Plagsom visdom
Du får en grønn duk over ansiktet med en
åpning over gapet ditt. Mens du klamrer deg til tannlegestolen
blir du bedøvet. Tunga blir nummen. Og så setter
han i gang. Om litt kan det høres knak og brak, og
når bedøvelsen går ut blir Paralgin forte
en kjær venn.
Det er visdomstenner og trekkingen av disse jeg prater
om. For enkelte, inkludert meg selv, kan inngrepet være
en svært ubehagelig affære. Noen mener at de
med defekte visdomstenner mangler livets rett fra naturens
side. I det lange løp ville han eller hun med en
velutrustet tanngard klare seg best. Men steinalderen er
et tilbakelagt stadium. Pasta og fiskeboller setter ikke
tennene på de største utfordringene, og det
moderne mennesket har null behov for visdomstenner. Det
lureste er derfor å røske ondskapen ut før
de steller i stand betennelse og smerte. Såfremt du
ikke er blant de få med et perfekt og komplett tannsett.
Etter at mine visdomstenner tittet fram for noen år
siden har de blitt stående litt på halv tolv.
Jeg trakk de to første i januar. Dr. Bjørn
mente jeg var et ille tilfelle. Han strevde lenge før
begge to var ute. Deretter la han den ene tannen i hånden
sin, og kunne lese mitt liv som en åpen bok.
– Du brukte piller mot kviser da du var yngre? Dr.
Bjørn smilte til meg over brillekanten.
– Ja, det ække fritt for det, doktor, presset
jeg fram innimellom spytting av blod.
Han hadde streifet et ømt kapittel fra tenåringsdagene.
Jeg var forsvarsløs mot hans viten. Senere den dagen
slo det meg at slike avsløringer må være
bakgrunnen for det ellers så misvisende navnet «visdomstann».
På nytt står jeg overfor smertehelvetet. De
to siste visdomstennene skal ut. Jeg har bestilt time i
morgen. I barndommen kunne jeg triumfere med en tier fra
tannfeen ved slike anledninger. Slik er det ikke lenger.
I stedet vil jeg motta en regning på drøyt
to tusen kroner. Kanskje jeg skal droppe det? I dag var
det en som sa til meg:
– Ta en valium eller lytt til musikk mens du ligger
der! Sikkert velkjente triks for rundt 200.000 nordmenn
som lider av tannlegeskrekk. Ikke det at jeg er en av dem.
Tro meg. Men jeg har mest lyst til å avbestille det
hele.
