SJEFSSPIRA. Han gjør den samme jobben som Kristin Clemet gjorde i 1980, ukesjef Hans Jørgen Mørland.

– Prestasjonsangsten er det verste.

Ukesjef Hans Jørgen Mørland forteller om kvalene ved å være ansvarlig for Vestlandets nest største kulturfestival.

– Jeg er redd for at folk ikke skal syns at det vi gjør er bra nok. Kanskje spesielt blant de frivillige, de jobber sinnsykt mye, og jeg vil veldig gjerne at de er fornøyde når alt er over.

Forhåpentligvis er prestasjonsangsten også med på å gjøre Uken bedre.

– Det skjerper deg å være livredd for å glemme ting, smiler han.

– REVY MED BRODD

Til tross for at Uken nærmer seg med stormskritt virker ikke Hans Jørgen spesielt stresset, bare veldig opptatt av at ting skal gå bra.

– Mye står og faller på revyen. Tidligere erfaring viser at når den får god kritikk, blir Uken en suksess, også økonomisk.

For kommende siviløkonomer må et økonomisk overskudd etter Uken være det ulitmate bevis på at pensum i bedriftregnskap og investering sitter. Slikt krever jobbing i alle ledd.

– Jeg tror vi har en historisk bra revy i år, sier han, selvfølgelig entusiastisk.

– Den har masse brodd og er ganske annerledes enn hva man forventer seg fra NHH.

Når Hans Jørgen snakker om ukearrangementene er han i sitt ess. Det formelig fosser ut av munnen hans om konsertprogram, revy, barnedager, eldredager, stafetter, naboarrangementer og gud vet hva. Ingen tvil om at han har kontroll.

– Jeg prøver å ha oversikt over hva som skjer i de ulike gruppene. Ting går nok bra.

LEDERSPIRE

– Det beste med Uken er felleskapsfølelsen, forteller Hans Jørgen.

Det kommer ofte klisjer ut av ukesjefens munn, og han vet det selv. Mye av det han sier har både han og tidligere ukesjefer sagt før. Og det stemmer sikkert. Om ukefamilien, stemningen vennskap, samhold og å gi tilbake til Bergen.

– Miljøet på NHH er vanligvis ganske klikkbasert. Uken er med på å løse opp i dette. Det skapes nye vennskap når folk jobber sammen, og 17 dager med fest og moro gjør sitt for et sammensveiset skolemiljø.

Selv om Hans Jørgen er opptatt av samhold og vennskap kan det likevel ikke være tvil om at jobben som ukesjef må være bortimot det beste karrieretrekket en kommende siviløkonom kan gjøre. Kristin Clemet har tidligere hatt ledervervet, og BTs oversikt om hvordan det har gått med andre ukesjefer tyder på at Hans Jørgen kan se frem til både hjørnekontor og jobb med lukrativ fallskjerm.

– Det er klart jeg har lyst til å lede, ellers hadde jeg ikke tatt vervet. Likevel syns jeg det var vanskelig å formidle at det var ukesjef jeg ville være da vi la styrekabalen.

Janteloven finnes altså på Handelshøyskolen også.

Penger er ikke alt, og før lysende fremtid er nåtid, mottar ukesjefen sin lønn i form av klapp på skulderen.

– Det føles som en utrolig meningsfylt jobb når jeg får entusiastiske mailer fra fUkensjonærene om at de gleder seg til Uken.

FELLES STUDENTERUKE

Hans Jørgen kan sin ukehistorie på rams. Fra fordums dager da NHH lå på høyden og universitets- og høyskolestudentene var perlevenner og arrangerte studenteruken sammen. I 1972 tok EU-kampen knekken på det lystige samarbeidet, og Uken lå død frem til 1980, da Kristin Clemet, som den gang var ukesjef, dro det hele i gang igjen. Men isfronten mellom studentene på NHH og UiB var allerede skapt, og universitetsstudentene ville ikke være med. Derfor har Uken de siste 24 årene vært NHH-studentene sin greie.

– Ideelt sett skulle vi hatt en felles studentuke for alle studentene i Bergen. Men dessverre ser det ikke ut til at forutsetningene for samarbeid er til stede.

For å gjøre båndene mellom studentgruppene tettere foregikk flere av arrangementene under Uken ’96 på Kvarteret. Samarbeidet fungerte dårlig, og etter dette har Uken igjen blitt NHH-basert.

– IKKE KAMERADERI

Som ukesjef koordinerer Hans Jørgen et styre på åtte personer og er moralsk leder for de 850 frivillige.

En del av fUkensjonærene, som de frivillige kalles, har han også vært med på å velge ut selv.

NHH er relativt liten og klikkbasert, og ikke alle er like fornøyd med ansettelsene. Kritiske røster har snakket om kameraderi, at de attraktive gruppelederjobbene har gått til venner og Svæverister (medlemmer i mannskoret Svæveru, red. anm.).

– Vi var veldig bevisst på problemet når vi ansatte gruppeledere. Holdningen vår er at det er enklere å ha et semiproft samarbeidsforhold med folk du i utgangspunktet ikke er venner med. Det har derfor vært viktig for oss at den som ledet intervjuet ikke skulle kjenne jobbsøkeren godt. Vi ville ha rett person til rett jobb, forklarer han.

Å være rettferdig er ikke den eneste utfordringen.

– Det er uvant at folk er avhengige av meg. I studenthverdagen er jeg vant til å bare tenke på meg selv, og det føles litt spesielt å snakke på vegne av flere enn seg selv. Jeg vil ikke svikte de som har gitt meg tillit.

KJENDISLIV

Ukesjefstillingen gir også en viss kjendisstatus på NHH. Der, som andre steder, øker tiltrekningskraften på det motsatte i takt med posisjon, og oppmerksomheten rundt egen person endres.

– Det er klart det er en forandring. Men jeg merker det egentlig mest på samtaleemnene. Det blir nesten bare UKEsnakk.

Etter halvannet år i sjefstolen er han fortsatt ikke lei.

– Jeg blir selvfølgelig litt matt når ting ikke går vår vei, men lei er jeg ikke. Dessuten har vi utviklet en god dose selvironi etter som ting har gått galt, ler han.

Så får vi håpe da, at det om 18 dager konkluderes med at prestasjonsangsten var ubegrunnet.

Tekst: SILJE RØRTVEIT MUNDAL / siljem@studvest.no
Foto: HÅKON EIKESDAL / hakon@studvest.no

tilbake til toppen