Etterlysning fra Foreningen
av
Maktesløse Givere
Vil verdens rikeste og mest-forbrukende person være
vennlig å melde seg. Vi ønsker å gjøre
deg oppmerksom på det enorme ansvaret som hviler på
deg.
Foreningen av Maktesløse Givere (FMG) er en sammenslutning
av studenter, offentlig ansatte, privat ansatte, organisasjons-
og næringslivstopper og bedriftseiere som alle, til
tross for våre forskjeller, har sett den skrikende nøden
og urettferdigheten i verden. Mange mennesker dør på
grunn av fattigdom og mangel på beskyttelse og elementære
helsetjenester. Blant dem er mange barn. Mye av denne fattigdommen
og nøden kunne vært avskaffet dersom bare bistandsorganisasjonene
hadde hatt penger til å yte mer hjelp. Disse pengene
finnes, vi – medlemmer av FMG – har dem og vil
så gjerne gi dem der de trengs. Men vi er alle forhindret.
Studentene blant oss synes det er urimelig at de som har
aller minst å rutte med, og som attpå til må
låne til livets opphold, skal gi før de med arbeidsinntekt
gjør det. Blant de yrkesaktive har de offentlig ansatte
et sterkt ønske om å dele, men først når
de bedre betalte i næringslivet gjør det. Disse
er i sin tur fullt klar over at de bør hjelpe de fattigste,
men de kan ikke la de høyt gasjerte sjefene sine løpe
unna sitt ansvar og holder derfor igjen inntil videre. Organisasjons-
og næringslivstoppene ser sitt ansvar, men ønsker
at de virkelig bemidlede – bedriftseierne og aksjemagnatene
– skal være med å dra lasset. Men de norske
kapitaleierne mener de bare er for småkårsfolk
å regne, sammenlignet med kapitaleiere i andre land
og avventer derfor.
Problemet er ført helt til topps i FMG og den internasjonale
moderorganisasjonen Powerless Donators` Association, uten
at vi har kunnet finne en løsning. Derfor henvender
vi oss til deg, du som har den største formuen og det
høyeste luksusforbruket i verden. Du som har så
mye, åpne pengesekken for bistandsorganisasjoner som
kan lindre nød og avskaffe fattigdom. Da gjør
du det også mulig for verdens nest rikeste å gjøre
det samme, og så kan den tredje i rekken følge
på, deretter den fjerde og den femte – hele veien
ned til våre fattigste medlemmer, studentene, som tross
alt er en himmel rikere enn de virkelig fattige i verden.
SIVERT STRAUME
FMG
PAX AMERICA
Det som fascinerer med meg med Torstein Lunde, venner av
Amerika og andre såkalte USA-elskere er deres totale
mangel på forståelse av de kritiske tingene som
foregår i det amerikanske samfunnet. Lunde påpeker
i sitt innlegg i forrige Studvest hvordan USA inneholder mange
subkulturer og et stort mangfold av ulike kulturer. Der er
jeg faktisk helt enig med ham. Både jeg og flere andre
er store fans av amerikanske forfattere, filmer, musikk og
mye annet. Hadde det ikke vært for USA mener jeg faktisk
at verden hadde vært litt gråere. Vi har sikkert
mye å takke USA for, men hva det har med de siste årenes
harde kritikk mot USA forstår jeg jammen ikke. Det virker
som Lunde og hans meningsfeller sliter med å se noe
som helst kritisk med USA overhodet. Det virker som om USA
for noen er blitt en religiøs retning, og uansett hva
de gjør så er det riktig. Det minner meg mye
om hvordan enkelte Israel-venner ser på Sharon sin terror
som berettiget etter Bibelen. Bush har de siste årene
innført en standard på politikk som er så
langt til høyre at han får FrP til å se
ut som SV. Lover som gjør det mulig å invadere
andre land hvis de vil utlevere amerikanere til den internasjonale
straffedomstolen samt lover som gjør det mulig for
amerikanske myndigheter fritt til å operere i alle land
i verden uten landenes myndighet eller viten er vedtatt. Fangene
på Cuba som sitter der under uverdige forhold uten lov
og dom. Jeg kunne tenke meg å spørre Lunde om
det er galt å kritisere dette eller har Høyre
plutselig bare forandret sitt syn på rettssikkerhet.
