Studentene i Bergen bruker mye mindre av studielånet på
fritid, fest og kino enn studenter i Oslo og Trondheim.
Det viser en undersøkelse MMI har gjort for Postbanken.
Mens henholdsvis 30 og 77 prosent av studentene i Oslo og
Trondheim bruker lånet til fritidsaktiviteter, svarer bare
11 prosent av bergensstudentene at lånet går med til slik
moro. Samtidig er studentene i vestlandshovedstaden flinkest
til å sette lånet på sparekonto.
| |
Hvordan få studie- lånet til å strekke til:
|
• Lag budsjett og før regnskap. På denne måten
får du god oversikt over hva du bruker penger
på.
• Terskelen inn i boligmarkedet er høy, ikke
minst for de som skal inn i markedet for første
gang. Egenkapital er ikke bare viktig, men helt
nødvendig for å kunne kjøpe egen bolig. Boligsparing
for ungdom (BSU) er en bra mulighet til å starte
egenkapitaloppbyggingen tidlig, og samtidig
oppnå en hyggelig skattefordel og en god innskuddsrente.
• Tenk over hva du bruker penger på. Det er
lett å se hva de store utgiftene som husleie
og forsikring går til. Men, hva med alle de
småpengene som bare «forsvinner»?
• Strøm og telefon (fast, mobil og Internett)
er betydelige utgiftsposter i hverdagen. Konkurransen
mellom leverandørene er knallhard, og det er
penger å tjene på å velge de som tilbyr de rimeligste
tjenestene.
• Det er viktig å ha en buffer - penger i
reserve – til uforutsette utgifter – hvis for
eksempel vaskemaskinen skulle ryke.
Kilde: Postbanken
|
|
– Mest ambisiøse?
– Dette var utrolig interessant, utbryter Runar Døving ved
Statens institutt for forbruksforskning. Han aner ikke hvorfor
undersøkelsen kan vise så store forskjeller.
– Det er umulig å si hvorfor det er slik, og det er vanskelig
å gjette. Hvis det ikke er andre variabler som spiller inn,
ender man opp med kulturforskjeller, sier Døving. Studentene
i Bergen har ikke større inntekter enn sine likesinnede
i Oslo og Trondheim. Det er heller ikke flere i regnbyen
som bor hjemme hos foreldrene. Dette ser ikke ut til å forklare
forskjellene i bruk av lånet.
– Kanskje det må ha noe med bergensmentaliteten å gjøre?
Betyr dette at bergenske studenter er mest ambisiøse? undrer
Døving.
Setter penger til side
Det er færrest i Bergen som bruker opp lånet månedlig. Mens
36 prosent av bergensstudentene tømmer kontoen før neste
utbetaling, ser godt over 50 prosent i Oslo og Trondheim
bunnen av sparegrisen hver måned. Er det penger igjen, velger
de fleste i Bergen å «spare generelt», mens flere i de andre
byene sparer til bolig, forbruk eller TV og stereoanlegg.
Ellen Dokk Holm, forbrukerøkonom i Postbanken, vet ikke
hvorfor det er så store forskjeller. Hun fremhever imidlertid
vestlendingers iver etter å sette penger til side.
– På sørvestlandet er folk generelt langt mer forsiktig
med pengebruken, og de er langt bedre til å spare. Det har
vi også sett i andre undersøkelser. Kanskje er det denne
nøkterne kulturen som slår inn her, sier Dokk Holm. Hun
synes det er positivt at studentene klarer å spare.
Låner til mat og bolig
I undersøkelsen har MMI intervjuet studenter ved universitetene
i Bergen og Oslo, Norges Handelshøyskole, BI i Oslo og NTNU
i Trondheim. Det er litt færre som tar opp lån i Bergen
enn i de andre byene. Mesteparten av lånet går med til mat
og husrom. I Bergen bruker 80 prosent av studentene lånet
til å betale husleie eller boliglån, mens 71 prosent bruker
lånekassens penger til mat. Dette er omtrent det samme som
i Oslo og Trondheim. Ni av ti studenter har tatt opp studielån.
– Kjenner seg ikke igjen
– Ingenting blir igjen av studielånet. Kameratgjengen
kjenner seg ikke igjen i tallene som fremstiller bergensstudentene
som flittige sparere.
|
 |
BRUKER OPP ALT. Olav Larsen (f.v), Even Smith Wergeland,
Ole Wig og Kim Thunheim kjenner seg ikke igjen i resultatene
fra MMI undersøkelsen. – Vi har ingen problemer med
å bruke opp studielånet, sier Larsen.
|
– Det er en grunn til at vi sitter her, sier Kim Thunheim.
Sampolstudenten ser ned på det halvtomme pilsglasset til
35 kroner. Rundt bordet på Brød og Vin er det full enighet
denne tirsdagskvelden. Pengene fra Lånekassen strekker ikke
til. Tre av fem har deltidsjobb. Ingen hadde klart seg uten
sommerjobb – og ingen sparer.
– Jeg tror ikke bergensstudentene er så veldig mye mer annerledes
enn andre studenter, mener Marius Årthun.
Legger av penger
Ikke alle er enige med de fem guttene.
– Alle synes vel det er bra å spare? spør Mari Strand. Hun
og venninnen Karina Olsen har gjerne litt igjen av studielånet
hver måned. Karina og Mari sitter på kantinen på Realfagsbygget.
Restene av den medbrakte matpakken, et beger yoghurt og
noen mandariner deler plass på bordet med diverse notater
og bøker.
– Jeg har alltid vært gjerrig, slår Karina fast. Hun prøver
å legge av 1000 kroner i måneden mens Mari nesten bruker
sitt opp. Pengene de ikke bruker, sparer de.
– Jeg setter dem inn på en sparekonto. Der kan de stå og
forrente seg slik at jeg kan betale ned på lånet senere,
forteller Karina. Mat og husleie spiser opp mesteparten
av lånet, men det blir nå litt til det sosiale også.
– Jeg skjønner ikke helt at vi i Bergen bruker mindre på
fritidsaktiviteter. Vi og vennene våre tar oss i hvert fall
råd til å ha det gøy, sier Mari.
– Kanskje de bruker mer penger på vås i Oslo og Trondheim?
lurer Karina.
05.11.03
