Ansvarleg redaktør:
|
|
|||||||||||||||||||||
– Vi reagerer på at SiB går ut og selger samme trening som oss, til veldig lave, dumpede priser sier Jill Jahrmann, produktdirektør i SATS Norge. Treningsleverandøren SATS har sammen med østlandsbaserte Elixia klaget Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) inn til næringsdepartementet og videre til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Bakgrunnen for klagen er at SATS mener SiB tilstreber seg ikke-studerende kunder ved å dumpe seg inn i markedet. SATS mener SiB har et urettsmessig konkurransefortrinn fordi de mottar statsstøtte og spillemidler til driften av treningssentrene. PRINSIPIELT I følge Jahrmann er ikke konkurransesituasjonen i Bergen enestående. – Vi valgte å klage inn Bergen, fordi det er det klareste eksempelet, men vi ser også tendenser i Oslo og andre byer. Jahrmann håper en avklaring i Bergen vil skape presidens for resten av landet. – Det er fint med treningssenter for studenter, men vi håper på en opprydding, slik at statsstøttede organisasjoner holder på med det de skal, sier Jahrmann, som hevder at hun ikke er ute etter studentene. – Det går ut på å skille mellom ulike typer virksomhet opp mot konkurransereglene, sier hun. SiB-direktør Egil Pedersen er av enn helt annen oppfatning enn SATS – Vi mener dette er litt hysterisk av SATS, sier Pedersen. Hun tror den nordiske giganten er snurt over å miste studenter. Han er irritert over at SATS henger seg opp i de få eksterne kundene SiB har. Pedersen vedgår at de i starten av sin idrettssatsing hadde lave priser til eksterne kunder, for å posisjonere seg i markedet, men viser til at prisen nå er 3.200 kroner i året for ikke-studenter. Tall Studvest har hentet inn, viser likevel at SiB ligger omlag 2.500 kroner under SATS per år. – Vi er først og fremst til for studentene, derfor har vi satt et øvre tak på åtte prosent ikkestudenter. I dag mener jeg vi ligger på mellom fem og seks prosent, sier Pedersen. Han hevder SiB fikk klarsignal både fra departementet og Konkurransetilsynet da de åpnet tre av sentrene for ikke-studenter. Pedersen legger likevel ikke skjul på at eksterne som trener gir SiB ekstra mynt i kassen. – Det har gitt et bidrag til driften, men behovet disse kundene har blitt mindre. Pengene vi tjener på eksterne kommer dessuten studentene til gode, mener Pedersen. Han mener de ikke subsidierer eksterne ikke-studenter. ENORM PRISFORSKJELL – Prisforskjellen synes å være for stor, sier Kenneth Fjell. Han er førsteamanuensis ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved Norges Handelshøyskole. Fjell mener de store prisforskjellene må bety at SiB har veldig lave merkostnader på ikke-studentene. Det kan enten bety at de har ledig kapasitet, eller at driften på ulikt vis er subsidiert. – Spørsmålet er kostnadene SiB kunne spart ved å eliminere de eksterne brukerne. Det er et generelt problem med gråsoner i regelverkene mellom private og offentlige foretak. Hvis det er slik at SiB subsidierer treningstilbud for ikke-studenter, vil det være i strid med konkurranselovens § 3.10, om inngrep mot konkurranseskadelig atferd. Fjell er usikker på hvorvidt myndigheten ønsker å gripe inn mot SiB. – Jeg kjenner til en lignende sak fra 1999. Da anbefalte
Konkurransetilsynet inngrep mot en kommune i Nordland. Dette ble anket til departementet, som opphevet vedtaket. Han tror departementet kan komme til å se mellom fingrene av allmenne helsetilsyn, under påskudd at det skal være rimelig å trene. Næringsdepartementet har sendt saken over til utdannings- og forskningsdepartementet, som SiB sorterer under. – Vi har sendt brev til ESA, som nå har saken til behandling, sier avdelingsdirektør i universitets- og høgskoleavdelingen, Bjørn T. Kjellemo.
28.01.04 |
|
|
|
|
||||||||||||||||||