Når Bush i tillegg ser ut til å ikke bry seg om
Kyoto eller noen som helst annen miljøavtale må
man begynne å rope et meget høyt varsko. Frihandel
er jo noe høyrefolk er så glad i. Bush også,
så lenge det ikke går utover amerikanske interesser.
Noe man fort kunne se når WTO måtte sette en effektiv
stopper for Bush sitt forsøk på å sette
opp ståltollen.
Listen kunne vært meget lang, men jeg skal stoppe her.
Mens president Clinton gjorde sitt for å åpne
USA for verden har Bush gjort sitt for at USA skal få
lov til å gjøre akkurat som de vil. Krig skal
man kunne få lov å gå til selv om det gjelder
å lyve for sine allierte. Collin Powell løy i
FN. Etter snart et år er det ikke funnet et masseødeleggelsesvåpen
i Irak. Det jeg savner er at USA begynner å ta opp ideene
sine fra deres fantastiske grunnlov. Skulle ønske at
Lunde og hans meningsfeller kunne begynne å diskutere
sakene som ligger til grunn i stedet for å hamre løs
på folk som anti-amerikanere . Det er politikkens innhold,
ikke det amerikanske samfunnet man kritiserer. I likhet med
at jeg mener jeg har rett til å kritisere Sharon sin
terror uten å bli kalt antisemitt av den grunn. Slik
form for argumentasjonsteknikk eller rettere sagt hersketeknikk
er ikke annet en et skalkeskjul for deres frykt for måtte
svare for kritikken som ligger der. Michael More gjør
det, men etter Lunde sine meninger er vel han antiamerikansk
også. USA er et land som alle andre land som må
følge de spilleregler og lover som gjelder. USA er
et land ikke en religion. Er du enig i det, Lunde?
TROND WATHNE TVEITEN
MEDLEM AV INTERNASJONALT UTVALG I UNGE VENSTRE
Erfaringsproblematikk
Det er et ordtak som sier at har man først lært
seg å sykle, så glemmer man det aldri. Sammenligner
man dette med den erfaring som foregår på det
politiske plan, og innen den imperialistiske mentalitet som
dominerer innenfor den vestlig orienterte arena - og som gang
på gang utøves uten at man tar til etterretning
at det er gjennom erfaring og atter erfaring at man sakte
men sikkert lærer av de feil man utøvde i går
- så forblir man erfaringssløs, og det hele gjentar
seg i uvitenhet og dårskap (eller skal vi si det som
det er - direkte galskap). Selv et lite barn begriper dette
uten videre vanskeligheter og tar således innover seg
de fordelene man gjør seg gjennom å lære
gjennom erfaring. Kanskje det er derfor man vil oppleve det
om og om igjen. Kanskje denne ideen om repetisjon har smittet
over på hvordan man skaffer seg erfaringer. Har man
erfart noe - så vil man erfare det samme igjen og igjen.
Bare så synd at det innen «visse kretser»
undergraver betydningen av erfaring, og samtidig undergraver
enhver erfaring i det hele tatt. (les: globalimperialismens
diktatur). Gjør man ting om igjen er det som om tiden
(fortidens problematikk) står stille. Men tiden går
selv om det ikke ser slik ut. For Dante var denne gjentakelsen
et bilde på Helvete. Det å gjøre fortida
én gang til er hva man drømmer om i krigsimperialismens
stadig oppadgående krigshysteri. Bare så synd
at selv om det i praksis er mulig, er det faktisk prinsipielt
erfaringsmessig umulig. Med fortsatt håp om en fredelig
«fordelingsfremtid» for oss alle på denne
– vår felles jord.
WILLY BJØRNDAL
28.01.04
|
