Ukjente karakterkrav
Både studenter og ansatte
ved Universitetet i Bergen
er usikre på hvordan de
nye bokstavkarakterene
skal bli gitt. Først 10. november
ble det gitt retningslinjer
for karaktergivning
fra ledelsen ved
universitetet.
Tekst: Marie Palm, Øyvind Lefdal Eidsvik
og Vemund Jensen
Foto: Henrik Omtvedt Jenssen
|
 |
ABC FOR VIDEREKOMNE. Viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, Leiv K. Sydnes, tegner og forklarer hvordan en normalfordeling
av bokstavkarakterer fungerer grafisk sett. |
Universitetsrektorene sendte ut et
skriv til alle fakultetetene 10. november.
Det tar opp en felles forståelse
av det nye karaktersystemet.
– Det er ille at retningslinjer for
karaktergivning kommer et halvt år
etter at reformen ble innført, mener
Gunnar Soleim, kontorsjef ved
Institutt for informasjonsvitenskap
(IFI).
Viserektor for utdanning, Leiv K.
Sydnes, innrømmer at det første
brevet med retningslinjer fra ledelsen
ved UiB, først ble sendt 10. november.
Men han sier at debatten
rundt karaktersettingen har pågått i
lang tid.
– Jeg har vanskelig for å forstå
at det er mulig å ha vært fullstendig
uinformert om bruken av det nye
karaktersystemet, sier viserektoren.
Universitetene ønsker å få en
statistisk fordeling av karakterene,
basert på et landsgjennomsnitt, en
såkalt normalfordeling av karakterene.
For å få til dette, skal det opprettes
nasjonale fagkomiteer med representanter
fra alle universitetene.
|
BOKSTAVKARAKTERER
|
| |
Det nye karaktersystemet med
bokstavkarakterer ble innført
første juli 2003. Over tid skal karakterene
på alle fag med normalt
opptak bli jevnt fordelt, en såkalt
normalfordeling. Universitetene
og høgskolene ønsker en slik
variasjon:
A - 10%
B - 25%
C - 30%
D - 25%
E - 10%
Her er kravene som blir stilt:
A - Fremragende prestasjon som
klart utmerker seg. Viser stor
grad av selvstendighet.
B - Meget god prestasjon som
ligger over gjennomsnittet. Viser
evne til selvstendighet.
C - Gjennomsnittlig prestasjon
som er tilfredsstillende på de
fleste områder.
D - Prestasjon under gjennomsnittet,
med en del vesentlige
mangler.
E - Prestasjon som tilfredsstiller
minimumskravene, men heller
ikke mer.
F - Prestasjon som ikke tilfredsstiller
minimumskravene (stryk).'
Kilde:
Universitets- og høgskolerådet
|
|
UKJENT BREV
Arne Helgersen er studentrepresentant
i både fakultetsstyret, instituttrådet
ved informasjonsvitenskap
og i studentutvalget ved SV-fakultetet.
Han forteller at skrivet fra universitetsledelen
ikke har vært oppe i
noen av utvalgene.
Informasjonen i denne saken
har vært nærmest fraværende, hevder
Helgersen.
På UiB sine nettsider for studentene
ligger det ingen informasjon
om hvordan de nye karakterene vil
settes. På lavere grad går universitetene
i sitt skriv inn for å benytte
normalfordeling i karaktergivningen,
mens det fortsatt er uklart hvordan
karakterene skal settes på høyere
grad og opptaksregulerte studier. Det
har blitt gitt enkle råd om karaktersettingen
fra Universitet- og høgskolerådet,
men det har ikke blitt
lagt noen direkte føringer fra departementet.
– Meningen har hele tiden vært
at fagmiljøene selv skulle videreutvikle
retningslinjene, sier viserektor
for utdanning, Leiv K. Sydnes.
Flere fag, både åpne og lukkede,
har allerede gitt sensur, uten at retningslinjene
var kjent.
Det har ikke lykkes Studvest å få
tak i andre enn Sydnes fra universitetsledelsen
for kommentarer i denne
saken.
Adjektivene bestemmer
Hva er en A og hva er en B?
- Se på adjektivene, sier
Leiv K. Sydnes, viserektor
for utdanning ved
Universitetet i Bergen.
Adjektivene som beskriver bokstavkarakterene
går fra «fremragende prestasjon
» om A til «tilfredsstiller minimumskravene,
men heller ikke mer»
om E. Over tid skal hver tredje student
få karakterene A eller B.
– Før var karakterskalaene på de
ulike fakultetene helt forskjellige. Nå
blir beskrivelsen av karakterene det
viktigste å gå ut i fra, mener Sydnes.
Spredningen innenfor fakultetene
ved UiB var stor, men enda større for
landet som helhet.
– NHH brukte en skala med ni
tall, NTNU brukte bokstaver og andre
skoler desimaltall. Nå er det mye lettere
å sammenligne karakterer. Det er i
alles interesse å ha likest mulig karakterer,
sier Bjørn Haugstad, statssekretær
i Utdanningsdepartementet.
– HULL I HODET
Hvordan bokstavene skal bestemmes,
har derimot ikke en fast prosedyre. De
fleste fag fordeler karakterene nært
opptil en normalkurve. Andre fag, slik
som realfaget perspektiver på fysikk,
gir studentene enestående gode karakterer.
Så gode, at om nivået holder
seg også i år, vil 80 av de 93 studentene
få A.
– Å gi statistisk fordelte karakterer
vil være hull i hodet, mener Egil
Lillestøl ved Fysisk institutt.
– Det er meningsløst å gi flinke
studenter dårligere karakterer enn hva
de fikk i 2001. Skal vi gi statistisk
korrekte karakterer, slik at bare ti prosent
får A, blir det kaos, sier Lillestøl.
Fysisk institutt har kommet frem
til at karakterene skal settes på
samme måte som før, og ikke etter en
normalfordelt skala.
– Slik karaktersetting blir over
mitt lik, avslutter professor Lillestøl.
|
