Befriende hjemmerunker

Du er moderne. Dette betyr jo at du er frigjort, ikke sant. For ukebladene du leser forteller deg ikke annet.

I Lars Ramslies siste roman Fatso står hovedperson Rino Hansen i køen på Mega og skuer drømmende på kassadama Cathrine.

Cathrine er moderne. Moderne betyr frigjort.

Frigjort betyr at hun puler. Hele tiden.

Men Rino puler ikke. Rino er en av tidsåndens største tapere. Han er tjukk, han er ensom og han runker mens han drømmer om alle orgiene han aldri får være med på. Trettifireåringen ønsker å oppleve kjærlighet, men han føler seg så mistilpass, så mislykket og så veldig, veldig unormal.

Allikevel finnes det mange Rino Hansen’er i norsk kulturliv. I forrige måneds utgave av Natt og Dag klager musikkjournalist og idol-dommer Thomas Strzelecki over alle «desillusjonerte unge mennesker med kassegitar som ikke får pult». Samtidsmusikken preges altså av seksuelt fortvilte ungdommers unisone klagesang. Det er liksom noe tidstypisk over den ensomme misantropiske outsideren med utilfredsstilte seksualdrifter. Men det er ikke slik vi skal være.

For vi skal være så frigjorte og forelsket, vi skal finne noen å elske og elske med, vi skal utfordre og eksperimentere og vi skal snakke åpent og naturlig om ting våre foreldre knapt turte tenke på. Det er dette man kaller suksess. Det motsatte er Rino.

I følge hovedfagsstudent i sosiologi, Ingunn Hegstad Ottersen, skrives det stadig mer om sex i norske ukeblader.

I sin hovedfagsoppgave undersøkte Ottersen to årganger av ukebladet Det Nye fra 1991 og 2001, og fant ut at antallet reportasjer om sex og kjærlighet var mer enn fordoblet i løpet av disse ti årene.

Forskjellene mellom 1991 og 2001 er også tematiske. Ikke bare blir smalere sex-temaer stadig viktigere, men fokuset er også rettet mot det å være singel. I dag kan også singellivet være et gode. Enslighet er både uforpliktende og utfordrende. I dagens Norge har vi rett og slett sluppet fri.

Men har denne fordoblingen av intimitetsstoff noen betydning for oss? Påvirker det vår hverdag? Ja.
For det er forskjell på å være enslig og å være ensom.

Man puler ikke nødvendigvis mer av å prate om det, vi får ikke flere kjærester av å lese kjærlighetshistorier og vi blir ikke nødvendigvis noe mer eksperimentelle av å lese om alle fetisjene som praktiseres der ute. Det vi snarere gjør er å skape et skyhøyt forventningspress. Vi endrer normalitetsbegrepet. Vi lager Rinoer, og kanskje Ritaer, som føler seg mislykket i en verden som har bedratt dem.

For Rinos misere uttrykker en samfunnstrend. Det er ikke Rino selv som er problemet, men snarere Rinos hode og alle mindreverdighetskompleksene som fyller det.

Så selv om idol-Strzelecki er lei av alle som ikke er lykkelige, moderne og frigjorte, tror jeg disse desillusjonerte unge menneskene spiller en stadig viktigere rolle.

Hvem skal ellers fortelle morgendagens Rino at han ikke er så unormal.

Studvest
følger saken:

Kvalitets-
reformen

Siste artikkel:
20. august 2003
Antall artikler: 36

Lånekassen

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 11