Ansvarleg redaktør:
|
|
|||||||||||||||
– Det er 5,8 grader celsius i vannet, sier Andreas med andakt i ansiktet. Lufttempraturen er på seks grader. De andre står og småtripper for å holde kroppstemperaturen oppe før de stuper i vannet. Med seg til kaia har de to lig- geunderlag til å stå på, fire håndklær og en stor kopp kaffe som de deler. – UTROLIG DEILIG! De tar en siste sipp av kaffen før de tar av seg skoene og stiller seg på liggeunderlaget. Nesten rituelt tar de av seg klærne. Ingen av dem snakker. Så går de ned til vannkanten og stuper uti. – Ooh! utbryter Per idet han får hodet over vannet. De fire kameratene tar noen svømmetak innover, før de klatrer opp igjen. Oppe på land begynner de å hoppe rundt på lig- geunderlaget. – Dette er mellomfasen. Huden er iskald og sakte begynner varmen å spre seg ut fra beinmargen, forklarer Asbjørn. – Det gjelder å kontrollere smerten, sier Per. Han er fyllesyk idag og hevder at et iskaldt sjøbad er den beste kuren mot fyllesyke. – Dette var utrolig deilig. Man kjenner blodet pumpe idet man kom- mer opp, forteller Erlend. Nå gjelder det å få på seg klærne, fort, fort. INGEN GUTTETING
Det hele startet i et kollektiv i Sandviken i september ifjor da Asbjørn satte opp en badeliste på kjøleskapet. Idag er det åtte navn på lista, deriblant to jenter. Minst en gang i uka samles gjengen for å ta et bad. Hvert bad krysses høytidelig av på listen. – Vi tror nå det er litt sunt. Ingen av oss har vært syke siden vi begynte, forteller guttene. Asbjørn mener at det handler om å nyte følelsen når man kommer opp. – Det er ikke en sånn macho-ting, påstår han. – Jeg tror man må prøve å bade for å forstå det, mener Eivind.
28.01.04
|
|
|
|
|
||||||||||||
