Ansvarleg redaktør:
|
|
|||||||||||||||
Katrine Græsdal og Ingvild Bjelland er to av de HF-studentene som hadde tenkt å stemme, men ikke la noen seddel i urna. – Det føltes meningsløst. Jeg kjente ingen av de seks navnene på lista og hadde ingen anelse om hva de stod for, forteller de to jentene. Torsdag 15. januar var det valg på studentrepresentanter til HF-fakultetets styre. Velgerne ble presentert for en stemmeseddel med kun kandidatenes navn. Slik er praksisen ved personvalg på de fleste av Universitetet i Bergens fakulteter, og slik er også minstekravet i Universitetets regelverk. Av 4146 stemmeberettigede var det bare 36 som stemte. – Like tragisk er det at studenter som har tenkt å stemme, ikke stemmer fordi de ikke får informasjon om kandidatene, sier Molde, som har vært med på å arrangere flere studentrådsvalg tidligere. Hun etterlyser mer informasjon til velgerne. VIL HA BASIS-INFO – Allmøter og svære kampanjer er nok urealistisk. Det er ingen tradisjon for at kandidatene driver valgkamp ved slike personvalg. Men en brosjyre, plakat eller et ark med opplysninger om kandidatenes alder, fagtilhørighet, erfaring og hjertesaker må det vel gå an å få distribuert til studentene i forbindelse med valget, synes hun. Molde mener fakultetene må gi valgstyrene ansvar for og midler til at kandidatene skaffer velgerne slik informasjon Jan Oskar Engene er førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk. Han er enig i at mer informasjon sannsynligvis ville fått opp valgdeltakelsen. – Men slik informasjon er det ikke valgstyrets oppgave å skaffe. Hvis noen kaster stemmeseddelen i bosset i stedet for urna, så er det kandidatene som har gjort en dårlig jobb, mener han. VAR ENESTE KANDIDAT Ved mange UiB-valg har kandidatene likevel ikke noe påtrengende behov for å skaffe velgerne informasjon. For det er ofte flere plasser å fylle enn det er nominerte kandidater. Slik var det også på fakultetsvalget på HF. Ni hoved- og varaverv skulle besettes og det var bare seks kandidater. – Hadde jeg ikke fått nominert noen andre kjente fra Institutt for engelsk, så ville jeg ha vært den eneste kandidaten, røper nyvalgte Gard Jenset. Han poengterer at en bare trenger tre underskrifter for å bli nominert. At fem av seks kandidater var fra samme institutt er heller ikke optimalt for valgoppslutningen. – Når kandidatene er fra ulike institutter vil selvsagt flere av velgerne finne noen de kan tenke seg å stemme på, mener Ann-Kristin Molde. – Kanskje vi må la oss inspirere av visse
land med høy analfabetisme, som bruker bilde av
kandidatene på stemmesedlene, humrer førsteamansuensis
Engene.
28.01.04
|
|
|
|
|
||||||||||||
