Karakterkaos på jussen
For to uker siden gikk juridisk fakultet ut i
media og skrøt av den lave strykprosenten på
jussen etter innføringen av Kvalitetsreformen.
Etter å ha lagt om fra få og omfangsrike avdelingseksamener
til flere og mindre omfattende
kurseksamener, fikk man en strykprosent på
null i kurset i erstatningsrett. I det andre kurset
hvor sensuren nå foreligger, var strykprosenten
lave 4,4 prosent.
Dette er vel og bra. En viktig del av
Kvalitetsreformen var jo progresjon og vekttallsproduksjon,
noe juridisk fakultet nå til de
grader viser at de kan få til. Men dette er bare
en side av saken. Den øvrige karakterfordelingen
har ikke fakultetet flagget like høyt.
Prosentfordelingen på erstatningsrettskurset var
følgende: A: 4,2 B: 17,8 C: 47,5 D: 27,1 E: 3,4. I
kurset i kontraktsrett var fordelingen slik: A: 1,8
B: 8,8 C: 44,2 D:32,7 E: 8
Man ser altså at svært få får toppkarakteren
A, noen flere sfår B, mens karakteren i midten
omfatter en stor, grå masse på nesten halvparten
av studentene. Dette er svært uheldig.
Arbeidsgivere og jusstudenter har vært vant til
en ekstremt finmasket skala, og man fryktet den
store overgangen til en femtrinnsskala. Særlig
har arbeidsgiverne uttrykt sin misnøye med at
det etter karakterreformen blir mye vanskeligere
å skille kandidatene fra hverandre. Når det nå
viser seg at denne skalaen heller ikke blir brukt i
ytterkantene forsterker dette de negative konsekvensene
av en mindre gradert skala.
Nasjonalt fakultetsmøte for de juridiske fakultetene
vedtok i vår at det skulle utarbeides
felles nasjonale, kvalitative krav til de enkelte
karaktertrinn. Det ble delegert dekanene ved fakultetene
i Oslo, Bergen og Tromsø å utarbeide
verbale beskrivelser til de enkelte bokstavene,
med det utgangspunkt at den tradisjonelle
grensen mellom laud og haud skulle bestå, og at
skillet gikk mellom B og C. For å sikre at karakterskalaen
også skulle bli brukt i toppen, ble det
endelig bestemt at man over tid skal gi om lag
10 prosent av kandidatene toppkarakteren A.
Nå ser man som sagt at 1,8 og 4,2 prosent
av kandidatene hittil har fått A. Laudprosenten
på de to kursene var på 10,6 og 22 prosent, noe
som er noenlunde sammenfallende med resultatene
før reformen. I den andre enden av
skalaen ser man at svært få kandidater blir stående
med laveste ståkarakter. På de to eksamenene
avholdt til nå har drøye fem prosent av
studentene fått en E.
Hvorfor er det så slik at man ikke bruker
hele skalaen, men får en enorm samling av kandidater
på midten? Hvorfor blir toppkarakteren
nesten ikke gitt, til tross for en klar anmodning
om dette i retningslinjene for sensuren?
Kvalitetsreformen skulle vel bedre resultatene
for kandidater på alle nivåer?
Det er mye som tyder på at de studentene
som nå har vært oppe til de enkelte kurseksamenene
har blitt vurdert som om de har fullført
den avdeling som faget tidligere hørte til. Det
vil si at de som tok kurset i kontraktsrett II, som
har studert juss i to år og sju måneder, har blitt
vurdert som om de har fullført gamle 3. avdeling
og vært på jussen i fire år. Og det er i så fall
en særdeles uholdbar situasjon.
Forutsetningen må etter mitt skjønn være at
kandidatene skal vurderes etter hvilke forutsetninger
de har. Det betyr at man ved sensuren
må ta hensyn til hvor lenge studentene har
studert juss, hvilket pensum de har, hvilken tid
de har hatt til rådighet på det enkelte kurs og så
videre.
