offentlige universiteter og høyskoler. Når flertallet ikke
gjør dette tolker vi det som at en ønsker et svekket gratisprinsipp
og det i enkelte situasjoner kan innføres skolepenger også
ved offentlige institusjoner. Flertallet sier de har styrket
gratisprinsippet. Dette er en tolking og ikke fakta. Det mener
også FrP og Venstre, som i sine pressemeldinger avfeier flertallsforslaget,
fordi det åpner for skolepenger. Alle er altså ikke enige
i at Ryssdalutvalgets forslag er en god nok styrking av gratisprinsippet.
Noen ser faktisk på det som en svekkelse i det, fordi det
faktisk lovfester at man kan åpne for skolepenger. Her er
det artikkelen vår kommer inn.
Haugstad mener også at vi har brukt ledende spørsmål når
vi kontakter politikere om deres syn på gratisprinsippet.
At politikerne ser flertallets fremlegg som et forsøk på å
svekke gratisprinsippet må Haugstad akseptere, igjen er han
arrogant og totalt avfeier deres tolking av fremlegget. Politikerne
mener altså at en ikke må lovfeste et uklart gratisprinsipp
- det skal ikke være tvil om at høyere utdanning i Norge skal
være gratis. Et prinsipp skal være uten unntak. Vi vil ikke
at offentlig utdanning i Norge skal følge med den internasjonale
trenden som går på mer bedriftsøkonomisk styring. Vi frykter
at universiteter og høyskoler skal styres som bedrifter og
at forskning og utdanning blir taperne. I Norge har vi råd
til å opprettholde lik rett til utdanning og gratisprinsippet.
Vi synes det er synd at Ryssdal-utvalget åpner for å gå bort
fra dette.
Magnus Odéen, Rolv Christian Topdahl, Eirik Meling
Nyhetsjournalister i Studvest
Angrep på sivile må stoppes!
132 studenter og elever er drept og 2.500 skadet på skoleveien
de siste tre årene i Midtøsten, i følge Palestinsk Røde Halvmåne.
Barn og unge hindres i å tilegne seg kunnskap ved at de ikke
kommer fram til skolen på grunn av veisperringer, fordi skolen
er ødelagt av eksplosjoner, eller selvmordsbombere rammer
bussene de reiser med. For hver ungdom som fratas håpet om
en framtid, er en fredelig løsning enda lenger unna.
Det finnes regler i krig og konflikt. Disse reglene gjelder
for både Israel og de okkuperte og selvstyrte palestinske
territoriene. Hver eneste dag opplever sivilbefolkningen i
Midtøsten angrep på deres frihet, menneskerettigheter og deres
mulighet til å bygge et samfunn der man lever sammen i fred.
Livet under en okkupasjonsmakt skal være så trygt og normalt
som mulig. Studenter og elever på begge sider skal få undervisning
og mulighet til å ta eksamen uten å frykte for sitt liv på
skoleveien, i skolen eller i hjemmet.
Røde Kors Ungdom er svært bekymret for de siviles rettigheter
i Israel og i de okkuperte og selvstyrte palestinske territoriene.
Hver dag er Røde Kors, Røde Halvmåne og Røde Davidstjerne
på plass for å få fram hjelp til de som lider som følge av
konflikten, samtidig som vi hele tiden jobber for å spre kunnskap
om og respekt for reglene som gjelder for krig og konflikt.
Den jobben krever støtte fra flere.
I dag lever både israelske og palestinske ungdommer i frykt
og usikkerhet. De er preget av å leve i en hverdag som i økende
grad blir fylt med vold. Angrep på sivilbefolkning er forbudt,
enten det utføres av selvmordsbombere eller soldater. Å hindre
ungdom utdannelse er å hindre ungdom en framtid. Røde Kors
Ungdom frykter for konsekvensene når akademikere og studenter
blir angrepsmål. De direkte angrepene mot sivilbefolkningen
må opphøre umiddelbart. Studenter og skoleelever må ikke være
målgruppe for voldelige angrep. Uten kunnskap er det ingenting
å bygge en framtid på.
Unge mennesker uansett hvor i verden de befinner seg, i Jenin
eller på Jessheim, har rett til å komme seg trygt til og fra
skolen - og rett til å skaffe seg kunnskap til å bygge en
framtid.
Lars Nehru Sand
leder av Røde Kors Ungdom
08.10.03
|
