 En
studenfestivalsk gjennomgang
Finnes det en tradisjon og historie for studentfestivaler
på Høyden? spør hovedfagsstudent i administrasjons-
og organisasjonsvitenskap og tidligere pr-medarbeider i FeBer,
Erik Sandquist.
Når ideen til en ny studentfestival nå
dukker opp (jf. Studvest 21. januar 2004) er det på
sin plass å spørre seg om nettopp dette.
I Bergen så vi det første tegnet til en studentfestival
da Studentrevyen ble avholdt i 1946. Revyen holdt det gående
til ut på 60-tallet. Den er noe av bakgrunnen for det
som ble UKEN 1980. UKEN ble arrangert av studenter ved NHH,
og har frem til i dag blitt arrangert i vårsemesteret
i partallsår.
Et ønske om en felles studentfestival under UKEN-paraplyen
blusset opp igjen da de hadde fått Kvarteret på
føttene i 1995. Våren 1996 samarbeidet studentene
ved NHH og Kvarteret om å arrangere studentfestival.
Samarbeidet ble kort. Erfaringene fra UKEN-96 skulle føre
til et større og mer integrert samarbeid rundt UKEN-98,
men av prinsipielle grunner strandet dette prosjektet. UKEN-98
ble igjen et rent NHH-arrangement.
Erfaringene fra UKEN-96 og arbeidet med UKEN-98 hadde skapt
grobunn for en visjon, og høsten 1997 ble det arrangert
en pilotfestival, «I Høyden». Festivalen
var et samarbeid mellom Kvarteret og Hulen. «I Høyden»
oppfattet seg selv som et pilotprosjekt for en kommende festival
som skulle arrangeres med utgangspunkt i de to institusjonene
i oddetallsår. «I Høyden 97» ble
et vellykket arrangement som er relativt godt dokumentert
i ulike arkiver på Kvarteret. Festivalen hadde hovedfokus
på musikk, men den hadde også innslag av foredrag,
teater og film på Kvarteret og Hulen fra 8. til 19.
oktober 1997.
Med intensjonen fra «I Høyden 97», et
ønske fra Kulturstyret og stiftelseskapital fra en
50-årsjubilerende samskipnad ble Studentfestivalen i
Bergen stiftet den 23. april 1998 av SiB. Festivalen fikk
navnet FeBer, Festival Bergen, og ble for første gang
arrangert høsten 1999. FeBer var organisert som en
stiftelse med et representantskap som øverste organ.
Den daglige driften av organisasjonen og gjennomføringen
av festivalen ble overlatt til et valgt styre på sju
personer.
Som festival var FeBer en paraply som samlet det som skjedde
i studentmiljøet i Bergen i et eget program. Styret
arrangerte selv kun noen få av festivalenes rundt 100
arrangementer som ble avholdt fra 6. til 17. oktober 1999.
PR-budsjettet utgjorde den klart største delen av festivalens
økonomi. Programmet ble, med unntak av en egen festivalavis,
plakater og flyers, i hovedsak annonsert og omtalt i studentmedier.
Selv om programmet kom sent ut, var festivalen utad en suksess
med god oppslutning på arrangementer og til dels god
spredning i programtilbud og lokalisering. FeBer 99 kunne
blitt en god start på en tradisjon med studentfestivaler
for og av alle studenter i Bergen. Men slik skulle det ikke
gå.
Da FeBer 99 var over forsvant alle som hadde vært i
ledende stillinger. Det ble ikke en gang ryddet ut av kontoret.
Det var derfor en uoversiktlig situasjon som ventet det nye
styret som skulle begynne arbeidet med FeBer 01. Det skulle
vise seg å bli vanskelig å skaffe folk, og lenge
var det bare en person i styret. Styret hadde liten eller
ingen grad av overlapping med det avtroppende styret fra 1999.
Den økonomisk og administrative situasjonen var lite
oversiktelig både for styret og et representantskap
som i stadig mindre grad klarte å fungere som et kompetanse-
og bindeledd i festivalen.
Høsten 2001 ble den andre og siste FeBer festivalen
arrangert. FeBer 01 varte i 4 dager fra 10. til 13. oktober
og besto i hovedsak av en plakat som samlet det som skjedde
på Hulen og Kvarteret til et festivalprogram. Det ble
aldri avholdt noen oppsummerende møter eller forsøkt
valgt et nytt styre. I februar 2002 ble det på initiativ
fra Kvarteret avholdt et representantskapsmøte der
det ble vedtatt å legge ned festivalen dersom det ikke
lot seg gjøre å finne et nytt styre. Da dette
ikke lyktes, ble festivalen formelt lagt ned 23. mai 2002.
Stiftelseskapitalen på 50.000 var da brukt opp til drift.
Hvorfor lykkes det ikke festivalen å bygge videre på
den gode starten fra 1999? Svaret på dette ligger i
overgangen mellom stiftelsen av FeBer til arbeidet med den
første festivalen. Her forsvant de fleste initiativtakerne
og nye personer kom inn i alle ledd. Dette gjentar seg flere
ganger i festivalens korte historie. I utgangspunktet skulle
representantskapet fungere som et kompetanse- og bindeledd
mellom medlemsorganisasjonen i representantskapet og styret.
I praksis var det vanskelig å skape kontinuitet i hvem
som fungerte som representanter og det var en utfordring i
seg selv å avholde vedtaksdyktige møter. Siden
intensjonen fra stifterne og initiativtakerne ikke ble overført
til de nye representantskapsmedlemmene må det ha vært
vanskelig å skape en eier- og fellesskapsfølelse
til festivalen. I praksis ble mange prinsipielle og organisasjonsmessige
diskusjoner ført utenfor representantskapet og overlatt
til styret og de ulike arrangørene som skulle ha sine
arrangementer med i festivalparaplyene. Mangelen på
kontinuitet mellom styrene i FeBer førte til liten
eller ingen læring i organisasjonen. Uten identitet
i studentmiljøene døde FeBer-initiativet i praksis
ut før den første festivalen var arrangert.
En ny studentfestival må først og fremst kunne
svare på hvorfor Bergen trenger en slik festival. Hva
skal den bidra med, og hvor skal den plassere seg i studentmiljøet
og mellom de allerede eksisterende festivalene? I dag er det
i de aller fleste sammenhenger studenter som står bak,
eller er medvirkende i, Bergens frivillige kulturliv. Kanskje
er det ikke bruk for en festival, men heller en høyning
av status og markedsføring av den betydningen studentene
i Bergen har for byens kulturliv? Jeg ønsker initiativtakerene
til den nye studentfestivalen lykke til både med planleggingen
og legitimering av en ny studentfestival
28.01.04
|