Jeg håper likevel at verken studentene eller
juridisk fakultet vil sitte på gjerdet å se an utviklingen
videre. Jeg ber om at fakultetsledelsen
vil svare meg på hvilken vurdering som er lagt
til grunn ved sensuren på disse to kursene. Og
dersom det er slik jeg antyder, at man blir sensurert
som om man har fullført etter det gamle
avdelingssystemet, vil jeg på det sterkeste oppfordre
studentene å klage på sensuren på formelt
grunnlag. Etter min mening bør fakultetet i
et slikt tilfelle snarest endre denne uheldige
praksisen, og samtidig gi kursene erstatningsrett
og kontraktsrett II en ny og rettferdig sensur.
ROGER SPORSHEIM
STUDENTREPRESENTANT I DET NASJONALE
BOKSTAVKARAKTERUTVALGET FOR
JURIDISKE FAG.
(INNLEGGET ER KORTA NED, RED.)
Studentorganisasjonar utan magemål
Norsk Studentunion og Studentenes
Landsforbund har i sin kritikk av årets statsbudsjett
skote ballen langt over mål. Sistnemnde
langt høgare enn fyrstnemnde. Trass i gjennomslag
for sine viktigaste krav, nemleg finansiering
av «Kvalitetsreforma» og ei historisk auke av
budsjettet til høgare utdanning, sit kritikken
likevel laust. Studentorganisasjonane manglar
fullstendig magemål. I staden for å kritisera utdanningsministeren
for dårleg arbeid, bør dei
senda roser i takksemd for god kjemping for finansiering
av høgare utdanning i ei tid der
måtehald er einaste medisin for å få fart på
norsk økonomi.
Høgare utdanning i statsbudsjettet har fått
ein auke på over åtte prosent samanlikna med
saldert budsjett for 2003. 517 millionar kroner er
nye til finansiering av «Kvalitetsreforma». I tillegg
aukar budsjettet for høgare utdanningsinstitusjonar
med 200 millionar kroner.
Løyvingane til utvikling og forsking aukar med
meir enn 1,1 milliardar kroner.
Altså: Ein svært god jobb av utdannings- og
forskingsminister Kristin Clemet.
Likevel var ikkje auken nok til å dekka alle
nye løyvingslovnader, samstundes som ein bevarte
alle eksisterande ordningar. Dette måtte
ein finna ei løysing på.
I år vart løysinga å endra studiefinansieringa.
40 prosent av lånet kan konverterast til
stipend etter bestått eksamen. For 2003 er ordninga
at 25 prosent av lånet automatisk vert
konvertert til stipend, medan 15 prosent er avhengig
av bestått eksamen. Denne endringa
medfører innsparingar på 133 millionar kroner.
Den nye ordninga råker ingen av dei særordningane
som ligg i studiefinansieringa. Det
vil seie at studentar som vert forsinka grunna
fødsel, sjukdom eller funksjonshemming, ikkje
får avkorting i sin stipenddel. Avkortinga gjeld
kun dei studentar som studerer på vanlege vilkår.
Studentane får også moglegheit til å dekka
inn etterslep i eksamenar ved å ta eksamenane
opp att, eller ved å ta nye vekttal. Dette kan
gjerast innan åtte år etter at konvertering skulle
skjedd. Altså har studentar god tid til å ta att
tapte studiepoeng, og til å få full konvertering.
Å gjennomføra studia på normert tid er eit
krav studentar må avfinna seg med. Det skulle
berre mangla. Det kan ikkje vera staten si oppgåve
å finansiera livsopphaldet til personar som,
utan grunn, ikkje produserer det studiestipendet
skal finansiera.
Likevel finn altså studentorganisasjonane
det for godt å svinga pisken. Kan dei finna ein
betre plass å kutta i eksisterande ordningar?
Studentorganisasjonane har vist at evne til
slik heilskapstenking er mangelvare. Diverre. For
studentane treng organisasjonar som på ein
seriøs måte kan framføra krav og nye idear for å
betre studenttilværet. Også i eit privilegert land
som Noreg.
TORSTEIN FJELDET LUNDE
FORMANN, HØYRES
STUDENTERFORENING I BERGEN
(INNLEGGET ER KORTA NED, RED.)
26.11.03
|
