Gebyrsjokk for privatistar
Privatistar kan bli nøydde til å betale opp til 8000 kroner for å ta eksamen ved UiB. Forslaget til nye gebyrsatsar skal opp på neste møte i Universitetsstyret.

SV-studenter kjemper om plassene
Snart blir det full flyttesjau på SV-fakultetet. Det er allerede knapt om lesesalplassene, og nå skal flere studenter inn.

Den nye vinen
MacGyver, Kvarteret-utvidelse og miljøvern er sakene som vil prege valgkampen, om årets nye lister til Studentrådsvalget får viljen sin.

Slumetablering på Rådhuset
- Vi ønskjer å synleggjere situasjonen for dei 2000 huslause i Bergen, seier talskvinne Siri Helle. Saman med eit titals andre aksjonistar gjer ho seg klar til å tilbringe natta i pappesker framfor Rådhuset.

Tomt til Kunsthøgskolen
Statsbygg bekrefter at de har sluttført forhandlingene om ny tomt for Kunsthøgskolen i Møllendalsveien 61. Tomten er på cirka 14 mål og kostet 33 millioner kroner. Skolen regner med at de nåværende bygningene på eiendommen må rives og at det utlyses arkitektkonkurranse for utformingen av nybygget. Først i 2005 må selgeren av tomta avslutte sin nåværende virksomhet på tomta.

Bedre kår for funksjonshemmede
Utdanningsdepartementet har gjort en kartlegging av hvilke priser studentsamskipnadene tar for boliger til funksjonshemmede studenter. Tilbakemeldinger fra samskipnadene viser at slike boliger ikke blir priset høyere enn ordinære studentboliger, men funksjonshemmede studenter har ofte et større plassbehov og må dermed betale for en større hybel/leilighet. Departementet går inn for at husleien på studentboliger for funksjonshemmede skal ikke være høyere enn det andre studenter betaler for en hybelenhet.

Kvalitet over landegrensene
FN skal nå sikre kvaliteten i utdanningstilbudene på tvers av landegrensene. Dette skjer etter at utdanningsminister Kristin Clemet la frem et resolusjonsforslag på UNESCOs generalkonferanse i Paris som ble vedtatt, skriver Aftenposten. – Det er en omfattende internasjonal handel med utdannelse. Norge er en stor importør, så det er klart vi har en egeninteresse i at utdannelse kvalitetssikres, sier statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet, Helge Ole Bergesen.

Utenlandsstudenter utestengt
Utlendingsdirektoratet (UDI) stiller nærmest umulige krav til utenlandske studenter som ikke deltar i et utvekslingsprogram, melder Universitas. For å kunne registrere seg som student i Norge kreves det at en har en norsk bankkonto med 80.000 kroner. For at personer som oppholder seg under seks måneder i Norge kreves det et såkalt D-nummer, dette kan de ikke søke om før de kommer til landet. I august kan denne prosessen ta over seks uker. Når krever Universitets- og høyskolerådet at UDI og Utdannings- og forskningsdepartementet utvider nåløyet.

Sjokktall fra Idrettshøgskolen
94 prosent av studentene ved Norges idrettshøgskole som skulle vært ferdige med hovedfag våren 2003 ble forsinket, melder Universitas. I snitt fullfører fire av ti hovedfagsstudenter aldri. De to siste årene tok fire av ti grunnfagsstudenter for få eksamener. Skolen risikerer å tape 1,4 millioner kroner årlig i bevilgninger dersom trenden ikke snur.
- Dette er vi absolutt ikke fornøyde med. Vi akter å gjøre noe med gjennomstrømmingen, sier rektor ved Norges Idrettshøgskole, Gunnar Breivik, til avisa.

Rekordhøy arbeidsledighet
På ett år har arbeidsløsheten blant Trondheims høyt utdannede under 30 økt med 48,1 prosent, forteller Under Dusken. Ved begynnelsen av september i år var 21.176 høyt utdannede registrert som arbeidsledige hos Aetat, mot 15.142 på samme tid i 2002. Det er en økning på 46 prosent nasjonalt. For de unge med høy utdannelse i Trondheim er økningen enda større. Sammenlignet med tall fra august i fjor, er 48,1 prosent flere arbeidsløse.

Åpent møte om Ryssdal
Universitetsstyret inviterer til åpent møte onsdag 22. oktober klokken 09.30 i auditorium to på Dragefjellet om Ryssdalutvalgets innstilling. Både flertallet og mindretallet i Ryssdalutvalget blir representert, i tillegg til at universitetsledelse og tilknytningsformer vil bli sett i et internasjonalt perspektiv. Ryssdalutvalget leverte sin utredning om ny universitets- og høgskolelov til statsråd Kristin Clemet 23. september i år. Forslaget er nå ute på høring.

– Føder for sent
– Norske kvinner venter for lenge med å få barn. De bør føde når de er 22 år, sier professor Rolv Skjærven til Bergens Tidende. Mors alder har stor betydning for barnet. Bare seks av tusen norske barn født av mødre i 22-23 årsalderen dør ved fødselen. Hvis kvinnen får sitt første barn ved fylte 40 år tredobles risikoen for dødfødte barn. Blant 22-åringer fødes det fire barn av 10.000 med Downs syndrom. For 40 år gamle mødre er tallet 100. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at i 2002 hadde hver tredje norske kvinne ennå ikke fått sitt første barn ved fylte 30 år.

Dessertgenerasjonen søker kunnskap
Dobbelt så mange over 45 år søkte i år om studieplass ved norske universiteter og høyskoler som for fire år siden. Selv om det er generelt er blitt flere søkere til høyere utdanning de siste årene, er økingen utvilsomt størst blant de godt voksne, melder Dagsavisen. - At søkertallet har skutt i været de siste årene skyldes helt klart kompetansereformen, som har git alle rett til å få vurdert sin realkompetanse som utgangspunkt for å få studieplass, sier Per Olaf Aamodt ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning. Økende arbeidsledighet blir også lagt frem som årsak til at flere godt voksne setter seg på lesesalen.

Studvest for 10 år siden
Studentparlamentet vedtok tirsdag kveld å seie nei til innføring av tregongersregelen på fleire fakultet ved Universitetet i Bergen. Denne regelen vil truleg innebere at studentar berre kan gå opp til same eksamen tre gonger. Ei slik ordning er i idag i bruk på medisinsk, odontologisk og matematisk-naturvitenskaplig fakultet. I løpet av hausten vil det bli vurdert om tregongersregelen skal utvidast til å gjelde heile universitetet.

(Fra artikkelen «- Nei til tregongsregelen!», Studvest nr. 10, 12. september 1993)

Studvest for 25 år siden
Dei intellektuelle - 9. stinkande kategori eller viktige i bygginga av sosialismen? Firerbanden hadde eit anna syn på dei intellektuelle enn Mao og Kina har. Dei kalla dei intellektuelle for «den 9. stinkande kategori» Utrykket set dei intellektuelle i bås med dei reaksjonære (som kinesarane deler inn i åtte «stinkande» grupper). Dei såg på lærarane som fiendar av elevane, og studentane som fiendar av arbeidarane. Mot dette ser kinesarane på dei intellektuelle som åndsarbeidarar som må oppsedast i den proletariske politikken og produksjonen.

(Frå artikkelserien «Utdanning i Kina», Studvest nr. 13, september 1978)

Studvest
følger saken:

Kvalitets-
reformen

Siste artikkel:
20. august 2003
Antall artikler: 36

Lånekassen

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 11