Den skammelige volden

Mange av dine medstudiner blir utsatt for vold. – Vi har jevnlig befatning med kvinnelige voldsofre, sier Frode Andreassen ved Studentens Psykiske Helsetjeneste.

Tekst: ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN iselin@studvest.no
Foto: CHRISTINE ERLBECK christine@studvest.no

– Vi møter studenter som har blitt utsatt for både fysisk og psykisk vold, oftest i nære relasjoner der overgriperen er partner eller ex-partner, forteller Andreassen.

I tillegg møter de studenter som har blitt utsatt for overfall, voldtekter og voldtektsforsøk.

Andeassen sier at det er høyere terskel for å ta kontakt med hjelpeapparatene når volden har skjedd innenfor et parforhold, enn når overgriper er ukjent.

– Folk kjenner ofte på skam og skyld, fordi slikt skal ikke skje i et parforhold. Vårt råd til kvinner som har opplevd vold, er å ta kontakt med hjelpeapparatet umiddelbart. De må også komme seg ut av de voldelig parforholdene, oppfordrer han.

VIL HA KONTROLL

– Volden er blitt mye grovere de siste årene. Det er mer bruk av stikk-og skytevåpen, sier Kari Sirevåg ved Krisesenteret i Bergen.

I løpet av 2003 bodde 130 kvinner fra alle sosiale bakgrunner på senteret. De fleste var i alderen 21-35 år. 21 av kvinnene var under utdanning.

Overgriperne representerer hele det sosiale spekteret, fra de som er lavest på det rangstigen til professorer.

– Du ville blitt sjokkert om du visste hvilken navn vi sitter på. Den typen menn som mishandler finnes overalt og har eksistert i alle år. De vil ha kontroll over kvinner, sier hun.

REDDE

– Menn slår fordi selvbildet blir truet. Volden blir en måte å bøte på skrapene i selvbildet, sier kjønnsforsker Kjell Soleim ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiB.

Menns vold kan forklares med at de er redde for å miste sin identitet og det de har vært trygge på. De føler at de mister kontroll, og da kan vold bli siste alternativ.

– Folk har ulike voldsterskler, men når en mann tyr til vold, sitter han gjerne fast i forestillingen om at menn bør ha siste ordet, sier Soleim.

– STORE MØRKETALL

Også politioverbetjent Morten Ørn ved Bergen politistasjon sier at volden er blitt grovere de siste årene.

– 35 prosent av ofrene i voldsanmeldesene vi får inn er kvinner. Jeg vil anta at i sikkert halvparten av sakene er partneren overgriper, mener Ørn.

Det ble anmeldt 77 voldtekter i Hordaland i fjor, samt sju voldtektsforsøk. De aller fleste ofrene hadde en relasjon til overgriperen på forhånd.

Ørn understreker at mørketallene i disse typene saker er veldig store, og svinger veldig i forhold til voldsfokusering i media.

Stopp volden

	SLIPPER UNNA. Det er få voldtektsmenn som blir dømt i Norge. Det vil Elisabeth Blakely i kvinnegruppen til Amnesty UiB gjøre noe med.

– Vold mot kvinner er et skjult problem i Norge i dag, sier Elisabeth Blakely, leder i kvinnegruppa til Amnesty International på UiB.

5. mars gikk startskuddet for Amnesty International sin verdensomspennende kampanje Stopp Vold Mot Kvinner. På kvinnedagen 8. mars hadde Amnesty UiB flere arrangementer for å sette fokus på temaet.

Amnestys kampanje i Norge retter seg mot å få inkorporert FNs Kvinnekonvensjon i norsk lovverk, og å bedre rettssikkerheten for voldtektsofre. Norge har fått klager fra FNs kvinnekomité på den høye henleggelsesprosenten i voldtektsanmeldelser. Med 80 prosent henleggelser ligger vi høyest i Europa.

Internasjonalt retter kampanjen seg blant annet mot vold som skjer i ly av krig og konflikter, for eksempel at voldtekt systematisk brukes som maktmiddel i krig.

– Vi ønsker at staten skal straffe vold mot kvinner på lik linje med annen vold, sier Blakely.

Bare Bangladesh, Sverige og USA har lover som eksplisitt slår fast at vold mot kvinner er kriminelt.

Studvest
følger saken:

Kvalitets-
reformen

Siste artikkel:
20. august 2003
Antall artikler: 36

Lånekassen

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 11